Acesulfam K
Acesulfam K (også E950) ble oppdaget i 1967 og som med de fleste andre søtstoffene var oppdagelsen en tilfeldighet. Asesulfam K er 200 ganger søtere enn sukker. I matindustrien går stoffet også under navnet Sunett. Det har en ren søtsmak, men smaker bittert ved høye konsentrasjoner og blir derfor som regel brukt sammen med andre søtstoffer. Asesufam K er tillatt i mer enn 25 land, men bruken av det er fortsatt kontroversiell.[1]
Flere forskere mener at stoffet potensielt kan være farlig.[2][3] Noen lenker også stoffet opp mot kreft, men National Cancer Institute (NCI) sier det ikke finnes håndfaste beviser for dette.[4] FDA i USA har godkjent inntak opp til 15 mg per kilogram kroppsvekt (mg/kg) daglig og hevder at mer enn 90 studier bekrefter at det er ufarlig.[5]
Miljøaspektet rediger
Det virker som om større mengder av søtstoffet ikke blir brutt ned i kroppen og dermed passerer gjennom kloakken og skilles ut i drikkevann, bekker, elver og til slutt havet.
I drikkevannet i Tyskland og noen andre land ble det påvist Acesulfam K.[6][7][8][9] Rhinen, på høyde med Basel, drasser mer en 42 tonn av søtstoffet med vannet sitt ut i Nordsjøen, målt i tidsrommet av ett år.[10]
Bruksområder rediger
Lettprodukter, lettbrus, iskrem, syltetøy og snus.
Referanser rediger
- ^ Helen West (2020) The benefits and risks of acesulfame potassium. Medical News Today, April 27, 2020. Besøkt 2021-11-28
- ^ ul Ain, Q., & Sohaib Ahmed, K. (2015). Artificial sweeteners: safe or unsafe?. JPMA-Journal of Pakistan Medical Association. 2015; 65 (2): 225-227. PMID: 25842566
- ^ Tandel K. R. (2011). Sugar substitutes: Health controversy over perceived benefits. Journal of pharmacology & pharmacotherapeutics, 2(4), 236–243. https://doi.org/10.4103/0976-500X.85936
- ^ National Cancer Institute (2016) Artificial Sweeteners and Cancer. Besøkt 2021-11-28
- ^ FDA (2018) Additional Information about High-Intensity Sweeteners Permitted for Use in Food in the United States. Besøkt 2021-11-28
- ^ Deutschlandfunk, Forschung Aktuell, Sendung vom 22. September 2011 Acesulfam: Unbehelligt durch Klo, Kanal und Kläranlage.
- ^ Sandro Castronovo, Arne Wick, Marco Scheurer, Karsten Nödler, Manoj Schulz, Thomas A. Ternes: Biodegradation of the artificial sweetener acesulfame in biological wastewater treatment and sandfilters. In: Water Research. 2016, doi:10.1016/j.watres.2016.11.041.
- ^ Robert Loos, Raquel Carvalho, Diana C. Antonio, Sara Comero, Giovanni Locoro, Simona Tavazzi, Bruno Paracchini, Michela Ghiani, Teresa Lettieri, Ludek Blaha, Barbora Jarosova, Stefan Voorspoels, Kelly Servaes, Peter Haglund, Jerker Fick, Richard H. Lindberg, David Schwesig, Bernd M. Gawlik: EU-wide monitoring survey on emerging polar organic contaminants in wastewater treatment plant effluents. In: Water Research. 2013. doi:10.1016/j.watres.2013.08.024.
- ^ Andreas Fath: Rheines Wasser – 1231 Kilometer mit dem Strom, Carl Hanser Verlag, München 2016, ISBN 978-3-446-44871-1, S. 135–142.
- ^ Andri Bryner: Flüsse sauber halten ist Vorsorge fürs Trinkwasser. In: eawag.ch, 9. September 2014, abgerufen am 15. März 2020.