Abel av Danmark
Abel av Danmark (født 9. januar 1218, død 29. juni 1252) var konge av Danmark 1250–1252 og hertug av Slesvig 1232–1252.
| Abel av Danmark Konge av Danmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1218[1][2][3][4] | ||
| Død | 29. juni 1252[2][3][4] Eiderstedt | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Mechtild av Holstein (1237–1252)[5] | ||
| Far | Valdemar II av Danmark | ||
| Mor | Berengária av Portugal | ||
| Søsken | |||
| Barn | Valdemar III av Slesvig[6] Sophie av Danmark[6] Erik I av Slesvig[6] Abel Abelsønn | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Annet navn | Hertug av Slesvig | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Abel var den andre sønnen til kong Valdemar Seier og Berengária av Portugal, og hans brødre var Erik Plogpenning og Kristoffer. Han var gift med Mechtild av Holstein, datter av greve Adolf IV av Holstein i hennes første ekteskap – hun giftet siden med den svenske stormannen Birger jarl.
Abels kongedømme var det korteste til noen dansk monark.
Strid med broren rediger
Straks hans far kong Valdemar Seier var død i 1241 havnet Abel i strid med sin eldre bror, kong Erik Plogpenning, da han forsøkte å frigjøre hertugdømmet Sønderjylland, det vil si Slesvig. Motsetningene ble enda vanskeligere da han i 1246 tok sine svogre, de holsteinske grevene i forsvar mot den danske konge, sin bror. I den mangeårige borgerkrigen herjet Abel så langt nord i Danmark som til byen Randers, som han lot brenne, og deretter dro han over på øya Fyn. Erik Plogpenning fikk slått tilbake året etter og overrasket Abels festning i Slesvig og tvang Abels unge datter til å flykte «uten så mye som et par sko på beina». Etter en ny kamp i 1250 ble han tvunget til å underkaste seg, og Abels søster Sophie forhandlet fram en fred mellom brødre.
rediger
Da Erik Plogpenning i all fortrolighet besøkte sin bror på hans borg ved fjorden Slien i Sør-Slesvig grep Abel anledningen til å ta kongen til fange og overlot ham til sin kammerherre Lave Gudmundsen og andre som drepte kongen ved å skjære av ham hodet. Liket ble dumpet i Slien. Abel ble utropt som konge av Danmark ved landstinget i Viborg den 1. november 1250. Her sverget Abel og 24 adelsmenn en offisiell ed, «dobbelt tolvter-ed», på at han ikke hadde noe å gjøre med mordet på kongen og var fullstendig uskyldig. Kammerherren ble dog aldri straffet, og folk flest hadde liten tro på den offisielle forklaringen: «Abel af navn, Kain af gavn», ble det sagt.
Som konge av Danmark rediger
Som Danmarks konge synes Abel å ha vært den mest dugelige av de tre brødrene selv om han hersket i kun ett og et halvt år. Han skaffet riket raskt fred og ro og utferdiget lov med dette for øye i 1251. Han forsøkte å fremme handelen ved å gi privilegier til hansabyene.
I 1252 fikk kong Abel høre at de nordfrisiske bøndene, de såkalte «strandfriserne», helt syd i Danmark, ledet av en Sicko Sjaerdema, nektet å betalte skatt. Abel samlet sammen hæren for å straffe dem. Straffaksjonen gikk ikke som forventet, kongens hær led nederlag, og da danskene flyktet ble Able drept av en hjulmaker ved navn Henner på Husumbro i nærheten av Ejdersted den 29. juni 1252.
Ettermæle rediger
Folk flest på denne tiden betraktet Abels raske død som Guds straffedom for brodermordet, og da Abels lik ble lagt til hvile i Schleswig domkirke ble det sagt at munkene hørte merkelige lyder om natten. De fryktet å gå inn i kirken da de mente at Abels syndige ånd vandret rundt. Av den grunn ble kongens lik tatt ut av kirken og lagt i en våt grav i nærheten av slottet Gottorp rett utenfor Slesvig. I henhold til folketroen skal Abel fortsatt spøke som «den vilda jakten» hvor en mann med svart ansikt på en hvit hest og med glødende hunder jakter over heiene og skogene i Slesvig.[7] Den døde broren Erik Plogpenning ble derimot forsøkt æret som en martyr og helgen.[8]
Kronen gikk videre til Abels yngre bror Kristoffer som ble kronet til dansk konge på juledagen 1252 i Lunds domkyrka. At Abels sønn Valdemar ikke ble tatt med i betraktningen hadde sin årsak i at han satt som gissel hos erkebiskopen av Köln på denne tiden.
Abels etterkommere hersket som hertuger av Slesvig fram til 1375, ofte i allianse med sine slektninger i Holstein, og de var et konstant problem for den danske trone. Deres styre betydde til slutt delingen Friesland, Holstein, og det meste av Slesvig fra resten av Danmark.
Abels enke giftet seg i 1261 med den svenske stormannen Birger jarl og døde i 1288.
Barn rediger
- Valdemar av Slesvig, død 1257
- Erik av Slesvig, ca. 1240-1272
- Sofia av Slesvig, ca. 1240-1284
- Abel av Slesvig, 1252-1279
Referanser rediger
- ^ Sapere.it, oppført som Abèle di Schleswig, De Agostini ID Abèle+di+Schleswig[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Abel, Dansk Biografisk Leksikon-ID Abel_-_konge[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Abel Valdemarsson, King of Denmark, The Peerage person ID p10548.htm#i105477, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Abel of Denmark, Find a Grave-ID 173185956, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10548.htm#i105477, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hvitfeldt, Arild: Danmarks Riges Krønike, 1595-1603
- ^ Katolsk.no: Den hellige Erik Plovpenning (1216–1250)
Eksterne lenker rediger
- (en) Abel of Denmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Svenske Erikskrøniken[død lenke] i original omtaler Abels drap på broren
| Forgjenger: Erik Plogpenning |
Konge av Danmark |
Etterfølger: Kristoffer I |