Albe
En albe eller alba (av latin «hvit») er et liturgisk plagg som benyttes i katolske, anglikanske og en rekke protestantiske kirker, blant annet i Den norske kirke. Den er en vid, hvit drakt, oftest av lin eller ull, som rekker helt ned til anklene, og det benyttes som regel sammen med et singulum (rep rundt livet). Det er i sitt liturgihistoriske utgangspunkt det hvite dåpsklede som katekumenene ble ikledt i forbindelse med sin dåp.
Alben er en videreføring av den lange lintunika som ble benyttet på Romerrikets tid.
Den er det eldste av de liturgiske plagg, og ble benyttet av presteskapet fra de tidligste tider særlig ved nattverdsliturgien.
Klerikere bærer den i liturgisk sammenheng gjerne over soutanen, og under øvrige liturgiske plagg som for eksempel stola, messehagel eller dalmatika. Det knyttes gjerne en amikt om halsen under alben for å skåne de ytre plaggene (albe, messehagel).
Nå benyttes det i den katolske kirke generelt som liturgisk plagg av de fleste som utøver en liturgisk oppgave under for eksempel messefeiringen, både av klerikere og av lekfolk. Disse lekfolk kan for eksempel være ministranter eller lektorer. Ettersom kledet med sin hvite farge symboliserer renhet er det også å forstå som den dåpskjole som spedbarn døpes i, og den hvite drakt som voksne fremdeles gjerne ikles ved sin dåp i katolsk liturgi. Historisk var det vanlig at de nydøpte (neofyttene) gikk kledd in disse alber under hele påskeoktaven, og først la dem av på annen påskesøndag (domenica in albis). Alben kan også benyttes ved anledninger som mottakelse av første kommunion, bryllup (alben er forbildet for brudekjolen) og ved begravelser (ved at den avdøde kan være ikledt hvitt likklede).
I den norske kirke benyttes alba av prester, diakoner og kateketer under liturgisk tjeneste.