Adam Czerniaków
Adam Abram Czerniaków (født 30. november 1880 i Warszawa i Polen i Tsarrussland, død 23. juli 1942 samme sted) var en polsk ingeniør og senator i Sejmen. Han var leder for jøderådet i Warszawaghettoen under den tyske okkupasjonen av Polen. Czerniaków var upopulær i gettoen. Han begikk selvmord i Warszawaghettoen 23. juli 1942 ved å svelge en cyanid-pille for å unngå medvirke til deportasjon til utryddelsesleirene.[7][8][9]
| Adam Czerniaków | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. nov. 1880[1] Warszawa[2][3] | ||
| Død | 23. juli 1942[1][4] (61 år) Warszawa[5] Warszawagettoen | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, politiker, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det tekniske universitet i Warszawa[3] | ||
| Parti | Bezpartyjny Blok Współpracy z Rządem | ||
| Nasjonalitet | Polen[6] | ||
| Gravlagt | Okopowa Street Jewish Cemetery[3] | ||
Bakgrunn og familie rediger
Adam Czerniaków ble født i en jødisk familie 30. november 1880 i Warszawa i Polen i Tsarrussland. Han utdannet seg til ingeniør i kjemi. Han studerte blant annet i Dresden og oppholdt seg dere flere år i Tyskland slik at han behersket språket. Han tilhørte middelklassen, familien var ikke særlig religiøse, han var assimilert til den polske kulturen og snakket polsk; han hadde begrenset kunnskap i jiddisk.[10][11][12] Han underviste i yrkesfag ved den jødiske skolen i Warszawa. Czerniaków engasjerte seg i organisering av yrkesskoler i andre jødiske befolkningssentra i Polen.[13][12]
Han var gift med Felicja. Sønnen Jan var jurist og bodde i Lwow ved begynnelsen av krigen og ble deportert til Khasakstan der han døde i 1942.[10]
Czerniaków medvirket ved etableringen av det polske forbundet for jødiske håndverkere i 1916 og arbeidet for at jøder skulle få tilgang til håndtverkerlaugene.[12] Fra 1927 til 1934 var han medlem av kommunestyret i Warszawa, og i mai 1930 ble han valgt til den polske senatet.[10] Han vant i 1928 valget til senatet, men fordi han var jødisk erklærte myndighetene valget som ugyldig.[12] Pilsudski oppløste Sejmen og senatet i 1931 før det trådte sammen. Czerniaków var før krigsutbruddet nestformann i Warszawas jødiske forening. Han ble værende i byen da tyske styrker invaderte Polen.[14]
Andre verdenskrig rediger
Den 3. oktober 1939, få dager etter byens overgivelse til nazistene ble han gjort til leder av det 24 medlemmer store Judenrat,[10][9] og han ble gjort ansvarlig for å implementere alle nazistenes ordrer i det jødiske samfunnet i Warszawaghettoen. Jøderådet bestå for en stor del av personer fra velståend sjikt. Heydrich hadde bestemt at jøderådene skulle bestå av rabbinere og andre innflytelsesrike menn, og rådene fikk ansvar for punktlig og nøyaktig iverksetting av okkupasjonsmaktens instrukser. Jøderådet etablerte en egen jødiske ordensvakt (politi) som sto ansvarlig overfor rådet. Czerniaków ble arrestert i november 1940 og april 1941, den andre gangen ble han utsatt for tortur.[10]
Muren omkring ghettoen ble reist fra april 1940.[10] Ghettoen hadde til å begynne med opp mot 400.000 innbyggere og var det største jødiske byen i Europa.[13] Det bodde i gjennomsnitt 13 personer i hvert rom, matforsyningen tilsvarte 184 kilokalorier per dag for hver person, og 9 av 10 leiligheter var uten oppvarming.[10]
Selvmord rediger
I 1942 begynte de tyske myndighetene å gjøre forberedelser til massedeportasjoner av jødene fra ghettoen i Warszawa til den nybygde utryddelsesleiren Treblinka. Til å begynne med trodde Czerniaków at deportasjon innebar bosetting lenger øst og han oppfordret folk i ghettoen til å forholde seg rolig. I juli 1942 ble de jødiske lederne av ghettoen beordret til å lage lister over alle jøder og kart over alle boliger i ghettoen hvor det bodde jøder. Han spurte 20. juli 1942 gestapo om det var noe i ryktene om dødsleirer og dette ble avfeide som "ren nonsens".[10]
SS-offiser Hermann Höfle kom 22. juli 1942 til Czerniakóws kontor og krevde at klokken 16:00 den dagen skulle 6000 jøder var klare til avreise. Höfle truet med å drepe Czerniakóws kone om ordren ikke ble gjennomført. Deportasjonen ble gjennomført (klokken 15:00 den dagen noterte han at 4000 var klare til å dra og at det krevdes flere tusen til) og det ble stilt samme krav for 23. juli. Kvelden 23. juli klokken 19:00 hadde han nytt møte med SS på sitt kontor der han fikk nye instrukser. Han tok da en dødelig dose cyanid.[10][15]
Jøder som arbeidet i nazistenes fabrikker, jødiske sykehus-ansatte og medlemmer av det jødiske ghetto-politiet med deres familier slapp å bli deportert østover i første omgang.
Ettertiden rediger
Czerniaków førte dagbøker fra september 1939, og frem til sin dødsdag i juli 1942. Dagbøkene var ikke personlige refleksjoner men konkrete notater av alt som skjedde med navn på personer, møter han hadde, pris på varer og været. Disse dagbøkene ble offentliggjort i 1979 av Raul Hilberg,[7] og de ble oversatt til engelsk. Hans kone overlevde krigen og tok vare på alle dagbøkene hans. Ekteparets eneste sønn kom seg unna til sovjetisk territorium, men han skal ikke ha overlevd verdenskrigen. Czerniaków ble gravlagt ved en jødisk kirkegård i Warszawa.
Tidlig på 1980-tallet tok filmskaperen Stanley Kubrick kontakt med Raull Hilberg for å få råd om en tiltenkt film om holocuast. Kubrick var imponert over Hilbergs hovedverk Destruction of the European Jews. Hilberg foreslo å basere filmen på Czerniakóws dagbøker, noe Kubrick avviste fordi filmen ville fremstå antisemittisk.[16] Filmen Uprising fra 2001 tok for seg de jødiske motstandskampene i 1943, og skuespiller Donald Sutherland hadde rollen som Adam Czerniaków.
Samtidig kommentatorer beskrev selvmord som tegn på svakhet og mente at Czerniaków gjorde lite for å motarbeide okkupasjonsmakten. Senere kommentatorer fremholdt at Czerniaków var en hederlig mann som med gode intensjoner arbeidet hardt og gjorde sitt beste. Raul Hilberg beskrev Czerniaków som påfallende alminnelig, verken helt eller skurk, verken profitør eller helgen. Hilberg konkluderte med at Czerniaków på grunnlag av rykter at stadig flere forsvant må ha forstått at det pågikk et massedrap.[10]
Selvmord regnes i utgangspunktet ikke som synd innenfor jødedommen og kan anses som påkrevd for å avverge en alvorlig synd. Fra andre byer under tysk okkupasjon er flere selvmord blant medlemmer av jøderådene kjent. Czerniakóws selvmord var trolig drevet av fortvilelse over den situasjonen der han var tvunget til å gjøre noe fullstendig uakseptabelt.[10]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 23. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.jewishvirtuallibrary.org, besøkt 14. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 14. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Wilken, R. L. (1980). The Warsaw Diary of Adam Czerniakow edited by Raul Hilberg, Stanislaw Staron, and Joseph Karmiaz (Translated by Stanislaw Staron and the staff of Yad Vashem. Stein and Day, 411 pp.; $16.95). Worldview, 23(7), 31-31.
- ^ Browning, Christopher R. (1986). «Nazi Ghettoization Policy in Poland: 1939-41». Central European History. 4. 19: 343–368. ISSN 0008-9389. Besøkt 14. april 2024.
- ^ a b Neuman, Bertil (2001). En million glemte helter. no#: Lunde. ISBN 8252034446.
- ^ a b c d e f g h i j k Walter, Garry; Pridmore, Saxby (2011). «The Suicide of Adam Czerniakow». Australasian Psychiatry. 6 (engelsk). 19: 513–517. ISSN 1039-8562. doi:10.3109/10398562.2011.619267. Besøkt 2. januar 2023.
- ^ Laura, J. (2015). Jewish Honor Courts: Revenge, Retribution, and Reconciliation in Europe and Israel after the Holocaust. Wayne State University Press.
- ^ a b c d Stadtler, B. (1994). The Holocaust: A history of courage and resistance. Behrman House, Inc.
- ^ a b Douglas, D. M. (1980). Hilberg, Raul, Stanislaw Staron, and Josef Kermisz, eds., with introductions, The Warsaw Diary of Adam Czerniakow, trans. Josef Kermisz and staff of Yad Vashem (Book Review). The Historian, 42(3), 495.
- ^ Bartrop, Paul R. og Eve E. Grimm (2022). The Holocaust: The Essential Reference Guide. Bloomsbury. ISBN 9798216098645.
- ^ Lorenz, Einhart (2003). Veien mot Holocaust. Pax. ISBN 8253025661.
- ^ Brown, Adam (2018). «The Judgment of “Privileged” Jews in the Work of Raul Hilberg». Judging 'Privileged' Jews: Holocaust Ethics, Representation, and the 'Grey Zone'. Berghahn Books. s. 76–108. ISBN 978-0-85745-991-6. doi:10.2307/j.ctt9qd04w.7. Besøkt 2. januar 2023.
Kilder rediger
- Raul Hilberg, The Warsaw Diary of Adam Czerniakow: Prelude to Doom, Ivan R. Dee, Publisher, 1999, ISBN 1566632307.
Eksterne lenker rediger
- Czerniaków's Biography Arkivert 22. august 2004 hos Wayback Machine.