Alexandra Ingier
Alexandra Felicité Villeminot Ingier (født 23. april 1867 i Blaker, død 11. januar 1940 i Oslo) var en norsk lege. Hun var den første kvinne i Norge som tok doktorgrad i medisinfaget.[2]
| Alexandra Ingier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1867[1] Blaker[1] | ||
| Død | 11. jan. 1940[1] (72 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Patolog, anatom | ||
| Akademisk grad | Dr.med. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Hun var datter av Christopher Ingier (1829–88) og Eleonore Felicie Bull (1843–1923). Faren var lege i kommunen Blaker[a] og tilhørte Ingier-slekten, og moren var datter av fiolinisten Ole Bull.[b]
Utdannelse og yrkesliv rediger
Etter examen artium i 1886 ved Aars og Voss' skole i Kristiania tok hun anneneksamen i 1887. Hun ble cand.med. i 1899 med ren laud til eksamen.[2]
Ingier spesialiserte seg først i kvinnesykdommer og praktiserte på Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania. Hun studerte også bakteriologi på studieturer til Tyskland.
I 1900 tok hun i mot pasienter i sitt legekontor i Kristian Augusts gate i Kristiania.[6] Samme år dro hun til Stockholm for å studere gynekologi. I 1904 studerte hun obstetrikk (fødselsvitenskap) i Dresden og Wien, og i 1970 var hun i København for å studere bakteorologi og anatomi.[2]
Hun tok medisinsk doktorgrad i 1914 etter å ha studert patologi og anatomi i Europa.[c] Doktorgradsavhandlingen hennes het Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit. I avhandlingen påviste hun sammenheng mellom kosthold og skjørbuk hos nyfødte (Barlows sykdom).[d]
Så fulgte arbeide ved Gaustad sykehus og egen praksis. I 1914 ble hun ansatt ved Psykiatrisk institutt på Gaustad asyl, som patologisk-anatomisk assistentlege.[7]
I 1931 ble dr. Ingier sertifisert for arbeid innen rettsmedisin. Hun publiserte i internasjonale medisinske journaler.
Testament rediger
Sammen med søstrene Anna og Lucie hadde Alexandra arvet morfarens sommerhus i Valestrand, Bullahuset.[5]
Ole Bulls fiolin rediger
Etter hennes død fant man at Alexandra Ingier hadde testamentert morfaren Ole Bulls verdifulle fiolin til Oslo filharmoniske orkester.[e]
«Fru Felicie Ingiers legat» rediger
I sitt testament etablerte Alexandra Ingier også «Fru Felicie Ingiers legat» på 20 000 kroner.[f]
Publikasjoner rediger
- A study of Barlow's disease experimentally produced in fetal and new-born guinea pigs, i Journal of experimental medicine, vol. 21, s. 525–38, Juni 1915
- Scurvi in mother and fetus, i The Journal of the American Medical Association, s. 1031–32, September 1915.
Noter rediger
- ^ Faren, Christopher Ingier, var første lege (en slags "fattiglege") i bygda Blaker fra 1864, og bodde der til sin død i 1888. Kona hadde reist fra bygda tidligere for å bo i byen.[3]
- ^ Moren var altså av trønderslekten Bull, og den eneste av Ole Bulls barn som selv fikk barn og førte hans slektsgren videre.[4] Selv var Alexandra Ingier ugift. Hun hadde tre søsken, Knut (døde ung), Anna (ble lærerinne, ugift) og Lucie (gift med skattefogd Jonassen, fikk to barn, den ene var Anne Margrete, gift med operasanger Arne Hendriksen og mor til Ole Bull-biograf Knut Hendriksen).[5]
- ^ Fra 1907 til 1911 hadde hun tilbrakt lange perioder ved Krankenhaus Dresden-Friedrichstadt hos den seks år eldre tyske patolog Christian Georg Schmorl (1861–1932).
- ^ Barlows sykdom er oppkalt etter Sir Thomas Barlow (1845–1945) som oppdaget fenomenet i 1883, altså at det var samme skjørbukslidelse som en den gang kun hadde forbundet med voksne.
- ^ Alexandra hadde ifølge Francis Bull, eid fiolinen «et snes år» og hatt den under sengen.[8] Det var en «Guarnerius» laget av Giuseppe Guarneri (1698–1744).
- ^ Dette legatet på 20 000 kroner skulle gå til utdannelse av døtre av enker etter leger, og ble adminsitrert av Den norske lægeforening.[9]
Referanser rediger
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Alexandra_Ingier, besøkt 19. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Alexandra Ingier – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 16. mars 2017.
- ^ Christopher Ingier i lokalhistoriewiki.no.
- ^ Knut Hendriksen (2000). Ole Bull. Oslo: Cappelen. ISBN 8202195470.
- ^ a b Ola Linge (1953). Ole Bull: livshistoria, mannen, kunstnaren. Oslo: Edition Gamma.
- ^ «Annonse». Norge; Kristiania: Aftenposten. 23. november 1900 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19001123_41_848_2. «Dr. Alexandra Ingier, Kr. Augustsgd. 19, 12-2, 4-5. Tlf. 6274.»
- ^ «Den psykiatriske forskning ved klinikken gjennom 25-årsperioden». Psykiatrisk klinikk 25 år: beretning om virksomheten 1926-1951. Oslo. 1915. s. 32.
- ^ Francis Bull (1962). Minner om mennesker. Oslo: Gyldendal.
- ^ Isak Kobro (1944). Tillegg til Norges læger: 1800-1908. Oslo: Aschehoug.