Alfred Jodl
Alfred Josef Ferdinand Jodl, (1890–1946) var en en tysk general. Under andre verdenskrig var han sjef for den operative staben, assistent for generalfeltmarskalk Wilhelm Keitel og Adolf Hitlers rådgiver.
| Alfred Jodl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mai 1890[1][2][3][4] Würzburg[5][6] | ||
| Død | 16. okt. 1946[1][2][7][3] (56 år) Nürnberg[8][6] Nürnberg fengsel[9] Hengning | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Ektefelle | Luise Jodl | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Jernkorsets ridderkors
NSDAPs partimerke i gull Tilleggsspenne til jernkorset Anschlussmedaljen Æreskorset Såretmerket | ||
| Troskap | Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Artilleri[10] | ||
| Militær grad | Generaloberst, oberstløytnant (1932 – 1935),[10] oberst (1936),[10] artillerisjef (oktober 1938 – august 1939),[10] generalmajor (20. april 1939),[10] generaloberst (1944)[10] | ||
| Kommandoer | Oberkommando der Wehrmacht | ||
| Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig[10] | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jodl ble etter krigen dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Bakgrunn rediger
Han fikk sin utdannelse ved kadettskolen i München, hvor han begynte i 1903 og da han var uteksaminert i 1910 fikk han også abitur som kullets beste elev. Han gikk da inn i den bayerske hæren som artillerioffiser.
Første verdenskrig rediger
Under første verdenskrig var han batterioffiser på Vestfronten fra 1914 til 1916. Han ble såret to ganger. I 1917 gjorde han en kort tid tjeneste på Østfronten, før han igjen ble sendt til Vestfronten som stabsoffiser. Etter våpenstillstanden i Compiègneskogen og Tysklands nederlag forble han i militæret og gikk inn i Reichswehr.
Mellomkrigstiden rediger
I 1923 ble han kjent med Adolf Hitler. Jodl ble regelmessig forfremmet, og i 1935 var han sjef for Abteilung Landesverteidigung im Oberkommando der Wehrmacht (OKW), det vil si sjef for landvernet ved forsvarets overkommando. I opptrappingen til andre verdenskrig ble han artillerikommandant for 44. divisjon fra oktober 1938 til august 1939, i forbindelse med Anschluss, Østerrikes innlemmelse i Det tredje rike.
Andre verdenskrig rediger
Ved starten av andre verdenskrig ble Jodl sjef for den operative staben, Chef des Wehrmachtsführungsstabes. Jodl var fra da av en nøkkelperson i tyske militæroperasjoner og gav ofte råd og informasjon til Hitler. Han utgjorde sammen med Keitel og Walter Warlimont en trio av høyere offiserer som foraktet det gamle prøyssiske offiserskorpset. Han delte Keitels nesegruse beundring for Hitlers evner som militærstrateg. Bare ved en anledning, i september 1942, motsa han Hitler direkte ved å påpeke at Wilhelm List utførte sine operasjoner i Kaukasus i henhold til Hitlers egne instrukser. Dette var tilstrekkelig til at han pådro seg Førerens vrede, og i en tid vurderte faktisk Hitler å avskjedige Jodl og erstatte ham med Friedrich Paulus. Imidlertid kom Jodl og Keitel til å bli de eneste høytstående generalene som beholdt stillingene sine gjennom resten av krigen.
20. juli-attentatet rediger
Utdypende artikkel: 20. juli-attentatet
20. juli 1944 befant Jodl seg i førerhovedkvarteret i Rastenburg, da bomben gikk av under en militær konferanse med Hitler. Jodl ble selv noe mer alvorlig skadet enn Hitler. Hans tillit til egen yrkesstand fikk derimot enda større skade: Jodl ble så kraftig opprørt over attentatet mot Hitler og det store antallet tyske offiserer som medvirket, at han nektet å vedkjenne seg det tyske offiserskorpset mer. Han presterte til og med å si til Heinz Guderian at den tyske hærs generalstab burde oppløses. Heretter hadde han bare lojalitetsfølelse overfor Hitler.
Mye av Jodls tid som operasjonssjef gikk faktisk med til å forhindre at avdelinger underlagt OKW skulle overføres til Østfronten. Siden 1942 hadde ikke Østfronten tilhørt OKWs ansvarsområde, og Jodl følte følgelig ikke noe ansvar for situasjonen der, til tross for den tyske østhærens stadig svakere stilling overfor Den røde armé.
Kapitulasjonen rediger
Ved slutten av krigshandlingene i Europa signerte Jodl Tysklands betingelsesløse kapitulasjon den 7. mai 1945 i Reims, som representant for Karl Dönitz. 23. mai 1945 ble han arrestert sammen med Dönitz og Albert Speer i Flensburg. Deretter ble han internert i Mondorf («Ashcan») i Luxembourg sammen med mange andre prominente offiserer og mistenkte for krigsforbrytelser.
Nürnbergprosessen rediger
Utdypende artikkel: Nürnbergprosessen
Noen måneder senere ble Jodl ført til Nürnberg som tiltalt i Nürnbergprosessen. Likesom de andre lød tiltalen mot ham på følgende fire punkter: Forbrytelser mot freden, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og konspirasjon for å begå nevnte forbrytelser. Blant de konkrete anklagepunktene mot ham var distribusjonen av kommandoordren og kommissarordren. Under rettsprosedyrene viste han seg å ha god kjennskap til internasjonale lover, men lot ikke til å kunne anvende denne kunnskapen når det gjaldt det nasjonalsosialistiske regimets forbrytelser. Jodl ble funnet skyldig på alle punkter og dømt til døden. Den franske dommeren, Henri Donnedieu de Vabres, protesterte kraftig mot dommen, da han mente at det var et justismord når en profesjonell soldat skulle dømmes for å ha planlagt og ført krig. Selv uttalte Jodl at han mente seg uskyldig «foran Gud, historien og [sitt] folk».[11]
Han bad om at henrettelsen skulle skje ved skyting, men hans ønske ble avslått i likhet med de andres. Jodl ble hengt den 16. oktober 1946. Hans siste ord var «Mine hilsener til deg, mitt Tyskland». Han gikk dermed i døden uten å ha gitt noen ytre erkjennelse av å ha begått forbrytelser. I stedet oppfattet han seg som et offer i en tragedie.
Forsøk på rehabilitering rediger
Den [å28. februar 1953 ble Jodl posthumt rehabilitert av München Hauptspruchkammer, en tysk domstol,[11] med bakgrunn i Donnedieus innvendinger mot dommen. Hans formue, som hadde blitt konfiskert i 1946, ble returnert til hans enke. Kjennelsen ble imidlertid trukket tilbake 3. september 1953 av myndighetene i Bayern, med støtte fra en rekke vestlige, allierte generaler.[12]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Jodl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118557602, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000547, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 29216[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Йодль Альфред, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g http://nuremberg.law.harvard.edu/documents/451977; Nuremberg Trials Project.
- ^ a b Davidson, Eugene: The Trial of the Germans, University of Missouri Press, 1997, side 363, ISBN 0826211399
- ^ Scheurig, Bodo: Alfred Jodl, Propyläen 1997, side 428, ISBN 3549072287
Eksterne lenker rediger
- (en) Alfred Jodl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alfred Jodl på Internet Movie Database
- (sv) Alfred Jodl i Svensk Filmdatabas