Alf R. Bjercke

norsk forretningsmann, generalkonsul, idrettsleder og politiker

Alf Richard Bjercke (født 30. mai 1921 i Oslo, død 9. desember 2011 samme sted[2]) var en norsk forretningsmann, generalkonsul og idrettsleder.

Alf R. Bjercke
Født30. mai 1921Rediger på Wikidata
Oslo
Død9. des. 2011[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende, idrettsleder Rediger på Wikidata
PartiHøyre
Fremskrittspartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDeltagermedaljen

Militæret rediger

Under den andre verdenskrig, etter utdanning ved Little Norway i Canada, tjenestegjorde han som flyskrogmekaniker ved 332 (Norwegian) Squadron i England. Fra april 1943 var han med på opprettelsen av 333 (N) Squadrons B-flight med Mosquito-fly, senere var han sersjant på StockholmsrutenLeuchars, ansvarlig for fire Lockheed C-60A, deretter etterretningsoffiser ved FO2 i London til hjemkomsten 15. mai 1945.

Etter krigen fikk Bjercke i oppdrag å redde det tyske luftvernartilleriets kanoner fra destruksjon. Han ble løytnant 1. juli samme år, var igjen i tjeneste 1948/49, gikk Skyteskolen i Stavern og tjente som etterretning- og sikkerhetssjef i Luftvernartilleriet. Noe senere ble han medlem av Luftforsvarets lønte vernepliktige korps, der han var E-sjef på Bodø flystasjon og deretter major og Senior Int.Officer i Reitan, NATOs nordkommando.

Malerfirmaet rediger

I 1950 ble Bjercke medeier i familiefirmaet Alf Bjercke A/S som hans farfar Alf Bjercke grunnla. Der var han også administrerende direktør fra 1950 til firmaet sammen med Jotun Odd Gleditsch, Fleicher i Bergen og Denofa-Lilleborg dannet storfusjonen som ble gitt navnet Jotun i 1972. Han var formann i styret i Nydalens Compagnie og styremedlem i en rekke andre firmaer. Ble kalt «Norges første Business Angel» som fødselshjelper for en rekke gründerfirmaer. Han stiftet bl.a. Imsdalen kildevann (Norske Vannkilder as).

Politikk rediger

Bjercke var politisk interessert. Foran stortingsvalget 1969 forsøkte han å bli nominert som kandidat for Oslo Høyre, men tapte med stemmetallene 63–218 for den sittende representanten, professor Erling Petersen.[3] Den 8. april 1973 var Bjercke med på stiftelsesmøtet i Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Han var blant de første, kjente personene som knyttet seg til partiet.[4] Han gikk nokså raskt tilbake til Høyre. Han var medlem av Oslo Høyres hovedstyre 1974–1976, men tapte voteringen over formannsvervet mot Jan P. Syse.[5] Etter at Siv Jensen ble leder i Fremskrittspartiet, etterfølgeren til Anders Langes Parti, meldte Bjercke seg inn i partiet igjen.[6]

Idrettsmann rediger

Bjercke var ivrig veteranidrettsmann og deltok i slegge, diskos og kule i en rekke internasjonale mesterskap, og er to ganger Norgesmester i sleggekast. Han var formann i Norges Friidrettsforbund 1969–72, medlem av Olympiakomiteen og leder ved de Olympiske Leker i München 1972. Han var også viseformann i Østlandets Skoleskib (Christian Radich) og formann i hovedkomiteen for STA-regattaen fra Færder til Lisboa og satt i flere år i Sail Training Ass. styre. Han sto for redningen av den sunkne hjuldamperen DS «Skibladner» og ble eierselskapets styreformann i flere år.

Æresbevisninger rediger

 
Bjercke, til venstre, i Little Norway

Bjercke var fra 1963 til 1993 honorær konsul og generalkonsul for Tunisia. I 1968 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han hadde også kommandørtegnet for den tunisiske Republikkens orden og offiserstegnet av Etiopias stjerneorden, foruten en rekke kampanjemedaljer, Deltakermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og Idrettsmerket i gull, statuetten, kruset og hedersprisen.

Familie rediger

Han var sønn av Birgit Brambani (1898–1970) og grosserer Richard Bjercke (1880–1966). Moren var sønnedatter av industrimannen Donato Brambani (1834–1906).

Bibliografi rediger

  • Back-up av et rikt liv (Bjercke, 2001)

Referanser rediger

  1. ^ «Alf R. Bjercke er død - Aftenposten», besøkt 13. februar 2013[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Alf R. Bjercke er død», Aftenposten 10. desember 2011, besøkt 10. desember 2011
  3. ^ «Mobilisering for Erling Petersen innen Oslo Høyre. Unge Høyre anbefalte Bjercke». Arbeiderbladet: 5. 21. februar 1969. 
  4. ^ Worm-Müller, Dag (9. april 1973). «Anders Lange, Bjarne Stendahl og Alf R. Bjercke danner parti : Til kamp mot «samfunns-gutta»». VG: 12. 
  5. ^ Talen, Bjørn (21. januar 1974). «Følger hovedpartiet etter? Sving til høyre i Oslo Høyre». VG: 3. 
  6. ^ Hansen, Lars Ditlev (1. august 2008). «Norske forbilder». A-magasinet. Besøkt 8. januar 2019.