Akas av Juda
Akas eller Ahas (hebraisk: אָחָז, ʼAḥaz, «har holdt»; gresk: Ἄχαζ, Ἀχάζ, Akhaz; latin: Achaz;[2] en forkortelse av Jehoahaz, «Jahve har holdt» (hebraisk: יְהוֹאָחָז, Yəhō’aḥaz; akkadisk: Ia-ú-ḫa-zi)[3] var konge av Judea, og sønn og etterfølger av Jotam. Akas var tjue år da han ble konge og styrte i 16 år. I Andre kongebok 16 er han framstilt som en ond konge.[4]
| Akas av Juda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 763 f.Kr. | ||
| Død | 727 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Abia | ||
| Far | Jotam av Juda[1] | ||
| Barn | Hiskia av Juda | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Judea | ||
Bibelforskeren Edwin R. Thiele konkluderte med at Akas var medregent med Jotam fra 736/735 f.Kr. og hans styre som enekonge begynte i 732/731 f.Kr. og sluttet i 716/715 f.Kr.[5] William F. Albright har datert hans styre til 744–728 f.Kr.
Matteusevangeliet i Det nye testamente lister Akas i Jesu slektsregister.
Styre rediger
Akas’ styre begynte da han var tjue år, noe som skjedde i det syttende året i styret til Pekah i det nordlige kongedømmet Israel. Det er beskrevet i Andre Kongebok, Jesajaboken og Andre Krønikebok.[6]
Ødeleggelsen av Nordriket rediger
Umiddelbart etter at Akas var blitt konge av Judea møtte han en sammenslutning dannet av nordlige Israel under Pekah, og det arameiske riket Aram-Damaskus (i Syria) under Resin. Disse kongene ønsket å tvinge ham til å bli med i en allianse mot Assyria. Assyrerne hadde dannet en hær mot de to førstnevnte rikene under Tiglat-Pileser III. Profeten Jesaja rådet Akas stole på Gud framfor utenlandske allierte, og ba ham be om et tegn for å bekrefte at dette var en sann profeti.[7] Akas nekter og sa at han ville ikke sette Gud på prøve.[8] Jesaja svarte at Akas ville få et tegn enten han ba om det eller ikke, og tegnet ville være at et barn ble født, og barnets mor ville kalle det for Immanuel, det vil si «Gud er med oss».[9][10]
For å beskytte seg mot de nordlige rikene søkte Akas hjelp hos assyrerne. Han tok sølvet og gullet i tempelet i Jerusalem og sendte det til assyrerkongen. Tiglat-Pileser III herjet Damaskus og annekterte Aram.[11] I henhold til Andre Kongebok ble befolkningen i Aram deportert og Resin ble henrettet.[12] Tiglat-Pileser III angrep deretter Israel og erobret byene «Ijjon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftali-landet» og førte folket bort til Assyria.[13] Tiglat-Pileser III nedtegnet selv denne hendelsen i en av sine inskripsjoner.[14]
Etter Assyrias erobring av de nordlige rikene var Akas blitt kvitt sine vanskelige naboer, men ble selv underkastet assyrerkongen som sin overherre. Den assyriske krigen varte to år, 734-732 f.Kr., og alt land nord for grensen ved byen Jisre'el ble erobret. Akas måtte foruten økonomisk tributt også avgi soldater til Tiglat-Pileser III. Denne underkastelsen møtte strid motstand fra Jesaja som hadde rådet Akas å stole på Gud og ikke utenlandsk hjelp.[15]
Religiøs overholdelse rediger
Akas, som er beskrevet som ubesluttsom og påvirkelig, lot seg imponere av prestisjen og det storslagne hos assyrerne, både i politikken som i det religiøse. I 732 f.Kr. dro han til Damaskus for å underkaste seg assyrerkongen og sverge ham troskap som hans tjener. Her overveiet han et alter som han ble imponert av og som han ville bygge et tilsvarende i Jerusalem. Han sendte «en tegning av alteret og en nøyaktig beskrivelse av det til presten Uria» og da han kom tilbake til Jerusalem var dette alteret allerede bygd, tempelets innbo endret og de assyriske ritualene ble også etterlignet «av hensyn til assyrerkongen».[16]
Også i pakt med assyrisk praksis ble det opprettet et astrologisk observatorium med påfølgende ofringer og således endret de tradisjonelle religiøse praksisene. Andre Kongebok omtaler også at Akas ofret sin sønn ved ild til guden Molok (eller lot sin sønn «gå gjennom ilden»),[17] og utenlandsk praksis er klart fordømt i Tredje Mosebok.[15][18] Det kan ha vært en seremoniell form for renselse, eller kanskje direkte en ofring.[19] Redegjørelsen i Andre Krønikebok refererer til sønner i flertall.[20]
Død og etterfølgelse rediger
Akas døde da han var 36 år og ble etterfulgt av sin sønn Hiskia. Han ble gravlagt i Jerusalem, «men de la ham ikke i Israels kongegraver».[21] På grunn av hans «troløshet» framstilles Akas’ styre som katastrofalt for Judeas religiøse tilstand, og store deler av det reformarbeidet til hans sønn Hiskia synes å ha hatt som mål å omgjøre alt det gale eller onde som Akas hadde gjort.[15]
Kong Akas’ segl rediger
På midten av 1990-tallet dukket det opp på oldtidsmarkedet en bulle (segl i form av avtrykk på tørket leire) som hadde sin opprinnelse fra 700-tallet f.Kr. Hvor dette ble oppdaget er ukjent, og det er per 2018 en del av forretningsmannen Shlomo Moussaieffs private samling. Seglet inneholder en gammel hebraisk inskripsjon som nevner navnet Akas av Judea, foruten også navnet på hans far Yehotam (Jotam), og identifiserer Akas som «konge av Judea».[22]
Bullen måler 10 mm i bredden. På baksiden er det avstøpninger fra det papyrus som det en gang hadde forseglet, foruten også den doble strengen som holdet det sammen. På venstre side er det fingeravtrykk, som kan ha tilhørt Akas selv.[22] Som andre lignende buller har det blitt bevart ved at det ble gjort keramisk ved ild, antagelig ved uhell. Inskripsjonen er som følgende: «l'hz*y/hwtm*mlk*/yhdh»; oversatt som «Tilhører Akas, (sønn av) Jotam, konge av Judea». Gitt den prosessen som førte til at det ble skapt og bevart, er det bortimot umulig å forfalske og de fleste forskere mener derfor at det er autentisk.[22][23][24]
I 2015 oppdaget arkeologen Eilat Mazar en kongelig bulle av kong Hiskia, sønn av Akas. Teksten på denne er «Tilhørende Hiskia, (sønn av) Akas, konge av Judea». Den er datert til mellom 727-698 f.Kr.[25]
Referanser rediger
- ^ Andre Kongebok, avsnitt, vers eller paragraf 38, kapittel 15[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prophecy Of Isaias (Isaiah)», DRBO.org
- ^ Tadmor, Hayim; Yamada, Shigeo (2011): The Royal Inscriptions of Tiglath-pileser III (744-727 BC) and Shalmaneser V (726-722 BC), Kings of Assyria. (The Royal Inscriptions of the Neo-Assyrian Period 1; Winona Lake, IN: Eisenbrauns), Tiglath-Pileser III 47 r 11'.
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:2
- ^ Thiele, Edwin R. (1994): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings. Kregel Academic. ISBN 978-0-8254-3825-7.
- ^ Henholdsvis Andre Kongebok 16; Jesaja 7-9; og Andre Krønikebok 28
- ^ Nettbibelen: Jesaja 7:11
- ^ Nettbibelen: Jesaja 7:12
- ^ Nettbibelen: Jesaja 7:13-14
- ^ Dunn, James D.G.; Rogerson, John William red. (2003): «Isaiah 7», Eerdmans Commentary on the Bible, ISBN 9780802837110, s. 505
- ^ Grabbe, Lester L. (2007): Ancient Israel: What Do We Know and How Do We Know It? New York: T&T Clark, s. 134
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:9
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:29
- ^ Pritchard, James B. red. (1969): Ancient Near Eastern Texts Relating to the Old Testament, 3. utg.; Princeton NJ: Princeton University Press, s. 283.
- ^ a b c «Ahaz, King of Judah», Jewish Encyclopedia
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:10-18
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:3
- ^ Nettbibelen: Tredje Mosebok 18:21; Leviticus 18:21 Arkivert 11. november 2020 hos Wayback Machine.
- ^ «2 Kings 16», Cambridge Bible for Schools and Colleges
- ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 28:3
- ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 28:27
- ^ a b c Deutsch, Robert: «First Impression: What We Learn from King Ahaz’s Seal» Arkivert 22. september 2017 hos Wayback Machine., Archaeological Center
- ^ «Ahaz Bulla», Biblical Archaeology 15, 12. august 2011.
- ^ Jerusalem Forgery Conference Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Special report, Biblical Archaeology Society
- ^ Eisenbud, Daniel K. (2015): «First Ever Seal Impression of an Israelite or Judean King Exposed near Temple Mount», Jerusalem Post.