Alfred Kleinermeilert

Alfred Kleinermeilert (født 31. mars 1928 i Müsch i Rhinlandet i Tyskland; død 22. oktober 2023 i Trier)[3][4] var en tysk katolsk geistlig og hjelpebiskop i bispedømmet Trier fra 1968 til 2003.

Alfred Kleinermeilert
Født31. mars 1928Rediger på Wikidata
Müsch[1]
Død22. okt. 2023[2]Rediger på Wikidata (95 år)
Trier
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1953–), katolsk biskop (1968–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetTyskland

Biskop Alferd Kleinermeilert, 90 år.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Alfred Kleinermeilert ble trukket inn i en luftvernenhet i Hochheim am Main under Andre verdenskrig i januar 1944 som en femten år gammel studentsoldat og Luftwaffehjelper. Etter fire uker med grunntrening ble han utplassert for å beskytte Mainz-Finthen flyplass, hvor enheter av Nachtgeschwaderskvadron 5 var stasjonert. I mars 1945 trakk luftvernenheten seg tilbake til Taunus og ble oppløst ved slutten av krigen.

Kleinermeilert ville da reise til Müsch med tre klassekamerater, men endte opp som krigsfange og i en amerikansk fangeleir i Trier. Etter noen uker ble han overført til Frankrike for å gjøre leirarbeid. På grunn av sine engelskkunnskaper ble han en ordensmann i leirens offisersmesse. I begynnelsen av mars 1946 ble han løslatt fra fangenskap. Tilbake i hjemlandet ble Kleinermeilert uteksaminert fra gymnasiet i 1947.[5]

I 1947 og 1948 studerte han teologi og filosofi ved Triers teologiske fakultet og bodde på presteseminaret der. Fra 1948 til 1954 studerte han ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma.

Prest rediger

Den 10. oktober 1953 ble han ordinert til prest i Roma av kardinal generalvikar Clemente Micara.

Fra 1954 til 1957 var han kapellan i St. Eligius menighet i Burbach, deretter religionslærer ved guttegymnasiet i Merzig til 1959. Fra 1959 til 1963 fortsatte han teologistudiene i Trier og tok teologisk doktorgrad. I 1963 ble han direktør for det biskoppelige konvikt i Linz am Rhein. Han innehadde dette embetet til han ble utnevnt til biskop.

Hjelpebiskop i Trier rediger

Pave Paul VI utnevnte ham til titulærbiskop av Pausulae og hjelpebiskop i Trier den 3. mai 1968. Den 11. juni 1968 ble han bispeviet av biskop Bernhard Stein av Trier. Medkonsekratorer var hjelpebiskopen av Trier, Carl Schmidt, og erkebiskopen av Luxembourg, Jean Hengen.

I 1975 ble Kleinermeilert utnevnt til katedralkapitlet og i 1998 ble han katedraldekan. Hans plikter omfattet visitasjonsdistriktet Trier, som han ledet som biskoppelig vikar. Han var formann for bispedømmekommisjonen for økumeniske spørsmål, medlem av Verdenskirkekommisjonen og dens underkommisjon for Latin-Amerika (spesielt Adveniat) og medlem av den økumeniske kommisjon i den tyske bispekonferansen. Han var medkonsekrator ved bispeordinasjonene til Friedrich Wetter og Felix Genn.

Den 1. april 2003 aksepterte pave Johannes Paul II Kleinermeilerts aldersrelaterte avskjedsøknad. Han var på sin tid den lengstsittende biskopen i Tyskland.

Biskop Kleinermeilert døde 22. oktober 2023 i Trier i en alder av 95 år.[6]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ paulinus-bistumsnews.de, besøkt 27. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Abschied von Weihbischof em. Dr. Alfred Kleinermeilert (†) - 27.10.23, 16:00». www.bistum-trier.de (tysk). Besøkt 23. desember 2023. 
  4. ^ REDAKTION, TV (24. oktober 2023). «Gedenken an verstorbenen Weihbischof: Emeritierter Weihbischof Alfred Kleinermeilert gestorben». Volksfreund (tysk). Besøkt 23. desember 2023. 
  5. ^ Dieter E. Kilian (2018). Bibel Kirche Militär: Christentum und Soldatsein im Wandel der Zeit. Norderstedt: Books on Demand. «Auszug S. 150 zu Alfred Kleinermeilert» 
  6. ^ Judith Rupp (23. oktober 2023). «Glaubhafter Zeuge der Güte Gottes». paulinus-bistumsnews.de. Besøkt 23. oktober 2023. 
  7. ^ klea, lest 4. november 2023