Alger-avtalen ble signert den 6. mars 1975 i Algerie av sjah Muhammed Reza Pahlavi for Iran og visepresident og viseformannen i det revolusjonære kommandorådet Saddam Hussein for Irak. Den fastla den omstridte grensen mellom Iran og Irak ved Shatt al-Arab. Avtaleteksten sier at denne avtalen skulle anses som endelig fastsettelse på grensen, men freden varte ikke lenge. Bare fem år senere begynte Iran–Irak-krigen over det som de to nasjonene hadde blitt enige om, Shatt al-Arab.

Fra venstre: Muhammed Reza Pahlavi, Houari Boumédiène og Saddam Hussein.

For de kurdiske opprørerne i Irak var denne avtalen en katastrofe. All utenlandsk støtte de hadde fått gjennom Iran opphørte med øyeblikkelig virkning. I løpet av få uker var de kurdiske peshmerga-styrkene nedkjempet. Opprørslederen Mustafa Barzani og hans menn måtte gi fra seg sine våpen for å bli akseptert som flyktninger. Barzani døde på et sjukehus i USA to år seinere. Dog var heller ikke det kurdiske spørsmålet endelig avsluttet gjennom Alger-avtalen. Under krigen mellom Iran og Irak tok nye peshmergas opp kampen mot de arabiske okkupantene.