Alfabetmagi
Alfabetmagi går ut på å tillegge bokstaver (eller bokstavkombinasjoner) en magisk betydning. Selve ordningen av tegnene eller symbolets fremtredelsesform kommer i sin alfabetiske orden til å representere et større sakskompleks.
Helgardering rediger
Det kanskje mest kjente eksempel på alfabetmagi er uttrykt i ordtaket: "Alfa og omega", dvs. det dekker alle eventualiteter som befinner seg mellom disse ytterpunktene. Mens alfa («Α» eller «α») er begynnelsesbokstav og omega («Ω» eller «ω») er sluttbokstav i det greske alfabet omslutter disse alle de mellomliggende bokstaver.
En kan ofte se at «α ω» er innlemmet som evighetssymbol i Kristusemblemet «XP», som keiser Konstantin den første beordret malt til beskyttelse på sine soldaters hjelmer.
I andre tilfeller kan de fire første bokstavene i det greske alfabetet «ΑΒΓΔ» eller «αβγδ» være brukt på samme måte, jf. Abrakadabra. Alfabetmagien bygger nemlig på et pars pro toto-prinsipp, hvor den ene delen representerer helheten. Gjennom disse fire bokstavene vil en altså være verget mot alle de ting som dekkes av samtlige etterfølgende bokstaver i alfabetet.
Vernemagi rediger
En helt identisk fremgangsmåte er kjent fra runealfabetet. Her er det gjerne kun de første to runene «FU» i runerekkens første gruppe, FUÞARK'en, som er kommet til anvendelse. Det finnes flere eksempler på at «FU» har vært rispet inn i amuletter, som folk bar med seg for å gi dem beskyttelse under reiser, og på stavkirkenes reisverk, til vern mot trollkast og onde ånder, som kirkebyggerne fryktet kunne tenkes å angripe kirken både under byggingen og senere.
Magiske alfabet og hemmelige tegn rediger
Tegn regnes i seg selv som bærere av magiske og skjulte krefter. Innenfor lærd magi ble det derfor utviklet ulike tegnsystem og hemmelige skriftspråk.