For det kinesiske internettselskapet, se Alibaba Group

Ali Baba (علي بابا, ʿAlī Bābā) er en eventyrfigur fra eventyrsamlingen Tusen og en natt i fortellingen «Ali Baba og de 40 røverne» (علي بابا والأربعون لصا). I Antti Aarne og Stith Thompsons eventyrkatalog, AT-katalogen er eventyret typologisert som ATh 676.[1] Denne fortellingen er inkludert i mange versjoner av Tusen og en natt, som den ble lagt til av franskmannen Antoine Galland på 1700-tallet. Den er blitt et av de mest kjente eventyrene i Tusen og en natt, og er blitt videreformidlet og gjenfortalt i mange utgaver, særskilt for barn hvor de opprinnelig mer brutale og erotiske aspektene er blitt utelatt. Ali Baba er også hovedpersonen i operaer av Luigi Cherubini (med urpremiere 22. juli 1833) og av Giovanni Bottesini (med urpremiere i London 18. januar 1871).

Eventyrfiguren Ali Baba illustrert av Maxfield Parrish 1909.

I eventyret er Ali Baba en fattig vedhugger som oppdager hemmeligheten til en stor grotte tilhørende 40 røvere. For å åpne porten til grotten må de si «Sesam, åpne!», for å stenge må de si «Sesam, steng!». Han kommer seg dermed inn i grotten og stjeler de store rikdommene som var skjult der. Røverhøvdingen forsøker å få tak i Ali Baba for å drepe ham, men blir alltid overlistet av Morgiana, Ali Babas slavinne. Til slutt dreper hun både høvdingen og hans menn. Ali Baba lar slavekvinnen gifte seg med sin sønn og beholder hemmeligheten om rikdommene.

Teksthistorie rediger

Fortellingen ble lagt til eventyrsamlingen Tusen og en natt av en av dens europeiske oversettere, Antoine Galland, en fransk orientalist, som kalte sin utgivelse for Les Mille et Une Nuits (1704–1717). Eventyret om Ali Baba er ett av de eventyrene som ikke finnes i arabiske manuskripter, Galland fikk antagelig høre eventyret muntlig fra Hanna Diab, en maronittisk kristen i Aleppo i dagens Syria, som Galland ble kjent med i 1709.[2] Den første kjente teksten til fortellingen er Gallands franske versjon. Gallands oversettelse av Tusen og en natt ble møtt med stor entusiasme og ble snart oversatt til en rekke europeiske språk. Den engelske oversetter Richard F. Burton inkluderte eventyret om Ali Baba i et tilleggsbind framfor i hovedsamlingen, utgitt som The Book of the Thousand Nights and a Night, og trodde at dens opprinnelse var en gresk-kypriot.[3][4]

Den amerikanske orientalist Duncan Black MacDonald oppdaget et arabiskspråklig manuskript av eventyret om Ali Baba i biblioteket Bodleian Library,[5] men dette manuskriptet ble senere avslørt som en forfalskning.[6]

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Aarne thompson» Arkivert 30. juni 2013 hos Wayback Machine., Verhalenbank.nl.
  2. ^ Irvin, Robert (2009): The Arabian Nights, A Companion, London.
  3. ^ Burton, R. F. (1885): Supplemental Nights to the Book of the Thousand Nights and a Night with Notes Anthropological and Explanatory. III, fasc. 2. s. 369. (n.)
  4. ^ The Arabian Nights translated by Richard Francis Burton, nedlastbar som PDF
  5. ^ MacDonald, Duncan Black (April 1910): «'Ali Baba and the forty thieves' in Arabic from a Bodleian MS» i: Journal of the Royal Asiatic Society, s. 327–386.
  6. ^ Mahdi, Muhsin (1994): «Galland's Successors (chapter 2)» i: The Thousand and One Nights: From the Earliest Known Sources, Part 3, «Introduction and Indexes».

Eksterne lenker rediger