Wikipedia

Alfred Deakin

Alfred Deakin (født 3. august 1856, død 7. oktober 1919) var en australsk politiker. Han var en av hovedforkjemperne for australsk føderasjon og senere den andre australske statsministeren. På slutten av 1800-tallet fikk han gjennomført viktige liberale reformer i kolonien Victoria, blant annet bedre rettigheter for arbeidere. Han var også involvert i irrigasjon for landbruket i Australia.

Alfred Deakin
Født3. aug. 1856[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Melbourne
Død7. okt. 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Melbourne
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, journalist, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedMelbourne Law School
EktefellePattie Deakin (1882–ukjent)[5]
FarWilliam Deakin[6]
SøskenCatherine Deakin
BarnVera Deakin White
Ivy Brookes[6]
Stella Deakin[6]
PartiProtectionist Party
NasjonalitetAustralia
GravlagtSt Kilda Cemetery[7]
Australias statsminister
1903 – 1904
1905 – 1908
1909 – 1910
ForgjengerEdmund Barton
George Reid
Andrew Fisher
EtterfølgerChris Watson
Andrew Fisher
Andrew Fisher
Signatur
Alfred Deakins signatur
Alfred Deakin på Commons

I løpet av 1890-årene deltok Deakin på flere konferanser mellom representanter for de australasiatiske (Australia og New Zealand) koloniene som skisserte utkastet til grunnlov for Australiaføderasjonen. Han bidro sterkt til at utkastet sikret liberale og demokratiske interesser. Mellom konferansene arbeidet han hardt for å påvirke både australske innbyggere og den britiske regjeringen til fordel for føderasjonsideen.

Som statsminister la Deakin det legale grunnlaget for de australske myndighetene. Han utvidet den australske høyesteretten, utvidet Royal Australian Navy og etablerte australsk kontroll over Papua. Som motvekt mot et arbeiderparti i vekst slo han sammen sitt Protectionist Party med Joseph Cooks Free Trade Party for å danne Commonwealth Liberal Party, forgjengeren til dagens Liberal Party of Australia.

Oppvekst rediger

 
Deakin som ung

Alfred Deakin var den andre barnet til de engelske immigrantene William Deakin og Sarah Bill. Foreldrene hans hadde immigrert til Australia i 1850 og bosatt seg i Collingwood, en forstad til Melbourne. William Deakin jobbet som butikkmedarbeider, vann- og varetransportør. Han ble partner i et skysselskap og senere sjef for Cobb and Co i Victoria.[8][9]

Alfred Deakin ble født i 90 George Street[10] i Fitzroy i Melbourne og begynte på internatskole i Kyneton fire år gammel. I 1864 ble han elev ved Melbourne Grammar School, men var ingen aktiv student før han ble inspirert av J. H. Thompson og skolens rektor John Edward Bromby på slutten av sin skolegang. Da han gikk ut i 1871 begynte han med kveldskurs i jus ved University of Melbourne, samtidig som han jobbet som lærer på dagtid. Han var også et ivrig medlem av universitetets debattklubb.

Deakin ble uteksaminert i jus i 1877 og begynte å jobbe som skrankeadvokat. I mai 1878 ble han ansatt av David Syme, eieren av avisen The Age, som betalte Deakin for å bidra med anmeldelser, ledere og artikler om politik og literatur. I 1880 ble han redaktør for The Leader som var The Ages ukebilag. I denne perioden gikk han fra å støtte frihandel til å støtte proteksjonisme. Han ble også aktiv i Australian Natives Association og ble vegetarianer.[11]

Viktoriansk politikk rediger

 
Alfred Deakin i 1901

I februar 1879 sto han til valg for Victorias underhus for landdistriktet West Bourke. Sakene hans var reform av underhuset, proteksjonisme for å oppmuntre til økt produksjon og eiendomsskatt. Han vant først setet. Men siden en del av velgerne ikke hadde fått sjansen til å stemme på grunn av mangel på stemmesedler sa han fra seg plassen og tapte det etterfølgende nyvalget med 15 stemmer. Han mislyktes under valget i februar 1880, men vant det i enda et valg i juli 1880. Førsteministeren Graham Berry tilbød Deakin vervet som høyesterettsadvokat, som Deakin takket nei til.[8][9]

I 1882 giftet han seg med Elizabeth Martha Anne («Pattie») Browne, datteren til en velkjent spirtiualist. Deakin var selv blitt spiritualist i løpet av studietiden og ble senere leder av Victorias spiritist forening i flere år. De bodde hos Deakins foreldre frem til 1887 da de flyttet til «Llanarth» i Walsh Street i South Yarra i Melbourne. Innen 1891 hadde de fått tre døtre, Ivy, Stella og Vera.[12]

 
Byste av Alfred Deakin i Ballarat laget av skulptøren Wallace Anderson

I årene etter avanserte han gradvis i koloniadministrasjonen og i 1885 var han hovedmann bak Factories and Shops act som styrket arbeidenes rettigheter.[12] I desember 1884 dro han til USA for å studere amerikanske irrigasjonsmetoder og presenterte sine funn i rapporten Irrigation in Western America', rapporten ble godt tatt imot også i USA.[8] I juni 1886 innførte han lovgivning som nasjonaliserte vanneierskap og hjelp fra myndighetene til irrigasjon.[9]

I 1887 var han Victorias representant ved Imperiekonferansen i London, der han argumenterte sterkt for å senke kolonienes forsvarsoverføringer til Royal Navy.

I 1890 ble regjeringen veltet etter å ha brukt militsen for å beskytte streikebrytere under sjømannsstreiken i 1890. I tillegg mistet Deakin sin egen og hans fars formue under eiendomskrakket i 1893 og måtte gjenoppta advokatembetet.

Veien til føderasjonen rediger

Etter 1890 involverte Deakin seg i føderasjonsbevegelsen og nektet å sitte i Victorias koloniregjering lenger. Han var Victorias representant på den australasiatiske føderasjonskonferansen i Melbourne i 1890, resultatet fra konferansen var et utkast til australsk grunnlov. Deakin var også representant ved den andre australasiastiske føderasjonskonferansen i 1897-1898. Mellom konferansene dro han rundt og holdt offentlige møter. Han er delvis ansvarlig for det store flertallet for føderasjon i folkeavstemningene i Victoria.

I 1900 reiste Deakin til London med Edmund Barton og Charles Kingston for forhandle med britiske styresmakter og få det britiske parlamentet til å gjøre vedtak om australsk føderalisme. Her deltok han i forhandlinger med koloniministeren Joseph Chamberlain om Judicial Committee of the Privy Council som høyeste ankeinstans. Kompromisset ble at australias høyesterett ble høyeste ankeinstans for konstitusjonelle saker, mens andre saker kunne ankes til Privy Council.

Deakin anså seg selv som en «selvstendig australsk brite» («independent Australian Briton») og ønsket et selvstyrt Australia som var lojal til det britiske imperiet. Han annså ikke føderasjonen som uavhengighet fra Storbritannia. Deakin var forkjemper for tettere samarbeid innad i imperiet og var leder for den victorianske avdelingen av Imperial Federation League.

Føderal politikk rediger

 
Fotografi fra 1898 med Edmund Barton (Australias første statsminister) og Alfred Deakin

Under det føderale valget i 1901 ble Deakin valgt inn som representant til det australske parlamentet for Ballarat og ble justisminister i Edmund Bartons regjering. Han var involvert og skrev flere lover rundt offentlige tjenester og høyesterett.

Deakins første regjering 1903-1904 rediger

Da Barton sa fra seg statsministerembetet for å bli høyesterettsdommer tok Deakin som statsminister 24. september 1903. Partiet hans hadde ikke flertall i noen av husene. Noe som gjorde han avhengig av arbeiderpartiet for flertall. Arbeiderpartiet insisterte på mer radikal lovgivning enn Deakin var villig til godta. Deakin fikk derfor ikke utrettet noe og sa fra seg embetet i april 1904.

Deakins andre regjering 1905-1908 rediger

Deakin ble statsminister igjen i midten av 1905. I denne perioden fikk regjeringen gjennomført flere viktige reformer og lover, blant annet en opphavsrettslov, en karantenelov, etableringen av et statlig statistikkbyrå og metrologitjeneste.[13] I 1906 utvidet Deakins regjering antallet høysterettsdommere fra tre til fem.

I 1905 fikk han etablert australsk administrasjon i Britisk Ny-Guinea (den sørligste delen av dagens Papua Ny-Guinea). Han la også grunnlaget for Sør-Australias annektering av Nordterritoriet i 1911.

I 1906 gikk Australia til innkjøp av jagere og la grunnlaget for Royal Australian Navy og i desember 1907 innførte han den første vernepliktsloven.

I 1908 ble Deakins mindretallsregjering veltet av Labor.

Deakins tredje regjering 1909-1910 rediger

Etter å blitt veltet av arbeiderpartiet slo Deakins Protectionist Party seg sammen med det konservative Free Trade Party for å danne Commonwealth Liberal Party og Deakin kom tilbake til makten i mai 1909 med Australias første flertallsregjering. Sammenslåingen ble av mange sett på som et svik mot Deakins liberale prinsipper og han ble kalt «judas» av William Lyne.

I denne regjeringsperioden gikk han til innkjøp av slagkrysseren HMAS «Australia». Under valget i 1910 ble Deakin slått av Andrew Fishers arbeiderparti.

Ut av politikken rediger

Deakin sa fra seg sitt parlamentssete i april 1913 og trakk seg ut av det offentlige søkelys. Han var leder av en australsk kommisjon til verdensutstillingen i San Francisco i 1915 som ble holdt for å feire åpningen av Panamakanalen. Han fikk store problemer med hukommelsestap (muligens på grunn av tidlig Alzheimer. Han ble invalidisert og døde i 1919 av Meningoencefalitt.[9][14] Han ligger begravet på kirkegården i St. Kilda ved siden av sin kone.

Arv rediger

 
Alfred Deakin og konen Pattie i 1907

Alfred Deakin var godt likt og respektert av sine samtidige.

Han hadde et langt og lykkelig ekteskap og fikk tre døttere:

  • Ivy (1883 – 1970) giftet seg med Herbert Brookes
  • Stella (1886 – 1976) giftet seg med Sir David Rivett
  • Vera (1891 – 1978) giftet seg med (senere Sir) Thomas White

Hans etterkommere er fremdeles aktive i politikken og forretningslivet i Melbourne. Han er ansett som grunnleggeren av det moderne Liberal Party of Australia. Division of Deakin, Alfred Deakin High School, Deakin University, Deakin House ved Melbourne Grammar School og Canberraforstedet Deakin er oppkalt etter han.

I 1969 ble han æret av Australia Post med et frimerke.[15]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Deakin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id deakin-alfred[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p33057.htm#i330569, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p33057.htm#i330569, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Alfred Deakin (1856-1919)», verkets språk engelsk, besøkt 2. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Serle, Percival. «Deakin, Alfred (1856 - 1919)». Dictionary of Australian Biography. Project Gutenberg Australia. Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 16. september 2007. 
  9. ^ a b c d Mal:Australian Dictionary of Biography
  10. ^ See http://www.picturevictoria.vic.gov.au/site/yarra_melbourne/Fitzroy/10223.html
  11. ^ «Cheap Livers and Death Dodgers: Vegetarianism in the National Library». NLA News. XIV (3). 2003. Besøkt 16. september 2007. 
  12. ^ a b «Alfred Deakin, before». Australia's Prime Ministers. National Archives of Australia. Arkivert fra originalen 31. august 2007. Besøkt 16. september 2007. 
  13. ^ «Alfred Deakin, in office». Australia's Prime Ministers. National Archives of Australia. Arkivert fra originalen 31. august 2007. Besøkt 16. september 2007. 
  14. ^ «Alfred Deakin, after». Australia's Prime Ministers. National Archives of Australia. Arkivert fra originalen 30. august 2007. Besøkt 16. september 2007. 
  15. ^ [1].

Videre lesning rediger

  • John A La Nauze, Alfred Deakin: A Biography, two volumes, Melbourne University Press 1965
  • Al Gabay, The Mystic Life of Alfred Deakin, Cambridge University Press
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alfred_Deakin&oldid=23459430»