Air Ministry var et departement i Storbritannias regjering, ansvarlig for å styre Royal Air Force. Air Ministry ble opprettet i 1918 og virket frem til 1964 hvor det ble slått sammen med Admiralitetet og War Office for å danne Ministry of Defence.

Air Ministry
TypeDepartement i Storbritannia, luftfartsministerium
VirkeområdeStorbritannia
Etablert1918
Opphørt1964
HovedkontorLondon
Opphørt1964
Erstattet avForsvarsdepartementet
Air Ministry's Air Council i møte, juli 1940

Bakgrunn rediger

I april 1912 ble Royal Flying Corps, ved etableringen bestående av både en hærflyavdeling og en marineflyavdeling, og knappe to uker etter ble det dannet en Air Committe som skulle være et bindeledd mellom Admiralitetet og War Office. Dette fungerte dårlig og komitéen var ikke samlet etter utbruddet av første verdenskrig.

I 1916 hadde mangelen på koordinering mellom den britiske hærens Royal Flying Corps og marinens Royal Naval Air Service ledet til alvorlige problemer, både i anskaffelsen av flymotorer, men også i luftforsvaret av Storbritannia. I februar 1916 ble det derfor bestemt at det skulle opprettes en Joint War Air Committee, bestående av representanter fra både hæren og marinen og ledet av Edward Stanley, 17. jarl av Derby. Denne komitéen møtte imidlertid samme problemer som foregående og etter kun 8 møter ble det bestemt at koordineringen skulle reorganiseres.

Den 15. mai 1916 ble Air Board opprettet og leder ble lord Curzon, medlem av regjeringen, hensikten var å gi komitéen større tyngde enn hva Joint War Air Committee hadde hatt. I oktober 1916 la Air Board frem sin første rapport, den hadde svært kritiske bemerkninger til organiseringen av de to våpengrenenes flystyrker. I januar 1917 ble det utnevnt en ny leder for Air Board, lord Cowdray, en ledende industrimann. Kommandør Godfrey Paine ble også utnevnt, som Director of Naval Aviation bidro han til bedre samordning av de to flystyrkene. Det hjalp også at ansvaret for utvikling av fly hadde blitt overført til rustningsministeriet.

Etableringen av Air Ministry rediger

 
Kartskisse som viser radardekning for Storbritannia, september 1939 og september 1940

På tross av opprettelsen av Air Board og den senere reorganiseringen av det forsvant ikke alle samarbeidsproblemer og tyske bombetokt mot Storbritannia ledet til press fra publikum om at noe måtte gjøres. Som et resultat av det etablerte statsminister David Lloyd George et utvalg, med han selv og general Jan Smuts, for å undersøke problemene med Storbritannias luftforsvar og de organisatoriske problemene som fremdeles plaget Air Board.

Smuts la frem sin rapport den 17. august 1917. Grunnet luftstyrkers potensial for ødeleggelse av fiendtlige områder og industri- og befolkningssentra i stor målestokk anbefalte han å opprette en ny våpengren på linje med Royal Army og Royal Navy. Den nye våpengrenen skulle styres av et nytt ministerium og 2. januar 1918 ble Air Ministry opprettet, med Harold Harmsworth, 1st Viscount Rothermere som dets første minister.

Ved etableringen var Air Ministrys viktigste oppgave å gi spesifikasjoner for utvikling av fly, som britiske industriselskaper så utviklet prototyper etter. Disse ble så vurdert av Air Ministry og hvis de ble satt i produksjon så angav Air Ministry navnet på flyet. Etterhvert ble selve flyproduksjonen overført til Ministry of Aircraft Production (1940–46), Ministry of Supply (1946–59), the Ministry of Aviation (1959–67) og endelig Ministry of Technology (1967–70).

På 1930-tallet bestilte Air Ministry en vitenskapelig rapport om elektromagnetisk energi, den konkluderte med at en «dødsstråle» i praksis var umulig, men oppdagelse av fly var mulig. Den skotske ingeniøren Robert Watson-Watt demonstrerte en fungerende prototype og patenterte innretningen i 1935 og hans oppfinnelse kom til å danne grunnlaget for den britiske radarkjeden Chain Home, sentralt under slaget om Storbritannia.

Eksterne lenker rediger