Alexander Korda

Alexander Korda (født 16. september 1893 i Pusztatúrpásztó i Østerrike-Ungarn, død 23. januar 1956 i London) var en filmregissør og produsent, som var med på å grunnlegge London Film.

Alexander Korda
Født		Kellner Sándor László 16. sep. 1893 Túrkeve
Død		23. jan. 1956 (62 år) London
Beskjeftigelse		Filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, produsent, regissør
Ektefelle		María Corda (1919–1930) Merle Oberon (1939–1945) Alexandria Boycun (1953–)
Søsken		Zoltan Korda (yngre bror) Vincent Korda (yngre bror)
Nasjonalitet		Ungarn (historisk område: Kongedømmet Ungarn) Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) Storbritannia (1936–)
Gravlagt		Golders Green Crematorium
Utmerkelser		Knight Bachelor
Aktive år		1914–1955
IMDb		IMDb
Alexander Korda på Commons

Liv og virke

Nakgrunn

Korda ble født som Sándor László Kellner i Østerrike-Ungarn, som den eldste av fire brødre i en jødisk familie. Som ung ble han feilbehandlet for en øyelidelse, og tilbrakte resten av livet bak tykke brilleglass. Han likte å fordype seg i bøker, og hadde et nærmest fotografisk minne.^{[trenger referanse]} Som trettenåring mistet han sin far. Ikke lenge etter flyttet han til Budapest, der han begynte å skrive noveller for en avis. Som sekstenåring jobbet han fulltid som reporter, samtidig som han fortsatte som forfatter og anmelder.^{[trenger referanse]} Det var på denne tiden han tok navnet Korda.

Karriere

I 1911 dro han til Paris for å påbegynne en karriere innen film, og jobbet som altmuligmann i Pathé Frères, datidens mest avanserte filmfabrikk.^{[trenger referanse]} Korda returnerte til Ungarn, og fikk jobb i et filmselskap i Budapest. Gjennom denne jobben ble han snart en av landets ledende filmautoriteter, og startet snart sitt eget filmstudio, Corvin.^{[trenger referanse]} Han jobbet både som regissør og produsent, og hadde kontroll på all aktivitet som foregikk i hans etter hvert store selskap. I 1919 støttet Korda det styrende kommunistpartiet da det startet opp en nasjonal filmindustri, som det første landet i verden. Da kommunistpartiet mistet makten, ble Korda fengslet en kort periode av den nye regjeringen. I november 1919 forlot Korda Ungarn for godt sammen med sin skuespillerkone, Maria.

Første stopp ble Wien, og filmselskapet Sascha. Der jobbet han en periode før han igjen ville starte for seg selv. Det gjorde han i Berlin, der han startet Korda-Film (han brukte nå bare navnet Alexander Korda), der han regisserte filmer for sin kone Maria Corda (hun stavet etternavnet sitt annerledes for å skille seg ut fra sin mann). Filmene ble godt mottatt, og førte til en innbydelse fra First National Studios i Hollywood om å regissere filmer. Han takket ja, og jobbet både for First National og 20th Century Fox. Men filmene ble moderate suksesser og Korda var misfornøyd med filmene han måtte lage, og i 1930 ba han om å bli løst fra sin kontrakt.^{[trenger referanse]}

I 1931 ankom Korda London, via litt arbeid i Paris og Berlin. Den britiske filmindustrien lå nede, og markedet var preget av amerikanske importer.^{[trenger referanse]} De få filmene som ble produsert var ofte billig produserte "kvote"-filmer laget for å fylle prosentandelen britiske filmer regjeringen krevde skulle vises. Korda så mulighetene som lå innen britisk film, og mente at den eneste måten å sikre forandringer på var å begynne å produsere kvalitetsfilmer. Korda var med på å organisere London Films, og satset alt på filmen Henrik VIII privat i 1933 med Charles Laughton og Elsa Lanchester. Filmen ble en suksess, og gjorde det godt rundt i verden. Dette skapte ny optimisme i den britiske filmbransjen, og Korda ble sett på som en reddende engel.^{[trenger referanse]}

Suksessen til denne filmen gjorde han i stand til å forhandle seg frem til en distribusjonsavtale med United Artists, der han også representerte andre uavhengige filmskapere i tillegg til seg selv. I 1935 ble han gjort til en likeverdig partner sammen med grunnleggerne Charlie Chaplin, Mary Pickford, Douglas Fairbanks og Sam Goldwyn. Korda bygde det da moderne studioet Danham Film Studio utenfor London, og fikk kontrakt med en rekke av datidens store stjerner som Leslie Howard, Wendy Barrie, Robert Donat, Maurice Evans, Vivien Leigh og Merle Oberon (som han giftet seg med i 1939). Hans mest suksessfulle filmer på denne tiden var Rembrandt og Tider skal komme fra 1936, og Tyven i Bagdad fra 1940. Sammen med seg i selskapet hadde han to av sine brødre, regissøren Zoltan Korda og setdesigneren Vincent Korda.

Under andre verdenskrig tilbrakte han mye tid i USA, og måtte tåle kritikk for dette.^{[trenger referanse]} I ettertid har det imidlertid kommet frem at han jobbet som kurér for Winston Churchill.^{[trenger referanse]} Under tiden i USA var han med på å grunnlegge SIMPP, Society of Independent Motion Picture Producers. Men han forlot organisasjonen allerede i 1943, da hans London Films ble slått sammen med MGM-British og gjorde han til sjefsprodusent for MGM i England. Han var imidlertid ikke fornøyd med avtalen han hadde, og gikk av i 1946.^{[trenger referanse]} I 1942 ble han den første filmpersonligheten som ble slått til ridder i England.^{[trenger referanse]}

Han ville starte opp London Films igjen, men slet med dårlig helse. Korda døde i 1956, og selskapet gikk i oppløsning kort tid etter.

Kora var gift tre ganger

• Alexandra Boycun (8. juni 1953 – 23. januar 1956) (hans død)
• Merle Oberon (3. juni 1939 – juni 1945) (skilt)
• Maria Corda (1919 – 1930) (skilt)

Sammen med Maria Corda fikk han sønnen Peter Vincent Korda i 1921

Eksterne lenker

• (en) Alexander Korda på Internet Movie Database
• (sv) Alexander Korda i Svensk Filmdatabas
• (da) Alexander Korda på Filmdatabasen
• (da) Alexander Korda på Scope
• (fr) Alexander Korda på Allociné
• (en) Alexander Korda på AllMovie
• (en) Alexander Korda hos Turner Classic Movies
• (en) Alexander Korda hos The Movie Database