Agni-III er et indisk ballistisk langdistansemissil utviklet av Defense Research and Development Organization (DRDO) i samarbeid med Bharat Dynamics Limited, som etterfølgeren til Agni-II.[1] Det har en rekkevidde på 3 500−5 000 km og kan nå mål langt inne i nabolandene.[6][7] Missilets CEP er rundt 40 meter, noe som gjør det til det mest sofistikerte, presise og treffsikre ballistiske missilet i sin klasse i verden.[8] I juni 2011 ble det meldt om at Agni-III hadde kommet i tjeneste med det indiske forsvaret og var under videre produksjon.[9]

Agni-III
Type:IRBM
Rekkevidde:3 500−5 000 km[1]
Stridshoder:1 strategisk nukleært (15−300 kt, 2 000−2 500 kg) eller konvensjonelt (termobarisk)
Framdrift:Totrinnsrakett med fast drivstoff
Plattform:8 x 8 Tatra TEL (mobil oppskytningsrampe) & rail mobile launcher
Navigasjonssystem:Ringlasergyro-INS, alternativt støttet av GPS og et system for sluttstyring med mulig korrigering vha. radar
CEP:40 m
Makshastighet:5−6 km/s (Agni-II)[2]
Lengde:17 m[3]
Diameter:2 m[3]
Vekt:48 000 kg[4]
Nyttelast:2 490 kg
Produsent:Defense Research and Development Organization (DRDO),
Bharat Dynamics Limited (BDL)
Enhetskost:250−350 mill. INR (5−6 mill. USD)[5]
I bruk siden:2011
Stater:Indias flagg India

Beskrivelse rediger

Agni-III drives av en totrinnsrakett med fast drivstoff og kan bære atomstridshoder.[1] Missilet ble designet og utviklet av Advanced Systems Laboratory (ASL), en underenhet av DRDO, som ble stiftet i september 2001 med hovedfokus på utvikling av store rakettmotorer. Agni-III har to trinn med en diameter på 2,0 meter. Det første trinnet veier rundt 32 000 kg og er 7,7 meter lang, mens det andre trinnet veier ca. 10 000 kg og er 3,3 meter lang. Missilet har en maksimum nyttelast på 2 490 kg og kan settes opp med forskjellige konfigurasjoner av stridshoder, med både konvensjonell og kjernefysisk sprengladning.[1] Missilet er kompakt og lite nok til å kunne fraktes og utplasseres relativt enkelt på ulike oppskytningsramper, både over og under bakken.[10] Missilet er utstyrt med sofistikerte systemer for navigasjon, styring og kontroll som støttes av avanserte datasystemer som finnes i selve missilet. Elektronikken som finnes i missilet er forsterket for å kunne motstå sterkere vibrasjon, termiske og akustiske effekter. Et egenprodusert navigasjonssystem basert på et ringlasergyroskop med høy ytelse ble testet for første gang under oppskytningen av Agni-III 7. februar 2010.[11]

K-4 SLBM rediger

DRDO arbeider med en ubåt-utgave (SLBM) av Agni-III-missilet som vil kunne skytes ut fra de nye ubåtene av Arihant-klassen og komplementere K-15 Sagarika.[12] K-4, som er navnet på dette missilet i K-familien, vil være en mindre variant av Agni-III og gi India en kapabel andreslagsevne til sjøs.[13] K-4 vil være 10 meter lang og ha en diameter på 1,3 meter, samt en rekkevidde på 3 500 km. Det vil gå gjennom minst seks tester før det antas å komme i tjeneste i 2017. En annen utgave av K-4 som er under utvikling, men som ikke har fått noe navn enda, vil være 12 meter lang og ha en rekkevidde på 5 000 km.[14] Dette missilet vil være forbeholdt større atomdrevne ubåter i det indiske sjøforsvaret.

Testoppskytninger rediger

Den første testoppskytningen av Agni-III ble gjennomført fra Wheeler Island utenfor kysten ved Bhadrak 9. juli 2006.[1] Testen viste seg å være mislykket ettersom missilet falt i sjøen utenfor kysten av Odisha før det klarte å nå det på forhånd utvalgte målet. Ifølge DRDO skyldtes svikten en anomalie i første trinn forårsaket av resirkulerte varme gasser som trengte inn i selve missilet og gjorde skade på de elektroniske komponentene.[15] Den daværende indiske forsvarsministeren Pranab Mukherjee kalte oppskytningen «delvis suksess» ettersom missilet var bare i lufta i fem minutter i motsetning til de forventede 15 minuttene.[16]

Agni-III ble skutt opp igjen fra Wheeler Island 12. april 2007. Denne gangen ble oppskytningen kalt vellykket. Indias Cabinet Committee on Security kunngjorde at[17] «denne testen bekrefter rekkevidden til Indias kjernefysiske våpen og Indias evne til kjernefysisk avskrekking ettersom missilet kan treffe mål som ligger over 3 000 km unna med stor presisjon».[18] Agni-III er for tiden det kraftigste og mest kapable missilet i Indias missilarsenal og kan bære ulike stridshoder, deriblant atomstridshoder. Det kan også bli skutt ut fra en rekke forskjellige plattformer, noe som gir India større ballistisk ildkraft ved langdistanse og utvider Indias militære maktprojeksjon i regionen.[19][20]

Agni-III hadde en vellykket tredje oppskytning den 7. mai 2008.[21] Missilet ble skutt opp fra Balasore i Odisha.[22] Etter en flytur på drøye 15 minutter bekreftet forsvarsforskere at testoppskytningen var vellykket og at missilet innfridde alle krav. Missilet holdt en hastighet på 5 km/s. Den vellykkede oppskytningen 7. mai banet vei for neste generasjons indiske ICBM, Agni-V, som har en rekkevidde på 5 000−6 000 km.[23]

Utviklingen av Agni-III ble av ukjente årsaker stoppet i august 2009.[24]

Agni-III ble skutt opp for fjerde gang fra Wheeler Island i Odisha den 7. februar 2010. Også denne testoppskytningen var vellykket. Missilet sies å ha truffet målet med veldig høy nøyaktighet og imøtekom alle krav og forventninger. To skip fulgte med på missilets ferd gjennom luften helt til eksplosjonen og kunne bekrefte nøyaktigheten.[25] Testen bekreftet missilets kjernefysiske utløsermekanisme, noe som bidro til å forsterke tanken om at Agni-III er ment for strategisk kjernefysisk avskrekking.[26]

I august 2010 kunngjorde Indias forsvarsminister at Agni-III er klar til å komme i tjeneste,[27] og så tidlig som i juni 2011 ble det meldt om at Agni-III allerede hadde kommet i tjeneste i det indiske forsvaret.[9]

Den 21. september 2012 ble Agni-III skutt opp fra et tog (rail mobile launcher) som en del av det vanlige treningsprogrammet til Strategic Forces Command. Missilet var tilfeldig utvalgt fra en produksjonsserie. Alle mål ble nådd og missilet traff det på forhånd utvalgte målet med tosifret nøyaktighet.[28]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e «Agni-III test fired by India». The Indian Express. Arkivert fra originalen 13. juli 2006. Besøkt 9. juli 2006. 
  2. ^ Vishwakarma, Arun (1. juli 2007). «Indian Long Range Strategic Missiles» (PDF). Lancer Publishers and Distributors. Arkivert fra originalen (PDF) 29. november 2007. Besøkt 13. desember 2007.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. november 2007. Besøkt 19. april 2013. 
  3. ^ a b «India tests long-range nuclear-capable Agni-III missile». Yahoo News. Arkivert fra originalen 9. februar 2010. Besøkt 7. februar 2010. 
  4. ^ «Small satellites can be armed to protect space assets: Scientist». Deccan Herald. Besøkt 6. januar 2011. 
  5. ^ «Technical tune to Agni test before talks». Calcutta, India: The Telegraph. 30. august 2004. Arkivert fra originalen 11. desember 2007. Besøkt 13. desember 2007. 
  6. ^ «Agni-3». MissileThreat. Arkivert fra originalen 18. oktober 2012. Besøkt 20. oktober 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. oktober 2012. Besøkt 19. april 2013. 
  7. ^ «Agni – India Missile Special Weapons Deilivery System». Federation of American Scientists. Arkivert fra originalen 16. april 2009. Besøkt 16. mai 2009. 
  8. ^ «Successful Agni-III missile tests provide India with a credible deterrent, boost for DRDO». Arkivert fra originalen 14. februar 2010. Besøkt 7. februar 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. februar 2010. Besøkt 19. april 2013. 
  9. ^ a b PTI (3. juni 2011). «Sci-Tech / Science : India to test fire Agni-V by year-end». Chennai, India: The Hindu. Besøkt 15. juli 2011. 
  10. ^ «New kid on the nuclear block». The Hindu. Chennai, India. 18. november 2011. Besøkt 4. desember 2011. 
  11. ^ PTI (7. februar 2010). «Nuclear-capable Agni-III missile successfully tested». rediff.com. Besøkt 30. april 2012. 
  12. ^ Sandeep Unnithan (23. juli 2009). «Deep impact : DEFENCE: India Today». Indiatoday.intoday.in. Besøkt 15. juli 2011. 
  13. ^ «DRDO working on 5,500 Km Agni». Frontierindia.net. 14. april 2007. Arkivert fra originalen 25. juli 2011. Besøkt 15. juli 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 25. juli 2011. Besøkt 19. april 2013. 
  14. ^ Sandeep Unnithan (20. november 2010). «The secret 'K' missile family». Indiatoday.intoday.in. Besøkt 15. juli 2011. 
  15. ^ T.S. Subramanian. «Next objective: a 5,000-km Agni». Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 21. april 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 19. april 2013. 
  16. ^ «Indian missile test 'was failure'». BBC. 10. juli 2006. 
  17. ^ «Agni test fired successfully». IBN Live. Arkivert fra originalen 15. mai 2007. Besøkt 14. mai 2007. 
  18. ^ «Agni iii launched successfully». Govt. of India. Besøkt 14. mai 2007. 
  19. ^ Arun Vishwakarma. «AGNI – Strategic Ballistic Missile». Arkivert fra originalen 10. april 2007. Besøkt 14. mai 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. april 2007. Besøkt 19. april 2013. 
  20. ^ Washington, The (22. mai 2008). «India's missile power lifts off – An U.S perspective on India's missile power». Washingtontimes.com. Arkivert fra originalen 6. juni 2011. Besøkt 15. juli 2011. 
  21. ^ «Agni-3 flight tested successfully for the third time». Frontierindia.net. 7. mai 2008. Arkivert fra originalen 25. juli 2011. Besøkt 15. juli 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juli 2011. Besøkt 19. april 2013. 
  22. ^ «Livefist: Agni-III's Final Development Test This October». Livefist.blogspot.com. 9. august 2009. Besøkt 15. juli 2011. 
  23. ^ Pandit, Rajat (8. mai 2008). «Agni-III test-fired, can reach Beijing, Shanghai». The Times of India. Arkivert fra originalen 18. desember 2013. Besøkt 30. april 2012. 
  24. ^ «Agni-III test fire». Arkivert fra originalen 5. november 2012. Besøkt 19. april 2013. 
  25. ^ «Fourth Test Flight of Long Range Missile AGNI-3 Successful». Pib.nic.in. 7. februar 2010. Arkivert fra originalen 17. juli 2011. Besøkt 15. juli 2011. 
  26. ^ Subramanian, T. S. (7. februar 2010). «AGNI-III test-fired successfully». Chennai, India: thehindu.com. Arkivert fra originalen 11. august 2010. Besøkt 15. juli 2011. 
  27. ^ «Agni-III ready for induction: AK Antony – Sci/Tech – DNA». Dnaindia.com. 9. august 2010. Besøkt 15. juli 2011. 
  28. ^ Agni-III test-fired successfully

Eksterne lenker rediger