Wikipedia

Alfred de Musset

fransk forfatter (1810-1857)

Alfred de Musset (1810–1857) var en fransk forfatter, poet og dramatiker. Han regnes for å være en av de fremste blant de franske romantikerne. Sammen med sin poesi er han kjent for å ha skrevet den selvbiografiske La Confession d'un enfant du siècle («Bekjennelser av et barn i århundret») i 1836.[19]

Alfred de Musset
FødtLouis-Charles-Alfred de Musset-Pathay
11. des. 1810[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[2][5][6][7]
Død2. mai 1857[1][2][8][3]Rediger på Wikidata (46 år)
Paris[2][5][6][7]
BeskjeftigelseSkribent,[9][10][11] lyriker,[12][13][10] dramatiker,[10] romanforfatter, bibliotekar, sjakkomponist
Embete
  • Stol nr. 10 i Académie française (1852–1857) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Henri IV
Partner(e)
6 oppføringer
George Sand
Caroline Jaubert
Rachel Félix
Louise Rosalie Allan-Despréaux
Louise Colet
Aimée d'Alton
FarVictor Donatien de Musset-Pathay
SøskenPaul de Musset
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise[14][15][7]
Grave of Alfred de Musset
MorsmålFransk
SpråkFransk[16][17]
Medlem avAcadémie française (1852–1857) (erstatter: Emmanuel Dupaty, erstattet av: Victor de Laprade)[18]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1845–)
Concours général (1827)
Prix Maillé-Latour-Landry (1848)
PeriodeRomantikken
Debuterte1826
Aktive år1826–
Notable verkThe Moods of Marianne
IMDbIMDb
Signatur
Alfred de Mussets signatur
Alfred de Musset på Commons

Liv og virke rediger

Musset vokste opp i Paris som sønn av velbeslåtte adelige foreldre. Etter at han hadde tatt artium med glans startet han å studere jus og deretter medisin. Han var umotivert og opptrådte som en levemann og en bråmoden dikter, som fra 1828 vanket i Victor Hugos litterære krets «Cénacle».

Allerede i 1830 kom diktsamlingen Contes d'Espagne et d'Italie («Spanske og italienske fortellinger») i en formfullendt romantisk stil, full av eksalterte følelser. Etter at faren døde i en stor tyfusepidemi i 1832 besluttet han seg for å leve som forfatter, noe arven gjorde mulig.

I 1833 ble han kjent med den seks år eldre romanforfatteren George Sand og hadde et heftig, men kortvarig kjærlighetsforhold med henne. Forholdet tok slutt på en reise til Italia vinteren 1833/34: da han ble syk i Venezia. Fortellingen om den berømte kjærlighetsaffæren med George Sand, som varte 1833-1835, er fortalt fra hans synspunkt i den selvbiografiske romanen, La Confession d'un enfant du siècle, og fra hennes synspunkt i Elle et lui. Den dype krisen som dette utløste hos Musset inspirerte ham til å skrive dikt fylt med typisk romantisk «weltschmerz», utgitt samlet i 1835 og 1837 som Nuits («Netter»).

Musset skrev et teaterstykke allerede i 1830, som han etter fiaskoen med det første oppførte stykket La Nuit vénétienne («Den venetianske natten») planla bare for lesing, og publiserte i samlebind.

Hans mest kjente stykker er Les caprices de Marianne («Mariannes luner», 1833), Fantasio (1834), On ne badine pas avec l'amour («Man spøker ikke med kjærligheten», 1834) og Lorenzaccio (1833/34). Disse stykkene oppføres av og til fremdeles.

I tillegg til de tallrike teaterstykkene og lyrikken skrev Musset en rekke fortellinger. I 1838 fikk han en beskjeden, men lite tidskrevende bibliotekarstilling som sikret ham en grunninntekt.

1830-årene var Mussets store tid, allerede i 1840-årene forårsaket alvorlig sykdom og hyppige depresjoner at han skrev lite og flyktet inn i kjærlighetsaffærer og alkoholmisbruk, som igjen forverret helsetilstanden. Likevel mottok han Légion d'honneur og opplevde en svært vellykket oppføring av stykket Un Caprice i 1847. I 1852 ble han valgt inn i Académie française etter to forgjeves forsøk i 1848 og 1850. Det hjalp sikkert at han støttet Louis-Napoléon Bonapartes nye regime

Mussets dramatikk står seg fortsatt. Etter fiaskoen med det første stykket skrev han ikke lengre i henhold til den fremherskende romantiske teaterdoktrinen, men etter egne klassisistiske forestillinger. Disse viste seg å være mer fremtidsrettet enn stykkene til hans mer suksessrike samtidige konkurrent, Victor Hugo, som knapt spilles lengre.

Bibliografi rediger

 
Mussets Grav, byste av Jean-Auguste Barre (Père Lachaise)
Poesi
  • Contes d'Espagne et d'Italie, 1829
  • Un Spectacle dans un fauteuil, 1832
  • Poésies complètes, 1840
  • Poésies nouvelles, 1850
  • Les Nuits (Nuits de mai, d'août, d'octobre, de décembre), 1835–1837
  • Œuvres posthumes, 1860
Drama
  • La Nuit vénitienne, 1830; mislykket, fra dette tidspunkt og fram til 1847 ble hans drama utgitt, men ikke framført
  • André del Sarto, 1833
  • Les Caprices de Marianne, 1833
  • Lorenzaccio, 1833
  • Fantasio, 1834
  • On ne badine pas avec l'amour, 1834
  • La Quenouille de Barberine, 1835
  • Le Chandelier, 1835
  • Il ne faut jurer de rien, 1836
  • Un Caprice, 1837; første gang framført i 1847, og ble en stor suksess, noe som førte til at andre av hans stykker ble satt opp
  • Il faut qu'une porte soit ouverte ou fermée, 1845
  • On ne saurait penser à tout, 1849
  • Carmosine, 1850
  • Bettine, 1851
  • L'Âne et le Ruisseau, 1855
Romaner
  • La Confession d'un enfant du siècle, 1836.
  • Histoire d'un merle blanc, 1842.

Filmer rediger

Litteratur rediger

Franskspråklig
  • Musset, Paul de (1877): Biographie d'Alfred de Musset, Paris, Lemerre, [tome XI de l'édition des œuvres complètes publiée par Lemerre]
  • Soupault, Philippe (1957): Alfred de Musset, Paris, Seghers
  • Schwarz, Henry Stanley (1931): Alfred de Musset : dramatiste, conteur, poète, New York, Prentice-Hall
  • Thomasseau, Jean-Marie (1986): Alfred de Musset, Lorenzaccio, Paris, Presses Universitaires de France
  • Toesca, Maurice (1970): Alfred de Musset ou l'amour de la mort, Paris, Hachette
  • Tieghem, Philippe Van (1969): Musset, Paris, Hatier
Tyskspråklig
  • Bahner, Werner (1960): Alfred de Mussets Werk. Eine Verneinung der bürgerlichen Lebensform seiner Zeit. Halle an der Saale: Verl. Sprache u. Literatur.
  • Fabig, Angelika (1976): Kunst und Künstler im Werk Alfred de Mussets. Heidelberg: Winter. (= Studia Romanica; 28) ISBN 3-533-02509-8
  • Guthmüller, Bodo (1973): Die Rezeption Mussets im Second Empire. Frankfurt am Main: Athenäum. ISBN 3-7610-0217-3
  • Kramer, Karin (1973): Alfred de Mussets Stellung zur Romantik. Göppingen: Kümmerle. (= Göppinger akademische Beiträge; 74) ISBN 3-87452-198-2

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-de-Musset, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118585940, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 16141, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10307, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мюссе Альфред де, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c La sculpture dans les cimetières de Paris, 1897, side(r) 106[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ RKDartists, «Alfred de Musset», RKD kunstner-ID 58616[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  10. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/16141; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 16141.
  11. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  12. ^ Henry Jouin (1897). «La sculpture dans les cimetières de Paris». Nouvelles archives de l’art français. 3e série, tome 13: 103–348. Wikidata Q13418328. 
  13. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10307, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  14. ^ Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, side(r) 584[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 260[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119172903; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119172903.
  17. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 28303971, Wikidata Q16744133 
  18. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID alfred-de-musset, besøkt 31. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Tuohey, Robert T. (2006): «Chessville - Alfred de Musset: Romantic Player» Arkivert 23. oktober 2007 hos Wayback Machine., Chessville.com

Eksterne lenker rediger

  (en) Wikiquote: Alfred de Musset – sitater
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alfred_de_Musset&oldid=23459465»