Alexander Holst
Alexander Holst (født 26. februar 1752 i Bærum, død 1. august 1831 i Tjøtta) var en norsk sorenskriver, landeier og stortingsmann.
| Alexander Holst | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. feb. 1752[1] Bærum | ||
| Død | 1. aug. 1831[2] (79 år) Tjøtta | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Barn | Hans Holst | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1818–1820 | |||
| Valgkrets | Nordlands amt | ||
| sorenskriver på Helgeland | |||
| 1791–1829 | |||
| Forgjenger | Niels Gierbrandt Brodtkorp d.e. | ||
| Etterfølger | Ole Arndtzen | ||
Holst var sønn av «by- og raadstuskriver» Hans Holst og Ellen Gunetta Brochmann,[3] og tilhørte en slekt som stammet fra Thomas Rasmussen Holst, fogd i Handeridt sogn ved Flensburg i Slesvig.[4] Han kom til Tjøtta som sorenskriverfullmektig i 1776, og var fullmektig i 15 år før han ble sorenskriver på Helgeland i 1791.[5] Han hadde embetet som sorenskriver til 1829, og bodde på Offersøy i Tjøtta, del av dagens Alstahaug kommune. Holsts forgjenger som sorenskriver av Niels G. Brodtkorp,[6] eier av Tjøttagodset og stamfar til Brodtkorbslekten på Helgeland
Han ble allerede året etter at han kom nordover gift med Anna Marie Bech, datter av handelsmann Peder Kristian Bech i Vefsn. Han kjøpte gården Offersøy av en av sin kones slektninger, og eide jord på Offersøya til en matrikkelskyld av 4 våg[7]. Han bygde et nytt hus på gården, og hadde en stor husholdning. I 1801 bodde det 30 mennesker på gården, blant annet tre kontorbetjenter, sju drenger og 11 piker.[8]
Holst og hans sønner ble store landeiere på Helgeland.[4] Han hadde kjøpt en del eiendommer og arvet noe av sin svigerfar, og i 1807 kjøpte han Vefsnrydningene for 2020 rdl. etter sin svoger Andreas Christian Bech.[9] Axel Coldevin beskriver dette som «et av de mest verdifulle godskompleks på Helgeland».[10] I 1818 ble Alexander Holst liknet for 1000 rdl., noe som var en av de høyeste inntektene på Helgeland.[8] Holst forpaktet også en tid Kongetienden på Helgeland.[8]
I krigsårene 1811–12 tok Holst og biskop Mathias Bonsak Krogh, prost Arnoldus Schytte og flere i samarbeid med Det Kongelige Selskap for Norges Vel initiativ til lokale sogneselskaper i Nordland som skulle avhjelpe krigsnøden ved å oppfordre til dyrking av hamp, kålrabi og poteter.[11] I 1817 ga Holst en gave til Universitetet på 1000 rdl.[8]
Holst ble valgt til stortingsrepresentant for Nordlands amt i 1818. I 1815 var han andre vara til Stortinget.[3]
Etter Holsts død i 1831 ble det funnet et løst ark hvor han hadde nedskrevet noen biografiske opplysninger om seg selv og sin familie, blant annet en opptegnelse over hvem som var fadder for alle barna. Det slutter med ordene:
Gud være lovet som ga alle disse livet og et sunt legeme. Han gi dem også den sunne og rette forstand. Jeg tror på et forsyn og anroper ham om hjelp for ale disse små, som måskje har en lang vei å vandre. Gid de måtte gå den rette
Alexander Holst[10]
Holst hadde 10 barn. Hans eldste sønn Hans Holst overtok gården på Offersøy, men flyttet senere til Salten da han ble fogd der. Våningshuset Alexander Holst hadde latt oppføre brant ned til grunnen i 1837. Hans var gift med Hanna Walnum, datter av Jonas Walnum fra Nord-Herøy.[10] Sønnen Fredrik Moltke Holst ble gift med Hanna Krogh, datter til biskop Krogh, og kjøpte Belsvåg av svigerfaren.[12] Christian Holst var proprietær og slo seg ned på Sømnes.[10] Holsts sønnesønn Alexander Holst d.y. (sønn av Fredrik) var også sorenskriver på Helgeland, i perioden 1859–74.[12], den første sorenskriver i Nordre Helgesland etter at sorenskriverområdet ble delt.[6] Blant Holsts andre etterkommere kan nevnes Johan Throne Holst, Henning Throne-Holst og Harald Throne-Holst[4]
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 398[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 399[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lindstøl 1914, s.484
- ^ a b c «Holst - En slekt som stammer fra Thomas Rasmussen Holst». Store norske leksikon snl.no. Besøkt 27. juni 2013.
- ^ Coldevin (1943) s. 120
- ^ a b Jacobsen 1991, s. 17
- ^ I Nordland og Troms ble matrikkelskyld målt i fisk
- ^ a b c d Coldevin 1943, s. 151
- ^ Coldevin 1943, side 151–152 Ifølge Store norske leksikons artikkel om Rana- og Vefsngodset kjøpte Holst denne eiendommen allerede i 1781 av Isach Jørgen Coldevin, det framgår ikke av artikkelen hvilke kilder dette skulle basere seg på.
- ^ a b c d Coldevin 1943, s. 152
- ^ Coldevin 1966, side. 262
- ^ a b Coldevin 1943, s. 153–54
Litteratur rediger
- Axel Coldevin (1943). Jordegods og storgårder i Nord-Norge : historie, arbeidsliv, kultur. Trondheim.
- Axel Coldevin (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø.
- Kjell Jacobsen (1991). For lov og rett på Helgeland : sorenskriverembetet 400 år 1591-1991. Sandnessjøen: Sorenskriveren i Alstahaug.
- Tallak Olsen Lindstøl (1914). Stortinget og statsraadet : samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier A-K. Kristiania.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata