Adolphe Sax
Antoine Joseph Adolphe Sax (født 6. november 1814 i Dinant i Belgia, død 7. februar 1894 i Paris) var en belgisk instrumentmaker og klarinettist, mest kjent for oppfinnelsen av saksofonen.
| Adolphe Sax | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. nov. 1814[1][2][3][4] Dinant (Namur) | ||
| Død | 7. feb. 1894[5][6] (79 år) Paris[7] 9. arrondissement | ||
| Beskjeftigelse | Musikkinstrumentmaker, oppfinner, musiker, musikkpedagog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Det kongelige konservatorium i Brussel | ||
| Far | Charles-Joseph Sax[8] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongeriket Nederlandene (–1830) Belgia (1830–) | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
| Utmerkelser | Ridder av Eikekroneordenen Ridder av Æreslegionen (1849)[9] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Sax ble født i Dinant i Belgia. Hans far, Charles Joseph Sax, var også instrumentmaker. Adolphe begynte å lage sine egne instrumenter i veldig ung alder.
Instrumentmaker rediger
Etter at han ble ferdig på skolen begynte Sax å eksperimentere med nye instrumenter. Hans første oppfinnelse, omkring 1840, var en forbedring av bassklarinetten, kalt clarinette-bourdon, en tidlig variant av kontrabassklarinetten.
I 1841 flyttet han til Paris og begynte å jobbe på nye instrumenter, som ble vist frem der i 1844. Selv om Sax ikke hadde funnet opp disse instrumentene selv, var de så overlegne i forhold til konkurrentenes at de ble kjent som «saxhorn».
På denne tiden jobbet han med det instrumentet som han er best kjent for, saxofonen. Det ble presentert for verden for første gang på en utstilling i Brussel i 1841. I redsel for at andre musikere skulle kopiere instrumentet turde han ikke vise det frem og spilte bare et kort musikkstykke bak et skjermbrett.[10] Komponisten Hector Berlioz skrev positivt om det nye instrumentet i 1842, men det ble ikke patentert før i 1846.
Til verdensutstillingen i Paris i 1855 ble instrumentet formelt presentert for publikum av Adolphe Sax og dette ble et av utstillingens mest populære objekter.[10] Det var disse instrumentene som gjorde ham kjent og sikret han en lærerjobb ved Paris Conservatoire. Han underviste i saksofonspill og i bruken av andre instrumenter som han selv hadde utviklet. Fra 1858 var Sax direktør for sceneorkesteret ved Pariseroperaen.
Rivaliserende instrumentmakere angrep hans patents legitimitet og førte langvarige og kostbare rettsprosesser mot Sax og hans selskap. Han ble drevet inn i bankerott i 1856 og igjen i 1873.
Han døde helt utarmet i 1894 i Paris og ble begravet på Cimetière de Montmartre.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antoine-Joseph-Sax, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 54777[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061209[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.adolphesax.be, besøkt 10. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сакс Адольф, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q27773246[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på engelsk, besøkt 6. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The World Exposition Reader side 64
Litteratur rediger
- Adolphe Sax, Malou Haine, Editions Université Bruxelles, Bruxelles, 1980
- Sax, Mule & Co, Jean-Pierre Thiollet, H & D, Paris (ISBN 2-914266-03-0)
- Song Chao, red. (2008). The World Exposition Reader (engelsk). Shanghai: Shanghai Scientific & Technological Literature Publishing House. ISBN 9787543936195.