Alea iacta est
Alea iacta est (latin: «terningen er kastet») Ifølge tradisjonen skal dette ha vært uttalt av Julius Cæsar da han krysset grenseelven Rubicon i 49 f.Kr. og borgerkrigen var et faktum.
Uttrykket stammer fra Suetons Cæsar-biografi kapittel 32.[1]
Der verserte etterhvert flere gjengivelser av uttrykket: Iacta alea est, Jacta alea esto, Alea iacta est, Alea jacta est, Jacta alea esto Rubiconem transivimus.
Betydningen er i overført betydning at den endelige avgjørelse er truffet.
Ifølge historikeren Plutark siterte Cæsar den greske komedieskriver Menander, med ordene Ἀνερρίφθω κύβος (anerriptho kybos).[2]
Cæsar, som var prokonsul i Gallia, hadde ikke rett til å overskride provinsens grense mot (det daværende) Italia. Men i år 49 f.Kr. bestemte han seg for å gjøre det: Han gikk med sine styrker over Rubicon, grenseelven mellom Gallia Cisalpina og Italia, og skal da ha ytret ordene. Uttrykket henspiller på at man denne tid hadde et terningspill som kunne spilles med både én og flere terninger, og talemåten i dagligtale kan ha vært brukt i forbindelse med dette spill - slik at det Cæsar gjorde, var å bruke det i overført betydning.
Elverhøj rediger
I det danske skuespill Elverhøj av Johan Ludvig Heiberg (fra 1828) lar denne kong Christian IV gå over Tryggevælde Å, hvorved han overskrider grensen til Stevns Herred, hvor Elverkongen ifølge folketroen har sitt rike og ikke tåler andre konger. Derfor sier kongen: Vel er jeg ikke Cæsar, og disse bølger ikke Rubicon, men dog jeg siger: Jacta est alea.
Referanser rediger