Alexander Cunningham

Alexander Cunningham (født 23. januar 1814 i London, død 28. november 1894 samme sted) var en engelsk arkeolog og indolog. Han var sønn av dikteren Allan Cunningham og bror til Joseph Davey Cunningham.

Alexander Cunningham
Født23. jan. 1814[1][2][3]Rediger på Wikidata
London
Død28. nov. 1893[1][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
London (Storbritannia)
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, kunsthistoriker, oriental archaeologist, numismatiker, ingeniør, epigrapher, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedChrist's Hospital
FarAllan Cunningham
SøskenPeter Cunningham
Joseph Davey Cunningham
Francis Cunningham
BarnAllan Joseph Champneys Cunningham
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
UtmerkelserKommandørridder av Den indiske imperieordenen
Følgesvenn av Indias stjerneorden

Cunningham anses som grunnlegger av den indiske arkeologi og numismatikk ved at han i 1861 ble utnevnt til den nyopprettede stillingen som arkeologisk landmåler for regjeringen i India; og han grunnla og organiserte det som senere ble Archaeological Survey of India.[4][5]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Alexander Cunningham var sønn av den skotske dikteren Allan Cunningham (1784–1842) og hans hustru Jean født Walker (1791–1864). Med den eldre Joseph Cunningham gikk han på skole ved Christ's Hospital i London. De ble kadetter med Walter Scotts hjelp og begynte ved East India Companys Addiscombe Seminary (1829–31) og ved Royal Engineers Estate i Chatham.[trenger referanse]

Karriere rediger

 
Palasset i Leh i Ladakh. Illustrasjon fra Ladak: Physical, Statistical, and Historical

Cunningham ble ingeniøroffiser og kom i 1834, som adjutant hos generalguvernøren i India, der han utførte diplomatiske sendeferder til Kashmir i 1839 og til Tibet i 1858. I 1858 ble han utnevnt til overingeniør i nordvestprovinsene.

Vervene brakte ham på vidstrakte reiser, og han opparbeidet seg stor kunnskap om det indiske subkontinentets kunst og arkeologi.[6] Han offentliggjorde en rekke skrifter, særlig om buddhistisk kunst og historie. I 1861 ble han første direktør for den britisk-indiske oldsakstjeneste, som imidlertid måtte innstille sin virksomhet i 1865 på grunn av pengemangel. Cunningham vendte tilbake til England og forfattet første del av Ancient Geography of India.

På forslag av Cunningham til visekongen Charles Canning ble Archaeological Survey of India grunnlagt i 1871, og Cunningham ble dets første direktør. Selskapet innvarslet en ny æra i indisk epigrafisk forskning, noe som kulminerte med Cunninghams publikasjon Inscriptions of Ashoka (Calcutta, 1877), som ble første bind av serien Corpus Inscriptionum Indicarum redigert av ham. I stillingen som leder av Archeological Survey fortsatte han sine studier og reiser, og så ble også hans interesse for hinduistisk kunst og arkitektur vekket.

Numismatiske interesser rediger

Cunningham samlet en stor numismatisk samling, men mye av dette gikk tapt da dampskipet han seilte med, Indus, ble forliste utenfor kysten av Ceylon i november 1884. British Museum fikk imidlertid tak i mesteparten av gull- og sølvmyntene. Han hadde foreslått for museet at de skulle bruke den buddistiske buen fra Sanchi for å markere inngangen til en ny seksjon om indisk historie. Han publiserte også en rekke artikler i Journal of the Asiatic Society og Numismatic Chronicle.[7]

Han fratrådte i 1885 og vendte tilbake til England, og ved et skipsforlis ved Ceylon (Sri Lanka) tapte han størsteparten av sine samlinger.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Cunningham, Sir Alexander, oppført som Sir Alexander Cunningham[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w66hxj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «History», Archaeological Survey of India
  5. ^ «Father of Indian Archaeology – Alexander Cunningham!», Condwana University
  6. ^ «Cunningham, Sir Alexander», National Encyclopedia of Bangladesh
  7. ^ Mathur, Saloni (2007): India by Design: Colonial History and Cultural Display. University of California Press; s. 146

Bibliografi rediger

  • An Essay on the Arian order of Architecture (1846)
  • The Bhilsa Topes, or Buddhist Monuments of Central India (PDF) (1854)
  • Ladak, Physical, Statistical and Historical (1854)
  • Archæological Survey of India (1871 ff.)
  • Corpus inscriptionum indicarum (redaktør, 1878)
  • Book of Indian Eras (1883)
  • Coins of Ancient India (1892, [1])
  • Mahābodhi, Or, the Great Buddhist Temple Under the Bodhi Tree at Buddha-Gaya, Munshiram Manoharlal Publishers (1892, ISBN 81-215-0813-4

Litteratur rediger