Aimée Sommerfelt

norsk forfatter

Nicoline Aimée Sommerfelt (1892–1975) var en norsk forfatter av barnebøker og oversetter.[5]

Aimée Sommerfelt
Født2. apr. 1892[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania
Død7. aug. 1975[1][2]Rediger på Wikidata (83 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, barnebokforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleAlf Sommerfelt (1919–)[3]
FarHenrik Dedichen
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[4]
UtmerkelserDammprisen (1971)

Hun ble født i Kristiania, datter av Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935) og Antoinette (Toinon) Pauline Marie Nyblin (1861–1941). Faren var en kjent psykiater av slekten Dedichen og Thaulow. Etter oppvekst på Trosterud i daværende Østre Aker og studier til translatør i Paris, giftet Aimée seg i 1919 med språkprofessor Alf Sommerfelt (1892–1965).

Hun bokdebuterte i 1934 med "Stopp Tyven" og ble kjent for en rekke barnebøker. I ungdomsromanen Lisbeth fra 1941 er handlingen lagt til Krigen med Sverige 1808–1809 med et kamuflert underliggende tema omkring okkupasjon og motstand. Ung front fra 1945 ble berømmet for å gi et realistisk bilde av ungdom i krigstid. Flere av bøkene hennes fra 1950-tallet og 1960-tallet tar for seg diskriminerings-, u-lands- og solidaritetsproblematikk.

Med romanen Miriam fra 1950 var Sommerfelt tidlig ute med å tematisere holocaust og antisemittisme for norske lesere. I følge litteraturprofessor Toril Moi var Sommerfelt trolig den første som skrev om at "selv hjemmefront og jøssinger" hadde antisemittiske holdninger under den nazistiske okkupasjonen av Norge.[6]

Særlig Veien til Agra fra 1959 ble populær, også utenfor Norge. Ifølge Norsk barnelitteraturhistorie er "Veien til Agra" norsk barnelitteraturs største internasjonale suksess før "Sofies verden". På 1970-tallet var hun den første norske forfatter som skrev barnebok om de nye innvandrerne. Hun skrev også mye om jenter som var annerledes og som turde å komme seg opp og frem her i verden. Ikke minst skrev hun spennende bøker som det var lett for målgruppen å leve seg inn i.

Hun ble populær i Barnetimen for de minste i radioen. Bøkene hennes er oversatt til 29 språk. Sommerfelt ble premiert med Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur hele seks ganger. Hun fikk også flere utenlandske priser.

Bibliografi (ikke fullstendig) rediger

  • Stopp tyven! (1934)
  • Fire detektiver arbeider med saken (1935)
  • Trulte (1936)
  • Trulte i toppform (1938)
  • Stop tyven (1938)
  • 16 år (1939)
  • Lisbeth (1941)
  • Ung front (1945). Om krigsårene.
  • Annabeth (1948)
  • Miriam (1950). Om en jødefamilie.
  • Bare en jentunge? (1952). Ung jente i Christiania vil til teatret.
  • Morten og Monika (1954)
  • Veien til Agra (1959). Bror og søster på jakt etter hjelp til å bli frisk. Ga Dammprisens ekstrapris i 1959
  • Den hvite bungalowen (1962)
  • Pablo og de andre (1964). Fra Sør-Amerika.
  • Boka om Petter og Ram (1970)
  • Boka om Manuel (1971)
  • Den farlige natten (1971). Innvandrere fra Italia møter kyst-Norge. Ga Dammprisen 1971.
  • Boka om Tavi og Marik (1972)
  • Etterlyst (1973)
  • Reisen til ingensteder (1974). Om sigøynere
Se også digitaliserte utgaver av hennes bøker hos Nasjonalbiblioteket

Priser (ikke fullstendig) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Aimée_Sommerfelt[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Nicoline Aimée Sommerfelt, Norsk biografisk leksikon ID Aimée_Sommerfelt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon.
  6. ^ Larsen, Selma Stormyren (10. februar 2024). «Pene ting innimellom - ingen snakket om jødenes skjebne under krigen i Toril Mois oppvekst.». Klassekampen. s. 60. «-Sommerfelt skriver om hvordan selv "hjemmefront og jøssinger" hadde antisemittiske holdninger under krigen. Det som blir et stort tabu, skriver hun altså om allerede i 1950, sier Moi»