Alf Rolfsen

norsk maler

Alf Rolfsen (født 28. januar 1895 i Kristiania[7], død 10. november 1979[8] i Oslo) var en norsk maler.

Alf Rolfsen
Født28. jan. 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død10. nov. 1979[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
FarNordahl Rolfsen
NasjonalitetNorge
Utmerkelser

Alf Rolfsens veldige fresker i festsalen i Oslo rådhus er fra 1938–1950. De omfatter blant annet et motiv på Rådhushallens vestvegg basert på byvåpenet og byens historie, og et større maleri på nordveggen.
Deler av Alf Rolfsens veggmalerier i festsalen i Oslo rådhus. Under balkongen på østveggen er Rolfsens «okkupasjonsfrise».
Kommunenes hus i Haakon VIIs gate i Oslo ble åpnet 1957 med monumentale mosaikkarbeider av Alf Rolfsen som fasadedekor.

Bakgrunn og utdannelse rediger

Han var sønn av lesebokredaktøren Nordahl Rolfsen, og studerte ved kunstakademiet i København 1913–1916 under Viggo Brandt og Peter Rostrup Bøyesen.

Kunstnerisk virke rediger

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[9]

Rolfsen regnes som en av de ledende kunstnernes i mellomkrigstidens monumentalmaleri, eller fresker. Som et hoveddverk nevnes Oslo Nye Krematorium (ved Vestre Gravlund) (fullført i 1937 etter syv års arbeid).[7] Andre arbeider omfatter Telegrafbygningens ekspedisjonshall, Oslo (1922), Håndverkerforeningens festsal (1924–26), Hersleb skole (192?), festsalen i Oslo rådhus (1938–50), Stiklestad kirke, Haugesund rådhus (1954) Ullensaker kirke (1958) og Hansa bryggeri i Bergen. (1967).

En studie til høyre sidevegg i krematoriet henger i Nasjonalgalleriet. Rolfsen illustrerte Asbjørnsen og Moes eventyr (1934–36), Henrik Wergelands Følg kaldet! og bidro til farens lesebøker.

Rolfsen gjennomførte studiereiser til Paris, Italia, Spania, Hellas og Tyskland.

Priser og utmerkelser rediger

Verker (utvalg) rediger

Litteratur rediger

  • Alf Rolfsen. Kunsten skifter ham : Essays, taler, minneord. I utvalg ved Gordon Hølmebakk. Gyldendal, 1974
  • Alf Rolfsen. Billedspråk : Rekognoseringer i klassisk rumkunst. Aschehoug, 1960
  • Alf Rolfsen. Thv. Erichsen. Gyldendal, 1931. (Gyldendals små kunstbøker)
  • Jan Askeland. Alf Rolfsen : 100 års jubileum. Kunstnerforbundet, 1995. Utstillingskatalog
  • Svein Thorud. «Alf Rolfsen og Nordahl Grieg : to humanister på reise i Hellas». I: Kunst og kultur, nr 2, 1986
  • Dekorasjonen i det Nye krematorium i Oslo. Gyldendal, 1937 (hefte i stort format)
  • Johan H. Langaard. Alf Rolfsen. Gyldendal, 1932. (Gyldendals små kunstbøker)

Referanser rediger

  1. ^ a b Kunstindeks Danmark, «Alf Rolfsen», Kunstindeks Danmark kunstner ID 1708[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 174264429, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Alf Rolfsen», RKD kunstner-ID 67797[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00163730[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Rolfsen, Alf[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1979.
  8. ^ Død 12. november 1979 ifølge Norgesrevyen, Faktum forlag, Oslo, 1980
  9. ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.» 
  10. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Eksterne lenker rediger


Forrige mottaker:
Alf Prøysen
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Klaus Egge