Se annet sted for vitenskapsmannen Alf Harbitz (1952–)

Alf Harbitz (født 1. januar 1880 i Flekkefjord, død 23. desember 1964 i Oslo) var en norsk forfatter, lyriker, journalist og oversetter.[1]

Alf Harbitz
Født1. jan. 1880Rediger på Wikidata
Død23. des. 1964Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseLingvist, journalist, oversetter, litteraturkritiker, lyriker Rediger på Wikidata
EktefelleRakel Harbitz
MorNikoline Harbitz
NasjonalitetNorge

Han er også kjent som en samfunnskritiker i sin samtid og nestformann i Riksmålsforbundets sentralstyre siden 1929.

Alf utdannet seg ved Kristiania tekniske skole. Som journalist jobbet han for en rekke aviser, blant annet Verdens Gang (1914–17), Aftenposten (1918–19) og var kritiker i Morgenbladet (1920–31). Han var også med på å redigere tidsskriftet Kringsjaa, som ble utgitt i Kristiania mellom 1893 og 1910.

Familie rediger

Han var sønn av prest Georg Prahl Harbitz (1837–1911) og forfatter Nikoline Dahl (1841–98). Alf giftet seg i 1918[2] med forfatter Rakel Hall (1887–1944), datter av Birger Anneus Hall, og for andre gang i 1945 med Else Dahm (1896–1968),[3] datter av konsul Christian Dahm.[4]

Se Harbitz (slekt) for mer om farsslekta

Egne verk rediger

Se digitale utgaver av Harbitz' utgivelser hos Nasjonalbiblioteket
  • Digte, Aschehoug (1905).
  • Gjengjældelse, Aschehoug (1906).
  • Rakels hjem, Steen (1908).
  • Novelletter, Aschehoug (1910).
  • Boken om de menneskelige svakheter, Steenske (1922).
  • Vennerne, Aschehoug (1923).
  • Motgift, Steenske (1927).
  • Bundet, Aschehoug (1930).
  • Blod og blekk, Gyldendal (1934).
  • Mannen fra den annen verden, Gyldendal (1941).
  • Tre komedier om kunst, kapital og kjærlighet, Gyldendal (1946).
  • Skyggen, Gyldendal (1949).
  • Det brenner i natten, Gyldendal (1950).

Oversettelser rediger

Hans mest kjente oversettelser (oversettelsesår i parentes):

Referanser rediger

  1. ^ Alf Harbitz i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Harbitz, Alf i Hvem er Hvem, 1930.
  3. ^ Else's fødsels- og dødsår er fra gravferdsetaten i Oslo.
  4. ^ Harbitz, Alf i Hvem er Hvem, 1948.

Eksterne lenker rediger