Adelard fra Bath (født ca. 1075 i Bath, død samme sted circa 1160)[1] var en engelsk teolog, naturvitenskapsmann og matematiker. Han er kjent som en av de tidligste oversettere av arabiske og greske naturvitenskapelige verk til latin.

Adelard fra Bath
Forsideblad til Adelards latinske oversetting av Euklids Elementer
FødtAdelardus Bathensis
cirka 1075
Bath i England
Dødcirka 1160
Bath
BeskjeftigelseVitenskap, teologi, matematikk
NasjonalitetKongeriket England

Få detaljer er kjent om Adelards liv og levnet, og mye er åpent for tolking. Han drev en utstrakt reisevirksomhet. Omkring århundreskiftet 1100 forlot han England for å studere i Tours i Frankrike. Det er videre kjent at han etter dette underviste i Laon, som på denne tiden var et av de viktigste lærestedene i Europa.[2] Adelard forlot Laon antagelig før 1109, da for å gjøre seg kjent med arabisk vitenskap. Han hadde opphold i Sør-Italia og kan ha tilbrakt så mye som syv år på reiser i Østen.

Kunnskapen om gresk matematikk var langt på vei gått tapt i Europa, men var bevart og videreutviklet i den muslimske verden, i Arabia og Persia. Overføring av gresk, arabisk, persisk og indisk matematisk kunnskap til Europa skjedde derfor langt på vei ved oversettelser fra arabisk til latin. Adelard var en av de tidligste oversetterne vi kjenner. Fra 1126 kjenner vi en oversettelse fra Adelard av astronomiske tabeller utarbeidet av al-Khwârizmî.

Adelards oversettelse av Euklids Elementer fra 1142 fra arabisk til latin er den tidligste kjente oversettelsen av dette viktige verket.[1][3] Oversettelsen inneholde enkelte arabiske ord.[3] Det er sannsynlig at Adelard har hatt tilgjengelig fragmenter av Elementer oversatt fra gresk til latin, og engelske kilder kan indikere at deler av Elementer har vært tilgjengelig i England så tidlig som i første halvdel av 900-tallet.[3]

Omkring 1155 oversatte Adelard det astronomiske verket Almagest, opprinnelig skrevet på gresk av Klaudios Ptolemaios.

Det er ikke kjent i detalj hvordan Adelard kom i kontakt med arabisk kultur. Hovedkanalene for utveksling mellom den muslimske verden og Europa var gjennom Spania, Sicilia og Øst-Europa. Korstogene som pågikk i det 11. og 12. århundre var kanskje mer til hinder for utvekslingen enn til hjelp.[4]

Adelard skrev også en egen avhandling Regulae Abaci om bruken av abakus, bevart i tre ulike eksemplar, i Leiden, London og Roma.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b C.B.Boyer: A history of mathematics Europe in the Middle Ages, s.276ff
  2. ^ a b R.L.Poole (1911). «The Exchequer in the Twelfth Century» (PDF). The Ford Lectures delivered in the University of Oxford (engelsk). Archived from the original on 29. oktober 2013. Besøkt 4. desember 2019.  Arkivert fra originalen
  3. ^ a b c Thomas Heath (1981). A History of Greek Mathematics. I. New York: Dover Publications. ISBN 0-486-24073-8.  s.363
  4. ^ C.B.Boyer: A history of mathematics Europe in the Middle Ages, s.277

Litteratur rediger

  • C.B.Boyer (1968). A history of mathematics. Princeton, USA: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 0-691-02391-3.