Adolf Schirmer

norsk arkitekt

Adolf Schirmer (født 1. oktober 1850 i Christiania, død 11. august 1930 i Bærum) var en norsk arkitekt.

Adolf Schirmer
Født1. okt. 1850[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania
Død11. aug. 1930[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Bærum
BeskjeftigelseArkitekt og statens bygningsinspektør
UtdannelseDen kongelige Tegneskole, Bauakademi i Berlin og École des Beaux-Arts i Paris
EktefelleHildur Schirmer (1878–)[3]
ForeldreHeinrich Ernst Schirmer og Sophie Ottilia Major
FarHeinrich Ernst Schirmer
SøskenHerman Major Schirmer
Sophie Schirmer
BarnErnst August Schirmer
NasjonalitetNorsk
GravlagtGamle Aker kirkegård
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden (1896)[4]
Ridder av Dannebrogordenen (1888)[4]

Liv og virke rediger

Bakgrunn, ekteskap rediger

Asolf Schirmer var sønn av Heinrich Ernst Schirmer og bror av Herman Major Schirmer. Han var gift med Hildur f. Koch (1856–1914), musiker og kvinnesakskvinne fra Braunschweig i Tyskland.

Utdannelse og karriere rediger

Schirmer gikk først i lære hos faren, senere studerte han ved Den kongelige Tegneskole under billedhuggeren Julius Middelthun og var deretter ansatt hos statskonduktør Georg Andreas Bull i 2 år. Han studerte videre ved Bauakademi i Berlin og ved École des Beaux-Arts i Paris.

Schirmer virket som privat arkitekt i Kristiania i perioden 1874–86.

Hans mest fremtredende byggeoppgave ble Skulpturmuseet i Kristiania, som ble midtpartiet i Nasjonalgalleriet. Dette var et oppdrag som han overtok da faren ikke kom overens med byggekomiteen. Museet stod ferdig 1881. Sønnens bearbeidelser synes å være knyttet til attikaen med tettsittende lysåpninger og den strammere forenkling av byggvolumet, uten farens kuppelkonstruksjon. Form og stiluttrykk ble respektert under arkitekt I. O. Hiorths utvidelser 1905–07 og 1918–24.[5]

Samlet sett er bygningens stil et viktig eksempel på historismens sammensmelting med nyromanske stildrag og tidlig renessanse. Bruken av granitt i sokkelen gir tyngde til hele byggverket. Publikum ledes inn til en stor trappehall som i store palasser og teaterbygg. Det dreier seg her om en offentlig arkitektur med en viss behersket måtehold og nøkternhet, som samtidig var nyttig for den kulturelle oppdragergjerningen. Skulpturmuseet føyer seg slik inn i kretsen av de institusjonsbygg som bl.a. Statens Håndverk- og Kunstindustriskole (SHKS) senere ble en del av.[6]

Trondhjems Sparebank (1879–82) i fransk nyrenessanse er et tidlig eksempel i norsk 1800-tallsarkitektur på bruk av hugd stein, kvartssandstein, over hele fasaden. Privatbanken i Trondhjem ble etter en redusert plan oppført som en rektangulær enetasjes bygning, hvor den ene kortsiden ble hovedinngang med et monumentalt utformet vindu.[5]

Trondhjems Sparebank (1879–82) i fransk nyrenessanse er et tidlig eksempel i norsk 1800-tallsarkitektur på bruk av hugd stein, kvartssandstein, over hele fasaden. Privatbanken i Trondhjem ble etter en redusert plan oppført som en rektangulær enetasjes bygning, hvor den ene kortsiden ble hovedinngang med et monumentalt utformet vindu.

I 1887 ble han ansatt som bygningsinspektør for statens bygninger i Oslo, og statens konsulent i byggesaker, en stilling han hadde til 1920.

Arbeider – utvalg rediger

 
Trondhjems Sparebank
 
Tollboden i Tollbugata 1 i Oslo

Utmerkelser og priser rediger

Schirmer ble tildelt Dannebrogordenen i 1888 og i 1896 mottok han St. Olavs Orden. I 1926 fikk han Houens fonds diplom for Nasjonalgalleriet.

 
Familiens gravsted ved Gamle Aker kirke.

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Adolf_Schirmer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 72265e27-6e1e-43e0-9e34-a6e90db6df63, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon ID Adolf_Schirmer, besøkt 15. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Adolf Schirmer i Norsk Biografisk Leksikon, lest 22. august 2019
  6. ^ Adolf Schirmer i Norsk Biografisk Leksikon, lest 22. august 2019

Kilder rediger

  • Norsk kunstnerleksikon, b. 3 : N-So, side 466-467, digital utgave
  • Nekrolog over Hildur Schirmer, Aftenposten 24. april 1914. digital utgave