Wikipedia

Aksel Lund Svindal

Norsk tidligere alpinist (født 1982)

Aksel Lund Svindal (født 26. desember 1982 i Lørenskog) er en norsk tidligere alpinist som konkurrerte for klubben Nero Alpin frem til han la opp 9. februar 2019.

Aksel Lund Svindal
Født26. des. 1982Rediger på Wikidata (41 år)
Lørenskog
BeskjeftigelseAlpinist, programleder Rediger på Wikidata
Partner(e)Julia Mancuso (2010–2013)
Amalie Iuel (2020–)[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSkieur d’Or (2007)
Aftenpostens gullmedalje (2007)
Sportsjournalistenes statuett (2007)[2]
Folkets idrettspris (2007)
SportAlpint
Høyde189 centimeter
Klubb(er)Nero Alpin
KongepokalFire: 2003, 2006, 2012 og 2013
Aksel Lund Svindal på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Alpin
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull2018 Sør-Koreas flagg PyeongChangUtfor
Gull2010 Canadas flagg VancouverSuper-G
Sølv2010 Canadas flagg VancouverUtfor
Bronse2010 Canadas flagg VancouverStorslalåm
Alpin Verdensmesterskap
Gull2013 Østerrikes flagg Schladming Utfor
Gull2011 Tysklands flagg Garmisch-Partenkirchen Superkombinasjon
Gull2009 Frankrikes flagg Val-d’Isère Superkombinasjon
Gull2007 Sveriges flagg Åre Storslalåm
Gull2007 Sveriges flagg Åre Utfor
Sølv2019 Sveriges flagg Åre Utfor
Sølv2005 Italias flagg Bormio Kombinasjon
Bronse2009 Frankrikes flagg Val-d’Isère Super-G
Bronse2013 Østerrikes flagg Schladming Super-G
Alpin Junior-VM
Gull2002 Italias flagg Tarvisio Kombinasjon
Sølv2002 Italias flagg Tarvisio Super-G
Bronse2002 Italias flagg Tarvisio Utfor
Bronse2002 Italias flagg Tarvisio Slalåm
Antall totalseire i Verdenscupen: 2
2007 og 2009
Antall enkeltseire i verdenscupen: 36

Han har vunnet to olympiske gull og fem VM-gull, han har to sammenlagtseire verdenscupen og har vunnet 36 enkeltrenn. Han ble den første mannlige alpinisten som vant gull i fire verdensmesterskap på rad: i 2007, 2009, 2011 og 2013.

Siden 2000 har Svindal vært MOT-ambassadør.[3] Han er også utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play.[4]

Karrière rediger

2002 – 2007 rediger

Svindal vokste opp på Riis. I junior-VM 2002 i Tarvisio i Italia tok han gull i kombinasjonen, sølv i super-G og bronse både i utfor og slalåm.[5] Han slo igjennom på seniornivå i 2003, da han blant annet vant to NM-gull. Han deltok i VM i St. Moritz i 2003, og oppnådde en femteplass i storslalåm som sitt beste resultat. Dette året tok han også sin første pallplassering i et verdenscuprenn, med andreplass i kombinasjonen i Kitzbühel. Han vant den totale verdenscupen i sesongen 2006–2007 etter en spennende duell mot Benjamin Raich som ble avgjort den siste dagen i sesongen. Etter sesongen 2007 ble han tildelt Sportsjournalistenes statuett som Årets idrettsnavn i Norge[6] og Aftenpostens gullmedalje for årets idrettsbragd.[7] Han ble også tildelt utmerkelsen Skieur d’Or som tildeles av den internasjonale organisasjonen for skijournalister. Under Idrettsgallaen 2008 fikk han prisene «Årets mannlige Idrettsutøver 2007» og «Utøvernes pris».

Den 27. november 2007 falt han stygt under utfortrening i Beaver Creek i Colorado i USA. Svindal pådro seg nesebrudd og kutt i ansiktet samt skade i setemuskulaturen. Han ble operert på sykehuset i Vail umiddelbart etterpå. Det var til å begynne med uvisst hvor lenge Svindal måtte holde seg borte fra trening og konkurranser,[8] men han var på ski igjen 25. januar 2008 i en forsiktig tur i Varingskollen.[9]

2008–2013 rediger

Han deltok i sin første konkurranse etter fallet i storslalåm i verdenscupåpningen i Sölden den 26. oktober 2008 og ble nummer 13. Den 5. desember 2008 vant han sitt første verdenscuprenn etter fallet, noe som bekreftet at hans comeback var vellykket. Han vant utforrennet i Beaver Creek, på samme sted som han falt. Dagen etter vant han også super-G. Han ble kåret til Årets forbilde på Idrettsgallaen 2009, mye på grunn av hans mot og innsats for sitt comeback etter skaden i Beaver Creek. Senere samme vinter tok han ett VM-gull i superkombinasjon, og en VM-bronse i super-G. Han vant også verdenscupen i 2008/2009 sammenlagt to poeng foran Benjamin Raich, selv om han var syk i de siste rennene.

I OL 2010 i Whistler startet Svindal med å ta sølv i utfor, han var en av storfavorittene i super-G og innfridde med en overlegen seier, i storslalåmen tok han bronse. 14. mars 2012 tok Svindal Norges seier nummer 100 i den alpine verdenscupen, da han vant utfor i Schladming under verdenscupfinalen.[10] 25. januar 2013 vant Svindal super-G i Hahnenkammrennene, som første nordmann.[11] Det var tolvte gang rennet ble arrangert. Seieren i utfor i Gherdëina 20. desember 2013 var verdenscupseier nummer 100 til en mannlig norsk alpinist.[12]

2014–2016 rediger

Svindal var norsk flaggbærer i OL 2014 i Sotsji.[13] Selv om han kom til OL som nummer to i verdenscupen sammenlagt, lyktes det ikke Svindal å ta medalje i dette OL. Han ble nummer fire i utfor, 19 hundredeler fra bronseplassen; nummer sju i super-G og nummer åtte i superkombinasjonen.[14] Svindal ble nummer to i verdenscupen sammenlagt denne sesongen etter å ha knivet med Marcel Hirscher om seieren. Svindal vant både utforcupen og super-G-cupen. I sesongoppkjøringen til sesongen 2014/15 røk Svindals venstre akillessene under barmarkstrening i Sölden.[15] Svindals første konkurranse etter skaden var VM i Beaver Creek der han ble nummer seks både i super-G og utfor.

I sesongen 2015/16 var Svindal igjen i verdenstoppen. Han vant fem verdenscuprenn før jul, to av dem i Lake Louise, og Svindal kom opp i åtte seire på dette stedet. Han tangerte dermed Ingemar Stenmarks rekord fra Madonna di Campiglio for verdenscupseire på samme sted. Denne rekorden sto til Marcel Hirscher vant sin niende seier i Adelboden 19. januar 2019[16] 16. januar ble Svindal andre nordmann til å vinne det klassiske utforrennet i Lauberhornrennene i Wengen.[17] Etter å ha vunnet sju verdenscuprenn ledet Svindal verdenscupen sammenlagt med over hundre poeng da han falt i utforrennet i Hahnenkammrennene i Kitzbühel 23. januar 2016 slik at korsbåndet røk, og Svindal var ute resten av sesongen.[18] Hans første renn etter denne skaden var verdenscupåpningen i super-G i Val d'Isere 2. desember 2016, og Svindal kom her på andreplass, bak Kjetil Jansrud.[19] I Gherdëina 17. desember ledet Svindal utforrennet, og så ut til å vinne, men Max Franz på et mye senere startnummer slo ham med fire hundredeler.[20] Svindal sto over rennene i Santa Caterina i romjulen 2016, og han reiste hjem fra Wengen før Lauberhornrennene på grunn av knesmerter.[21]

2017–2019 rediger

17. januar 2017 meldte Svindal på sin Instagramkonto at han var operert på nytt, denne gangen for løs menisk. Han var dermed ute resten av 2017-sesongen.[22] Svindal var tilbake etter kneoperasjonen til sesongen sesongen 2017/18. Den 2. desember 2017 vant han for fjerde gang utforrennet i Beaver Creek, og fulgte opp med seier i utforrennet i Gherdëina 16. desember og seier i super-G i Kitzbühel 19. januar. 15. februar 2018 vant Svindal utfor-rennet i vinter-OL i Pyeongchang, og tok med det historiens første norske OL-gull i utfor. Han ble også den eldste olympiske mester i utfor noensinne. Svindal vant rennet 12 hundredeler foran lagkameraten Kjetil Jansrud, som dermed sørget for norsk dobbeltseier.

I sesongen 2018/19 tok Svindal to tredjeplasser i Beaver Creek, og han vant utforrennet i Val Gardena, som var hans sjuende seier på stedet. I utfor i Wengen ble det fjerdeplass. Under utfortrening før Hahnenkammrennene i Kitzbühel uken etter kjente han smerter i kneet. Etter å ha konsultert legen i Innsbruck som opererte han tre år tidligere, bestemte Svindal seg for å droppe utforrennet i Kitzbühel.[23] Før søndagens renn i Kitzbühel kunngjorde Svindal at han hadde avsluttet verdenscupkarrieren og ville konsentrere seg om de to fartsrennene i VM i Åre.[24] Svindal avsluttet karrieren med VM-sølv i utfor, to hundredeler bak Kjetil Jansrud.

Svindal er den nordmann som har flest seire i enkeltrenn i verdenscupen med 36. 1. desember 2013 passerte han Kjetil André Aamodt som står med 22 seire.[25]

Meritter rediger

Junior-VM rediger

Svindal var på pallen i alle fire løpene i Junior-VM 2002 i Tarvisio i Italia med gull i kombinasjonen, sølv i super-G og bronse i utfor og slalåm. Storslalåm ble kansellert dette året.

Olympiske leker rediger

Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon
  2018 Pyeongchang Gull 5.-plass — — DNF
  2014 Sotsji 4.-plass 7.-plass — — 8.-plass
  2010 Vancouver Sølv Gull Bronse — DNF
  2006 Torino 21.-plass 5.-plass 6.-plass DNF2 DNF

VM rediger

I VM i Bormio i Italia i 2005 deltok han i samtlige fem øvelser. Som eneste nordmann fikk han en medalje i dette mesterskapet, med sølv i kombinasjonen. I VM i Åre 2007 ble han historisk, han ble den første nordmann som tok gull og ble verdensmester i utfor. Med gull i superkombinasjonen i VM i alpint 2011 i Garmisch-Partenkirchen tok Svindal Norges 50. medalje gjennom tidene i et alpin-VM.[26] Han ble med gullet i utfor i VM i alpint 2013 i Schladming den første mannlige alpinist til å ta gull i fire strake alpin-VM.[27]

Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon
  2019 Åre Sølv 16.-plass — — —
  2015 Beaver Creek 6.-plass 6.-plass — — —
  2013 Schladming Gull Bronse 4.-plass — DNF2
  2011 Garmisch-Partenkirchen 5.-plass DNF 4.-plass — Gull
  2009 Val-d’Isère 11.-plass Bronse 9.-plass — Gull
  2007 Åre Gull 13.-plass Gull DNF1 5.-plass
  2005 St. Bormio 5.-plass 7.-plass 6.-plass 12.-plass Sølv
  2003 St. Moritz 22.-plass DNF1 5.-plass DNS DNS

Verdenscup rediger

Svindal vant den totale verdenscupen i alpint 2006/2007 og i 2008/2009. I sesongen 2006/2007 vant han også storslalåm- og kombinasjoncupene, mens han i 2008/2009 og 2011/2012 vant super-G-cupen. I 2012/2013 og 2013/14 vant han både utforcupen og super-G-cupen. Han vant også disiplincupen i super-G i 2006, bare to poeng foran Hermann Maier. Samme året ble han nr. to sammenlagt i den totale verdenscupen.

Tabellen er en oversikt over seire i enkeltrenn i verdenscupen.

Nr Dato Sted Land Disiplin
1. 2005-11-2727. november 2005 Lake Louise   Canada Super-G
2. 2006-03-1515. mars 2006 Åre   Sverige Utfor
3. 2006-11-3030. november 2006 Beaver Creek   USA Superkombinasjon
4. 2006-12-2121. desember 2006 Hinterstoder   Østerrike Storslalåm
5. 2007-03-1414. mars 2007 Lenzerheide   Sveits Utfor
6. 2007-03-1515. mars 2007 Lenzerheide   Sveits Super-G
7. 2007-03-1717. mars 2007 Lenzerheide   Sveits Storslalåm
8. 2007-10-2828. oktober 2007 Sölden   Østerrike Storslalåm
9. 2007-11-2525. november 2007 Lake Louise   Canada Super-G
10. 2008-12-055. desember 2008 Beaver Creek   USA Utfor
11. 2008-12-066. desember 2008 Beaver Creek   USA Super-G
12. 2009-03-1111. mars 2009 Åre   Sverige Utfor
13. 2009-12-1818. desember 2009 Val Gardena   Italia Super-G
14. 2011-01-088. januar 2011 Adelboden   Sveits Storslalåm
15. 2011-11-2727. november 2011 Lake Louise   Canada Super-G
16. 2012-03-1414. mars 2012 Schladming   Østerrike Utfor[28]
17. 2012-11-2424. november 2012 Lake Louise   Canada Utfor
18. 2012-11-2525. november 2012 Lake Louise   Canada Super-G
19. 2012-12-1414. desember 2012 Val Gardena   Italia Super-G
20. 2013-01-2525. januar 2013 Kitzbühel   Østerrike Super-G
21. 2013-03-033. mars 2013 Kvitfjell   Norge Super-G
22. 2013-12-011. desember 2013 Lake Louise   Canada Super-G
23. 2013-12-066. desember 2013 Beaver Creek   USA Utfor
24. 2013-12-2020. desember 2013 Val Gardena   Italia Super-G
25. 2013-12-2929. desember 2013 Bormio   Italia Utfor
26. 2015-11-2828. november 2015 Lake Louise   Canada Utfor
27. 2015-11-2929. november 2015 Lake Louise   Canada Super-G
28. 2015-12-044. desember 2015 Beaver Creek   USA Utfor
29. 2015-12-1818. desember 2015 Val Gardena   Italia Super-G
30. 2015-12-1919. desember 2015 Val Gardena   Italia Utfor
31. 2016-01-1616. januar 2016 Wengen   Sveits Utfor
32. 2016-01-2222. januar 2016 Kitzbühel   Østerrike Super-G
33. 2017-12-022. desember 2017 Beaver Creek   USA Utfor
34. 2017-12-1616. desember 2017 Val Gardena   Italia Utfor
35. 2018-01-1919. januar 2018 Kitzbühel   Østerrike Super-G
36. 2018-12-1414. desember 2018 Val Gardena   Italia Super-G

Sammenlagtplasseringer rediger

Sesong Sammenlagt Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon CityEvent
Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng
2002/03 39. 225 58. 4 23. 54 26. 54 38. 33 4. 80 – –
2003/04 19. 396 36. 40 15. 138 19. 103 41. 38 6. 77 – –
2004/05 21. 370 30. 83 11. 156 17. 96 37. 35 – – – –
2005/06 2. 1006 13. 182 1. 284 10. 195 13. 205 7. 140 – –
2006/07 1. 1268 7. 321 5. 181 1. 416 21. 118 1. 232 – –
2007/08 40. 234 45. 14 22. 100 19. 100 50. 20 – – – –
2008/09 1. 1009 4. 356 1. 292 5. 260 – – 11. 101 – –
2009/10 4. 883 7. 248 3. 314 8. 211 54. 9 9. 101 – –
2010/11 4. 789 10. 220 16. 113 2. 306 – – 5. 120 5. 30
2011/12 3. 1131 6. 370 1. 413 11. 205 – – 5. 128 9. 15
2012/13 2. 1226 1. 439 1. 480 7. 229 47. 15 5. 63 13. 15
2013/14 2. 1091 1. 570 1. 346 16. 130 – – 12. 45 – –
2014/15 ingen resultater grunnet skade
2015/16 5. 916 2. 436 3. 310 27. 90 – – 9. 80 – –
2016/17 39. 220 15. 140 18. 80 – – – – – – – –
2017/18 3. 886 2. 612 3. 274 – – – – – – – –
2018/19 20. 419 10. 200 7. 219 – – – – – – – –

NM rediger

  • 2003: Gull i slalåm, gull i storslalåm og gull i kombinasjonen
  • 2004: Gull i slalåm, gull i super-G, gull i kombinasjonen, sølv i storslalåm
  • 2005: Gull i storslalåm, bronse i slalåm
  • 2006: Gull i utfor, gull i super-G, gull i storslalåm, gull i slalåm, gull i kombinasjonen. Første nordmann som har vunnet alle disipliner i ett NM.
  • 2007: Gull i storslalåm
  • 2010: Gull i utfor, gull i super-G
  • 2011: Sølv i super-G og sølv i storslalåm
  • 2012: Gull i super-G, gull i storslalåm, gull i superkombinasjonen,[29] sølv i utfor
  • 2013: Gull i utfor,[30] gull i super-G[31] og gull i superkombinasjonen
  • 2014: Bronse i super-G, bronse i storslalåm

Annet rediger

Han medvirket i skifilm/dokumentarfilmene Supervention fra 2013 og Supervention 2 og 2016.[32] I 2021 vant han NRKs konkurranseserie Mesternes Mester, og han overtok deretter som programleder for serien.[33] En biografisk film Aksel, som skildrer comebacket fra korsbåndskaden i Beaver Creek 2011, hadde premiere høsten 2021.[34]

Se også rediger

Fotnoter og referanser rediger

  1. ^ Mats Arntzen, «Aksel Lund Svindal og Amalie Iuel er kjærester», utgitt 17. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MOT-ambassadør
  4. ^ «Utøverambassadører». Right To Play. Arkivert fra originalen 16. september 2014. Besøkt 16. september 2014. 
  5. ^ Aftenposten, 4. mars 2002, side 14
  6. ^ «Lund Svindal vant ny kåring». Dagsavisen.no. 3. januar 2008. Arkivert fra originalen 3. januar 2008. Besøkt 3. januar 2008. 
  7. ^ «Dobbelt heder til Aksel Lund Svindal». Fædrelandsvennen /FVN.no. 24. desember 2007. Besøkt 3. januar 2008. 
  8. ^ «Svindal falt stygt under utfortrening». Aftenposten.no. 27. november 2007. Besøkt 3. februar 2019. 
  9. ^ «Aksel Lund Svindal tilbake på ski». Aftenposten. 25. januar 2008. Besøkt 3. februar 2019. 
  10. ^ Svindal tok seier nummer 100 Arkivert 16. mars 2012 hos Wayback Machine. – abcnyheter
  11. ^ Lund Svindal tok historisk seier i Kitzbühel Arkivert 28. januar 2013 hos Wayback Machine. – Aftenposten 25. januar 2013
  12. ^ De første 99 seirene ble tatt av Svindal selv (23), Kjetil André Aamodt (21), Lasse Kjus (18), Ole Kristian Furuseth (9), Atle Skårdal (7), Finn Christian Jagge (7), Erik Håker (5), Jan Einar Thorsen (3) og Didrik Marksten, Tom Stiansen, Hans Petter Buraas, Bjarne Solbakken, Truls Ove Karlsen og Kjetil Jansrud én hver. VG, (21. desember 2013)
  13. ^ Svindal norsk flaggbærer : – En av våre største stjerner gjennom tidene. tv2.no (5. februar 2014)
  14. ^ Svindal sliter med sykdom - må reise hjem fra OL. vg.no (17. februar 2014)
  15. ^ Aksel Lund Svindal skadet - hele sesongen i fare. nrk.no (19. oktober 2014)
  16. ^ «Hirscher overgikk Svindal - feil ødela for Kristoffersen». TV 2. Arkivert fra originalen 14. januar 2019. Besøkt 13. januar 2019. 
  17. ^ Lasse Kjus var den første i 1999.
  18. ^ «Aksel Lund Svindal rev av korsbåndet i skrekk-krasjen». Dagbladet.no. Besøkt 23. januar 2016. 
  19. ^ VG.no - Jansrud vant Super-G - Svindal på andreplass i comebacket, besøkt 2. desember 2016.
  20. ^ «FIS World Cup - Men's Downhill 17.12.2016». data.fis-ski.com. Besøkt 17. januar 2017. 
  21. ^ «Svindal reiser hjem fra Wengen: - Jeg må finne ut av hva som er galt». Aftenposten. Besøkt 17. januar 2017. 
  22. ^ «Aksel Lund Svindal operert – ferdig for sesongen». VG. Besøkt 17. januar 2017. 
  23. ^ Nesje, Erlend. «Svindal dropper Kitzbühel-utforen». Aftenposten. Besøkt 27. januar 2019. 
  24. ^ «Aksel Lund Svindal legger opp etter VM i alpint 2019 i Åre: - Veldig greit». www.vg.no (norsk). 27. januar 2019. Besøkt 29. januar 2019. , VM i alpint 2019, Åre
  25. ^ Svindal forbi Aamodt bt.no (1. desember 2013)
  26. ^ Lund Svindal kjørte inn til VM-gull!, VG Nett, 14. februar 2011
  27. ^ Historisk gull til Lund Svindal, NRK.no, 12. februar 2013
  28. ^ Svindal falt stygt i går - vant utforfinalen i dag, VG, 14. mars 2012
  29. ^ Lund Svindal vant superkombi i NM. tv2.no (22. mars 2012)
  30. ^ NM OPPDAL 2013 1097 MEN Downhill Official ranking Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
  31. ^ NM SENIOR OPPDAL 2013 1099 MENN Super-G Offisiell resultatliste[død lenke]
  32. ^ «Dristigere snøkjøring i Supervention 2». nrk.no. 28. oktober 2016. Besøkt 30. januar 2021. 
  33. ^ Amlie, Helene (9. mars 2021). «Aksel Lund Svindal blir programleder for Mesternes mester». NRK. Besøkt 29. januar 2022. 
  34. ^ «Aksel (2021) - IMDb». Besøkt 5. juni 2021. 

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Kjetil André Aamodt 		Aftenpostens gullmedalje
 Neste mottaker:
Andreas Thorkildsen
Forrige mottaker:
Kjetil André Aamodt 		Sportsjournalistenes
statuett: Årets idrettsnavn
 Neste mottaker:
Andreas Thorkildsen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aksel_Lund_Svindal&oldid=24238058»