Adolf Bastian (født 26. juni 1826 i Bremen, død 2. februar 1905 i Port-of-Spain, Trinidad og Tobago) var en polyhistor som levde i det 19. århundre som huskes best for hans bidrag til etnografien og utviklingen av antropologi som en disiplin. Han kom også med bidrag til moderne psykologi i form av en teori om Elementargedanke, noe som påvirket Carl Gustav Jungs utvikling av hans teori om arketyper. Videre øvde Bastian påvirkning på Joseph Campbell i hans studier av komparativ mytologi.[7][8]

Adolf Bastian
FødtPhilipp Wilhelm Adolf Bastian
26. juni 1826[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bremen
Død2. feb. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Port of Spain
BeskjeftigelseAntropolog, skribent, psykolog, universitetslærer, oppdagelsesreisende Rediger på Wikidata
Embete
  • Museumsdirektør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg
Friedrich-Schiller-Universität Jena
Humboldt-Universität zu Berlin
Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg
NasjonalitetBremen[5]
GravlagtSüdwestkirchhof Stahnsdorf[6]
Medlem avDeutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Corps Saxonia Jena
Utmerkelser2. klasse av Den røde ørns orden

Adolf Bastian har gitt navnet til BastianøyaneSvalbard.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Bastian stammet fra en ansett kjøpmannsfamilie i Bremen. Han studerte rettsvitenskaper ved Universitetet i Heidelberg og medisin og naturvitenskaper ved Humboldt-Universität zu Berlin, Universitetet i Jena og ved Universitetet i Würzburg

Bastians reiser rediger

Bastian, som ble doktor i medisin i 1850, la ut på sin første verdensreise som skipslege det påfølgende år. Reisen strakk seg over åtte år. Han besøkte Peru og Mexico, Kina, Bak- og For-India, Palestina, Afrika og Australia. Den fremste frukten av reisen var det i 1860 publiserte verket Der Mensch in der Geschichte, der han trakk opp grunnlinjene til sin forskning.

Bastians reise 1861-65 ble viet til det asiatiske kontinent. Sine forskningsresultat publiserte han i Die Völker des östlichen Asien (6 bind, 1866-71). Etter sin andre store reise slo Bastian seg for alvor ned i Tyskland, ble privatdosent i etnologi ved Universitetet i Berlin, senere eksraordinær professor i samme emne og direktørassistent ved de kongelige museer. Bastians store livsoppgave var å skape et altomfattende museum i Berlin. På alle sine reiser hadde han samlet materiale til dette.

I år 1873 gjorde han en fem måneders lang reise langs Loangokysten; den fjerde reisen 1875-76 gikk gjennom Sør- og Mellom-Amerikas vestre stater og Nord-Amerika og resulterte i omfattende samlinger og arbeidet Die Kulturländer des alten Amerika (1878-89). En femte reise gikk 1878-80 over Persia til India og over Oseania til Ny-Zealand og Hawaii, over USA og Yucatán tilbake til Europa.

Den 18. desember 1886 kunne Bastian se Königliches Museum für Völkerkunde i Berlin bli åpnet. I år 1889 begynte han å reise igjen, den sjette 1889-91 gikk til Turkestan, India og Øst-Afrika, den sjuende 1896-1901 til Java og Bali, den åttende 1901-03 til Ceylon. I 1903 startete den da 77-årige forskeren sin siste reise som førte ham til Vestindia, der han døde.[9]

Etnologen rediger

Bastian kom til å gjøre en betydelig innsats for utviklingen av Gesellschaft für Erdkunde zu Berlin. Han var en av grunnleggerne av Berliner Gesellschaft für Anthropologie, Ethnologie und Urgeschichte i 1896 og grunnla i 1869 sammen med Robert Hartmann Zeitschrift für Ethnologie. Ved siden av en i det øvrige særdeles mangesidig virksomhet virket Bastian ved sitt forfatterskap for den såkalte folkepsykologien. Blant hans mange verk kan nevnes Beiträge zur vergleichenden Psychologie (1868), Rechtsverhältnisse bei verschiedenen Völkern der Erde (1872), Etnhnologische Forschungen (1872), Geographische und ethnologische Bilder (1873).[9]

Bastian fikk gjennom sine reiser sterkt inntrykk av de kulturelle likheter han støtte på i helt forskjellige regioner og betonet opplysningens oppfatning om alle folks likeartede psykiske beskaffenhet ved å forfekte at som følge av universelt delte elementærtanker (Elementargedanke) tenderte folk på samme utviklingsstadium som stod stilt overfor likeartete problemer at innen grensen for hva naturforholdene tillot å finne likeartede løsninger.[10]

Adolf Bastian er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf i Brandenburg.

Skrifter rediger

  • Ein Besuch in San Salvador, der Hauptstadt des Königreichs Kongo. Bremen 1859 (Digitalisat)
  • Der Mensch in der Geschichte. 3 Bände, Leipzig 1860 (Digitalisat)
  • Die Völker des östlichen Asien. 6 Bände, Jena 1866–1871
  • Das Beständige in den Menschenrassen und die Spielweite ihrer Veränderlichkeit. Berlin 1868
  • Beiträge zur vergleichenden Psychologie. Berlin 1868
  • Sprachvergleichende Studien. Leipzig 1870
  • Ethnologische Forschungen. 2 Bände, Jena 1871–1873
  • Geographische und ethnologische Bilder. Jena 1873
  • Die deutsche Expedition an die Loangoküste. 2 Bände, Jena 1874–1875
  • Schöpfung oder Entstehung. Jena 1875
  • Die Kulturländer des alten Amerika. 3 Bände, Berlin 1878–1889
  • Die heilige Sage der Polynesier : Kosmogonie und Theogonie. Brockhaus, Leipzig 1881. (Online).
  • Der Völkergedanke im Aufbau einer Wissenschaft vom Menschen. Berlin 1881. )
  • Die Vorgeschichte der Ethnologie. Berlin 1881
  • Steinskulpturen aus Guatemala. Berlin 1882
  • Der Buddhismus in seiner Psychologie. Berlin 1882
  • Amerikas Nordwestküste. Berlin 1883
  • Inselgruppen in Oceanien. Berlin 1883
  • Völkerstämme am Brahmaputra. Berlin 1883
  • Zwei Worte über Kolonialweisheit. Berlin 1883
  • Indonesien. 5 Lieferungen, Berlin 1884–1894
  • Allgemeine Grundzüge der Ethnologie. Berlin 1884
  • Religionsphilosophische Probleme auf dem Forschungsfelde buddhistischer Psychologie und der vergleichenden Mythologie. Berlin 1884
  • Der Fetisch an der Küste Guineas. Berlin 1884
  • Der Papua des dunklen Inselreichs. Berlin 1885
  • In Sachen des Spiritismus. Berlin 1886
  • Zur Lehre von den geographischen Provinzen. Berlin 1886
  • Die Seele indischer und hellenistischer Philosophie in den Gespenstern moderner Geisterseherei. Berlin 1886
  • Die Welt in ihren Spiegelungen unter dem Wandel des Völkergedankens. Berlin 1887
  • Einiges aus Samoa und anderen Inseln der Südsee. Berlin 1889
  • Über Klima und Acclimatisation. Berlin 1889
  • Wie das Volk denkt. Berlin 1892
  • Ideale Welten. 3 Bände, Berlin 1893
  • Vorgeschichtliche Schöpfungslieder. Berlin 1893
  • Die Verbleibsorte der abgeschiedenen Seelen. Berlin 1893
  • Kontroversen in der Ethnologie. Berlin 1893−1894
  • Zur Mythologie und Psychologie der Nigritier in Guinea. Berlin 1894
  • Die samoanische Schöpfungssage und Anschließendes aus der Südsee. Weimar 1895
  • Ethnische Elementargedanken in der Lehre vom Menschen. 2 Abt. Berlin 1895
  • Zur Lehre vom Menschen in ethnischer Anthropologie. 2 Abt. Berlin 1895
  • Die Denkschöpfung umgebender Welt aus kosmogonischen Vorstellungen. Berlin 1896
  • Lose Blätter aus Indien. I–VII, Berlin 1897–1899
  • Die mikronesischen Kolonien aus ethnologischem Gesichtspunkte. Berlin 1899
  • Die Völkerkunde und der Völkerverkehr. Berlin 1900
  • Der Völkerverkehr und seine Verständigungsmittel im Hinblick auf China. Berlin 1900
  • Die wechselnden Phasen im geschichtlichen Sehkreis. I–IV, Berlin 1900
  • Kulturhistorische Studien unter Rückbeziehung auf den Buddhismus. Berlin 1900
  • Die Probleme humanistischer Fragestellungen und deren Beantwortungsweise unter den Zeichen der Zeit. Berlin 1901
  • Der Menschheitsgedanke durch Raum und Zeit. 2 Bände, Berlin 1901
  • Das Geschichtsdrama am Cap aus der Vogelperspektive. Berlin 1901 (anonym erschienen)
  • Die Lehre vom Denken. 3 Bände, Berlin 1902–1905

Litteratur rediger

  • (de) Hans Plischke: «Bastian, Adolf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 626 f. (digitalisering).
  • Wilhelm Seidensticker: Bastian, Philipp Wilhelm Adolf. In: Enzyklopädie des Märchens. Band 1, 1977, Sp. 1324–1327
  • Klaus Peter Buchheit: Die Verkettung der Dinge. Stil und Diagnose im Schreiben Adolf Bastians. Lit Verlag, Münster 2005 (Katalog HeiDOK, PDF verfügbar )
  • Klaus Peter Buchheit und Klaus Peter Koepping: Adolf Philipp Wilhelm Bastian. In: Feest und Kohl (Hrsg.): Hauptwerke der Ethnologie. Kröner, Stuttgart 2001, S. 19–25
  • Klaus Peter Buchheit: The Concatenation of Minds (an essay on Bastian's conceptualization of ethnic lore). In: Rao und Hutnyk (Hrsg.): Celebrating Transgression. Method and Politics in Anthropological Studies of Culture. Berghahn, Oxford und New York 2006, S. 211–224
  • Klaus Peter Buchheit: The World as Negro and déjà vue (an essay on Adolf Bastian and the self-deconstructing infringements of Buddhism, jargon, and racism as means of intercultural diagnosis). In: Manuela Fischer, Peter Bolz und Susan Kamel (Hrsg.), Adolf Bastian and his universal archive of humanity. The origins of German anthropology. Georg Olms Verlag, Hildesheim, Zürich, New York, 2007, S. 39–44

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Adolf-Bastian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 108936, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ NMVW:s samlinger, oppført som Duits, NMVW-ID 23748, besøkt 16. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Campbell, Joseph. The Masks of God: Primitive Mythology, s. 32. London: Secker & Warburg: 1960. "Jung's idea of the "archetypes" is one of the leading theories, today, in the field of our subject. It is a development of the earlier theory of Adolf Bastian..."
  8. ^ Adolf Bastian Britannica.com.
  9. ^ a b Svensk uppslagsbok, band 3 (1939)
  10. ^ Trigger, Bruce G., Arkeologins idéhistoria (1993), s 125

Eksterne lenker rediger

  (de) Adolf Bastian – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden