Aleksandr Poskrjobysjev
Aleksandr Nikolajevitsj Poskrjobysjev (født 1891, død 1965) var en sovjetisk partifunksjonær. Poskrjobysjev var Stalins mest fremtredende sekretær og sjef for hans personlige sekretariat. Han ledet Sentralkomitéens «Hemmelige avdeling» og «Særlige sektor»", dvs. Kommunistpartiets hemmelige kanselli, som betjente de øverste beslutningstagerne. I kraft av disse nøkkelpostene var Poskrjobysjev en ytterst mektig person i det stalinistiske systemet.[1]
| Aleksandr Poskrjobysjev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. aug. 1891 Uspenskoje | ||
| Død | 3. jan. 1965 (73 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i Moskva (–1927) | ||
| Ektefelle | Bronislava Poskrebysheva | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet | ||
| Utmerkelser | Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Leninordenen Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 | ||
Poskrjobysjev var utdannet sykepleier og ledet bolsjevikmøter på sykestuen. Han ble lagt merke til og «oppdaget» av Stalin på grunn av sin glimrende hukommelse og sin meget samvittighetsfulle arbeidsinnsats.[trenger referanse]
Poskrjobysjev var aldri langt unna sin sjef og han ordnet med det meste, både for og på vegne av Stalin. Når det var snakk om å ordne privilegier for de andre magnatene og deres familie, slike som å skaffe en leilighet, var det som oftest Poskrjobysjev som gjorde jobben.[trenger referanse] Veien til Stalins gunst gikk ofte gjennom Poskrjobysjev.[trenger referanse]
Poskrjobysjev sviktet aldri sin leder og stod fast ved hans side frem til Stalins død i 1953. Poskrjobysjev ønsket å utdanne seg til lege, men ble overtalt av Stalin til å studere økonomi.[trenger referanse] Likevel var det denne halvt utlærte sykepleieren som på slutten gav Stalin den eneste legebehandling han fikk.[trenger referanse]
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Simon S. Montefiore: Stalin. Den røde tsarens hoff, Oslo: Cappelens forlag, 2003