Abdullah bin Tahir

Abdullah ibn Tahir (arabisk: عبد الله بن طاهر الخراساني ) (født ca. 798, død 844/5) var tahiridenes guvernør i Khorasan fra 828 til han døde. Han er kanskje den mest kjente av tahiridene.

Abdullahs tidlige karriere var i tjeneste hos hans far Tahir ibn Husayn med å pasifisere landområdene til kalifatet etter borgerkrigen mellom al-Amin og al-Mamun. Han etterfulgte senere sin far som guvernør i Al-Jazira, og fikk oppdraget med å beseire opprøreren Nasr bin Shabath, og overbeviste Nasr til å overgi seg mellom 824 og 826. Han ble så sendt til Egypt hvor han lyktes i å gjøre slutt på et opprør ledet av Abdullah ibn al-Sari. Han tok også Alexandria tilbake, som ble tatt av andalusiske muslimske flyktninger syv år tidligere. Etter at de ble slått tilbake, dro flyktningene til Østromerrikets Kreta og etablerte muslimsk styre der for første gang.

Abdullah ble gjort til guvernør i Khorasan etter hans brors død i 828, men han ankom Neyshabur først i 830. I mellomtiden var han opptatt med å bekjempe flere opprør. En kort stund i 829 fikk han i oppgave å stoppe khurramittenes Babak, men fikk så nye ordrer av kalifen om å dra til Khorasan og stoppe kharijitene. Abdullahs bror Ali fungerte som viseguvernør av Khorasan til han var klar til å slå seg ned i Neyshabur.

Under hans styre som guvernør var Abdullah opptatt med saker både i de østlige og vestlige delene av sine territorier. I øst styrket han samanidene, hans vasaller i Transoxiana. Samanidene var viktige siden de kontrollerte handelen mellom Sentral-Asia og det sentrale kalifatet, inkludert handelen med tyrkiske slaver. Alidenes Muhammad ibn al-Qasim gjorde opprør i Juzjan i øst i 834, men Abdullahs styrker klarte til slutt å ta ham til fange.

Imens kom Abdullah i konflikt med den lokale herskeren i Tabaristan i vest, Mazyar bin Qarin. Som hersker av de østlige delene krevde Abdullah Tabaristan som et avhengig område og insisterte på at skatten som Mazyar skyldte kalifen skulle passere gjennom ham. Mazyar hadde derimot som mål å utvide sitt rike og ønsket frihet fra tahiridenes innflytelse. Derfor nektet han å akseptere dette og krevde at han skulle få betale sin skatt direkte til kalifen. I denne maktkampen hadde Mazyar støtte av Afshin som det ble påstått å ha ønske om å kontrollere tahiridenes land selv. Abdullah klarte å vende kalifen mot Mazyar, og ble beordret i 839 om å stoppe Mazyar. Mazyar hadde nylig konvertert til islam, men var avhengig av zoroastrismens tilhengere i provinsen. Han ble til slutt tatt til fange, sendt til Irak og henrettet. Tahiridenes kontroll over Tabaristan var dermed sikret frem til alavidenes opprør i 864.

Abdullah døde i Nayshabur, enten på slutten av 844 eller i 845. Han ble etterfulgt av sin sønn Tahir.

Eksterne lenker

• C. E. Bosworth. «ʿAbdallāh b. Ṭāher» i Encyclopædia Iranica.