Abing
Abing (kinesisk: 阿炳炳, pinyin: Ābǐng; kalt «Blinde Abing», født 17. august 1893 i Wuxi i provinsen Jiangsun i Kina, død 4. desember 1950; annet navn: 华彦钧, Huà Yànjūn) var en blind kinesisk musiker som spilte på erhu og pipa.
| Abing | |||
|---|---|---|---|
 Det eneste kjente foto av Abing (Hua Yanjun), fra hans identitetskort under den japanske okkupasjon av Wuxi. | |||
| Født | 華彥鈞 17. aug. 1893[1][2]  Wuxi | ||
| Død | 4. des. 1950[1][2] (57 år) Wuxi | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
Liv og virke rediger
Abing var sønn av Hua Qinghe, som var taoistisk prest. Moren døde da gutten var ett år gammel. Abing ble oppdradd av slektninger til han var åtte, og da dro han til farens tempel for å bo der. I stedet for Abing fikk han da navnet Hua Yanjun og begynte på skolen.
Abings far spilte taoistisk religiøs musikk på en rekke instrumenter, og begynte å lære opp sønnen. Da han var ti år begynte han med trommer, da han var tolv dizi, deretter erhu.
I 1914 døde faren, og Abing tok ansvaret for tempelet sammen med sin nevø. Men dårlig økonomistyring og opium drev Abing inn i fattigdommen. Da han var 34 fikk han syfilis og begynte å miste synet på begge øyne. Han ble uteligger og tjente til livets opphold som omflakkende gatemusikant. I 1939 giftet han seg med Dong Caidi (董彩娣), en enke fra Jiangyin på landet.
Etter giftermålet opptrådte Abing hver ettermiddag på et torv i Wuxi. Han ble vidgjeten for hvordan han flettet inn dagsaktuelle ting i sin musikk og sang, særlig krigen mot Japan. Etter forestillingen ville han gå gatelangs og spille erhu. Han var særlig produktiv den gang, og det er fra denne tid at han spilte sin mest berømte komposisjon Erquan Yingyue (jfr. lydfilen). Etter den japanske erobring av Wuxi dro Abing til Shanghai, mens hustruen dro til sin hjemlandsby. I Shanghai spilte Abing for et kunqu-operaselskap. I 1939 vendte han tilbake til Wuxi og gjenopptok sin gamle dagsrytme. Men hans musikalske kommentarer til dagsaktualitetene irriterte myndighetene slik at han i 1945 ble forbudt å synge om aktuelle hendelser på torvet.
I 1947 gjennomgikk Abing en periode med lungesyke. Han sluttet å opptre, og begynte å tjene til livets opphold som huqin-reparatør.
Sommeren 1950 dro to professorer fra Det sentrale musikkonservatorium i Beijing, Yang Yinliu og Cao Anhe, til Wuxi for å foreta opptak av Abing. Abing hadde da ikke opptrådt på nesten tre år. Etter tre dagers øvelse ble opptakene gjennomført i to sesjoner; tre erhustykker og tre pipastykker. Men Abings favorittstykke, Meihua Sannong, ble ikke tatt opp fordi teamet slapp opp for innspillingsplater.
Opptakene gjorde Abing enda bedre kjent, og han ble tilbudt en undervisningsstilling på Det sentrale musikkonservatorium. Man han var for syk til å ta imot det, og døde den 4. desember 1950. Han ble begravet ved det tempelet der han ble født. Hans kone døde tre måneder etter.
Hans liv skildres i filmen Moonlight on Second Spring fra 1979.
Referanser rediger
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Abing, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wj0nqp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Stock, Jonathan P. J. (1996). Musical Creativity in Twentieth-Century China: Abing, His Music, and Its Changing Meanings. Rochester, New York: University of Rochester Press.
- "Musical Narrative, Ideology, and the Life of Abing", Jonathan P. J. Stock, Ethnomusicology, Vol. 40, No. 1 (Winter, 1996), pp. 49–73
Eksterne lenker rediger
- Abing biography Arkivert 23. april 2008 hos Wayback Machine.
- China Central Television: The Story of Abing
- Moon Reflected on Second Spring An article about Erquan Yingyue and Abing with three music videos