Albansk
Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, samt ett av de offisielle språkene i Kosovo og Nord-Makedonia. Det er også et offisielt språk på et regionalt nivå i Montenegro. Språket er også i bruk i tilgrensende områder, samt i Tyrkia og Italia (der det kalles arbëresh). Språket deles i to hoveddialekter: gegisk nord for elva Shkumbin og toskisk på sydsiden.
| Albansk | |||
|---|---|---|---|
| Shqip | |||
 | |||
| |||
| Region | Balkan | ||
| Antall brukere | 6 000 000[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Albansk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Albania Nord-Makedonia Kosovo Montenegro | ||
| Normert av | Albanias vitenskapsakademi | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | sq | ||
| ISO 639-2 | alb | ||
| ISO 639-3 | sqi – albansk (generisk)aln – ghegalbanskaae – arbëreshëalbanskaat – arvanitikaalbanskals – toskalbansk | ||
| Glottolog | alba1267 | ||
 Wikipedia på albansk Albansk på Wiktionary | |||
Dialekter rediger
Albansk har to forskjellige dialekter. Tosk som blir snakket hovedsakelig i sør og gheg blir brukt i nord. Standard albansk er basert på tosk-dialekten. Elven Shkumbin anses som punktet hvor disse to dialektene skiller seg fra hverandre.[2]
Gheg rediger
Gheg er igjen delt opp i fire under-dialekter, gheg i nordvest, nordøst-gheg, sentral-gheg, and sør-gheg. Det blir hovedsakelig snakket i det nordlige Albania, deler av Montenegro, Kosovo og nordvest i Nord-Makedonia.
Tosk rediger
Tosk er delt opp i fem under-dialekter, nord-tosk (det mest vanlige), labërisht, çam, arvanitika, og arbëresh-albansk. Tosk-dialekten blir brukt i det sørlige Albania, sørvest i Nord-Makedonia og i det nordlige, samt sørlige Hellas. Cham-albansk snakkes i det nordvestlige Hellas, mens arvanitika-dialekten av brukes av arvaniter i det sørlige Hellas. Mens arbëresh-albansk blir talt av arbëreshë-folket, etterkommere av flyktninger som i det 15. og 16. århundre bosatte seg i det sørlige Italia, i små samfunn i regionene Sicilia og Calabria.
Historie rediger
Man har antatt at albansk er den gjenlevende resten av de illyriske språkene, men kan også være beslektet med dakisk, siden det albanske kjerneområdet opprinnelig lå mye lenger nord[3]. Albansk nevnes som eget språk på 1300-tallet, og det første dokumentet på albansk, "Formula e pagëzimit" (dåpsformular), er datert 8. november 1462, og inneholder setningen Un'te paghesont' pr'emenit t'Atit e t'Birit e t'Spirit Senit (Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn)[4]. Den første trykte bok på albansk kom i 1555.
En artikkel i avisa New York Times viser til at det albanske språket kan være et av verdens eldste språk. Forskere studerte utviklingen av ord fra 103 moderne og utdødde språk. Det ble laget et tre som viste relasjonene mellom forskjellige språk.[5]
Alfabetet rediger
| a = a | b = b | c = c [t͡s] | ç = tsj [t͡ʃ] | d = d |
| dh = engelsk "th" [ð] | e = e | ë = ø | f = f | |
| g = g | gj = ikke hard "d" | h = h | i = i | |
| j = j | k = k | l = l | ll = tjukk l | |
| m = m | n = n | nj = nj [ɲ] | o = å | |
| p = p | q = som "tsj" i Tsjekkia | r = r | rr = som hard "r" i ord "barrakude" | |
| s = s | sh = litt som på "sj" [ʃ] | t = t | th = engelsk "th" [θ] | |
| u = o | v = v | x = dz [d͡z] | xh = engelsk "j" | |
| y = u [y] | z = z | zh = veldig hard "sj" | ||
Grammatikk rediger
Følgende tabell tar i bruk ordet mal (fjell) i fem forskjellige kasus.
| Ubestemt form entall | Bestemt form entall | Ubestemt form flertall | Bestemt form flertall | |
|---|---|---|---|---|
| Nominativ | një mal (et fjell) | male (fjellet) | mali (fjell) | malet (fjellene) |
| Akkusativ | një mal | male | malin | malet |
| Genitiv | i/e/të/së një mali | i/e/të/së maleve | i/e/të/së malit | i/e/të/së maleve |
| Dativ | një mali | maleve | malit | maleve |
| Ablativ | (prej) një mali | (prej) malesh | (prej) malit | (prej) maleve |
Nummereringen rediger
| një—en | tetëmbëdhjetë—atten |
| dy—to | nëntëmbëdhjetë—nitten |
| tri/tre—tre | njëzet—tyve |
| katër—fire | njëzetenjë—tjueen |
| pesë—fem | njëzetedy—tjueto |
| gjashtë—seks | tridhjetë—tretti |
| shtatë—sju | dyzet/katërdhjetë—førti |
| tetë—åtte | pesëdhjetë—femti |
| nëntë—ni | gjashtëdhjetë—seksti |
| dhjetë—ti | shtatëdhjetë—sytti |
| njëmbëdhjetë—elve | tetëdhjetë—åtti |
| dymbëdhjetë—tolv | nëntëdhjetë—nitti |
| trembëdhjetë—tretten | njëqind—ett hundre |
| katërmbëdhjetë—fjorten | pesëqind—femhundre |
| pesëmbëdhjetë—femften | njëmijë—ett tusen |
| gjashtëmbëdhjetë—seksten | një milion—en milion |
| shtatëmbëdhjetë—sytten | një miliard—en miliard |
Referanser rediger
- ^ Ethnologues tall for alle variantene (se lenker under ISO 639-3-feltet i infoboksen)
- ^ Concise encyclopedia of languages of the world (1st ed utg.). Amsterdam: Elsevier. 2009. ISBN 9780080877747. OCLC 264358379.
- ^ The Illyrians The Peoples of Europe Author John Wilkes Edition illustrated, reprint Publisher Wiley-Blackwell, 1995 ISBN 0-631-19807-5, ISBN 978-0-631-19807-9 p.278–279
- ^ Janet Byron (1976). Selection among alternates in language standardization: the case of Albanian. Mouton. p. 36. Retrieved 17 May 2012. «in Albanian is the short Catholic baptismal formula (Formula e pagezimit) of 1462.2 The formula is in Geg, and written in Roman script; it occurs within a pastoral letter, itself in Latin, of the Archbishop of Durres, Pal Engjelli»
- ^ «Tracing the Origins of Indo-European Languages». New York Times. 23. august 2012. Besøkt 5. mars 2018.
Eksterne lenker rediger
- Albanian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).