Afrikansk villkatt

lite rovpattedyr i kattefamilien

Afrikansk villkatt (Felis lybica) er et lite rovpattedyr i kattefamilien og inngår i tamkattlinjen (Felis). Arten ble tidligere kategorisert som en underart av villkatt, men International Commission on Zoological Nomenclature har bestemt at denne katten skal betraktes som et selvstendig takson, med referanse til det Vitenskapelige navnet F. lybica.[2] Samtidig forsvinner villkatten som art. Tre underarter aksepteres (se inndeling), hvorav nominatformen regnes som den mest betydningsfulle av tamkattens forfedre.

Afrikansk villkatt
Nomenklatur
Felis lybica
Forster, 1780
Synonymi
F. silvestris lybica
Populærnavn
afrikansk villkatt,
sørafrikansk villkatt,
asiatisk villkatt
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattefamilien
SlektFelis
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog og buskmark opp til 2 250 moh og snødybder under 20 cm
Utbredelse:
Inndelt i

Taksonomi rediger

Klassifiseringen av afrikansk villkatt har vært både kompleks og omdiskutert. Noen forskere mente den er en egen art; Felis lybica, andre en underart av villkatt. Flertallet hevder at denne villkatten er huskattens progenitor, og argumenterer blant annet med at huskatten svært tidlig var vanlig nettopp i Egypt og Midtøsten. Forsøk har dessuten vist at den relativt enkelt lar seg temme, som for eksempel europeisk villkatt ikke gjør.

I juni 2007 slo Cat Genome Project fast at tamkatten har felles aner med afrikansk villkatt, og at anene kan dateres 131 000 år tilbake i tid. Dette betyr ikke at tamkatten oppsto da, men at en av linjene som førte fram til tamkatten kan føres så langt tilbake i tid. Likeledes betyr det at afrikansk villkatt er tamkattens progenitor.[3]

Tidligere har forskere hevdet at huskatten er en egen underart av arten villkatt (ref. betegnelsen Felis silvestris catus). I tillegg til tamkatten er det beskrevet en rekke andre varianter, men flere er fortsatt omdiskuterte (2012).

Biologi rediger

Afrikansk villkatt skiller seg fra den europeiske, gjennom å være lettere bygget og betydelig mer langlemmet. Den ligner til forveksling huskatten. Pelsen er gjerne tabbymønstret eller prikket og varierer i grunnfarge fra lys sandgul til mørkere rødbrun. Hårtuppene er sorte. Langs ryggraden har pelsen ei mørkere rand. Halen er lang og tynn. Den ender som regel i 2-3 ringer med stort haletipp. Lemmene har mørke/sorte bånd. Baksiden av ørene har typisk rik rødbrun farge hos ekte villkatt, noe som skiller den tydelig fra huskatter og hybrider. Huskatter og hybrider har gjerne mørk grå eller sort bakside på ørene, selv om noen av dem kan ha et mindre innslag av rødbrunt. Når afrikansk villkatt sitter gjør de lange lemmene at katten får en svært oppreist (bratt) stilling, lik den katter som har blitt avbildet i gamle egyptiske veggmalerier og bronsestatuer har.

Afrikansk villkatt er utbredt i Nord-Afrika sør til Sahel, på Den arabiske halvøy, i Midtøsten, Kaukasus, Lilleasia og i deler av Vest-Asia, samt på flere av øyene i Middelhavet.

Inndeling rediger

Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World».[2] IUCN/SSC Cat Specialist Group støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (Felis).[4] Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte klader, i henhold til Johnson et al. (2006).[5]

Treliste

Varianter rediger

Det er tidligere beskrevet en rekke varianter av den afrikanske villkatten, men disse er ikke uten videre gyldige lenger. Tamkattens status er reist til full art.

Referanser rediger

  1. ^ Ghoddousi, A., Belbachir, F., Durant, S.M., Herbst, M. & Rosen, T. 2022. Felis lybica. The IUCN Red List of Threatened Species 2022: e.T131299383A154907281. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2022-1.RLTS.T131299383A154907281.en. Accessed on 02 August 2023.
  2. ^ a b Castelló, José (2020). «Felinae: Tamkattlinjen». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 182–187. ISBN 978-0-691-20597-7.  doi: https://doi.org/10.1515/9780691211862-009
  3. ^ Joan U. Pontius & al. 2007. Initial sequence and comparative analysis of the cat genome. Genome Res. 2007. 17: 1675-1689. doi:10.1101/gr.6380007. Besøkt 2015-03-09
  4. ^ Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group» (PDF). Cat News. Special Issue 11. 
  5. ^ Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E., & O'Brien, S. J. (2006). The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment. Science, 311(5757), 73-77. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277

Eksterne lenker rediger