Aimée Sommerfelt
Nicoline Aimée Sommerfelt (1892–1975) var en norsk forfatter av barnebøker og oversetter.[5]
| Aimée Sommerfelt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. apr. 1892[1][2] Christiania | ||
| Død | 7. aug. 1975[1][2] (83 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter | ||
| Ektefelle | Alf Sommerfelt (1919–)[3] | ||
| Far | Henrik Dedichen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[4] | ||
| Utmerkelser | Dammprisen (1971) | ||
Hun ble født i Kristiania, datter av Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935) og Antoinette (Toinon) Pauline Marie Nyblin (1861–1941). Faren var en kjent psykiater av slekten Dedichen og Thaulow. Etter oppvekst på Trosterud i daværende Østre Aker og studier til translatør i Paris, giftet Aimée seg i 1919 med språkprofessor Alf Sommerfelt (1892–1965).
Hun bokdebuterte i 1934 med "Stopp Tyven" og ble kjent for en rekke barnebøker. I ungdomsromanen Lisbeth fra 1941 er handlingen lagt til Krigen med Sverige 1808–1809 med et kamuflert underliggende tema omkring okkupasjon og motstand. Ung front fra 1945 ble berømmet for å gi et realistisk bilde av ungdom i krigstid. Flere av bøkene hennes fra 1950-tallet og 1960-tallet tar for seg diskriminerings-, u-lands- og solidaritetsproblematikk.
Med romanen Miriam fra 1950 var Sommerfelt tidlig ute med å tematisere holocaust og antisemittisme for norske lesere. I følge litteraturprofessor Toril Moi var Sommerfelt trolig den første som skrev om at "selv hjemmefront og jøssinger" hadde antisemittiske holdninger under den nazistiske okkupasjonen av Norge.[6]
Særlig Veien til Agra fra 1959 ble populær, også utenfor Norge. Ifølge Norsk barnelitteraturhistorie er "Veien til Agra" norsk barnelitteraturs største internasjonale suksess før "Sofies verden". På 1970-tallet var hun den første norske forfatter som skrev barnebok om de nye innvandrerne. Hun skrev også mye om jenter som var annerledes og som turde å komme seg opp og frem her i verden. Ikke minst skrev hun spennende bøker som det var lett for målgruppen å leve seg inn i.
Hun ble populær i Barnetimen for de minste i radioen. Bøkene hennes er oversatt til 29 språk. Sommerfelt ble premiert med Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur hele seks ganger. Hun fikk også flere utenlandske priser.
Bibliografi (ikke fullstendig) rediger
- Stopp tyven! (1934)
- Fire detektiver arbeider med saken (1935)
- Trulte (1936)
- Trulte i toppform (1938)
- Stop tyven (1938)
- 16 år (1939)
- Lisbeth (1941)
- Ung front (1945). Om krigsårene.
- Annabeth (1948)
- Miriam (1950). Om en jødefamilie.
- Bare en jentunge? (1952). Ung jente i Christiania vil til teatret.
- Morten og Monika (1954)
- Veien til Agra (1959). Bror og søster på jakt etter hjelp til å bli frisk. Ga Dammprisens ekstrapris i 1959
- Den hvite bungalowen (1962)
- Pablo og de andre (1964). Fra Sør-Amerika.
- Boka om Petter og Ram (1970)
- Boka om Manuel (1971)
- Den farlige natten (1971). Innvandrere fra Italia møter kyst-Norge. Ga Dammprisen 1971.
- Boka om Tavi og Marik (1972)
- Etterlyst (1973)
- Reisen til ingensteder (1974). Om sigøynere
- Se også digitaliserte utgaver av hennes bøker hos Nasjonalbiblioteket
Priser (ikke fullstendig) rediger
- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (2. premie) 1950, for Miriam
- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (2. premie) 1952, for Bare en jentunge?
- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (1. premie) 1959, for Veien til Agra
- Josette Frank Award 1961, for Veien til Agra
- Jane Addams Children's Book Award 1962, for Veien til Agra
- A Horn Book Fanfare Best Book 1962, for Veien til Agra
- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (2. premie) 1964, for Pablo og de andre
- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (3. premie) 1971, for Den farlige natten
- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (2. premie) 1974, for Reisen til ingensteder
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Aimée_Sommerfelt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Nicoline Aimée Sommerfelt, Norsk biografisk leksikon ID Aimée_Sommerfelt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Larsen, Selma Stormyren (10. februar 2024). «Pene ting innimellom - ingen snakket om jødenes skjebne under krigen i Toril Mois oppvekst.». Klassekampen. s. 60. «-Sommerfelt skriver om hvordan selv "hjemmefront og jøssinger" hadde antisemittiske holdninger under krigen. Det som blir et stort tabu, skriver hun altså om allerede i 1950, sier Moi»