Abba Eban

israelsk diplomat og politiker

Abba Eban (hebraisk: אבא אבן; født Abba Meir Solomon, 2. februar 1915 i Cape Town i Sør-Afrika, død 17. november 2002 i Tel Aviv i Israel) var en israelsk diplomat og politiker.

Abba Eban
Født2. feb. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cape Town[5]
Død17. nov. 2002[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (87 år)
Tel Aviv[7]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, skribent, historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister without portfolio (1959–1960)
  • Knesset-medlem (4th Knesset, 1959–1961)
  • Israels utenriksminister (1966–1974)
  • Deputy Prime Minister of Israel (1963–1966)
  • Knesset-medlem (5th Knesset, 1961–1965)
  • Knesset-medlem (6th Knesset, 1965–1968)
  • Knesset-medlem (6th Knesset, 1968–1969)
  • Knesset-medlem (6th Knesset, 1969–1969)
  • Knesset-medlem (7th Knesset, 1969–1974)
  • Knesset-medlem (8th Knesset, 1974–1977)
  • Knesset-medlem (9th Knesset, 1977–1981)
  • Knesset-medlem (10th Knesset, 1981–1984)
  • Knesset-medlem (11th Knesset, 1984–1988)
  • ambassadør Rediger på Wikidata
Utdannet vedPembroke College[8]
Queens' College[8]
University of Cambridge[8]
St Olave's and St Saviour's Grammar School
EktefelleSuzy Eban
BarnEli Eban
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetIsrael
GravlagtKfar Shmaryahu Cemetery
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserIsrael-prisen (2001)
Signatur
Abba Ebans signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Eban var sønn av Abraham Meir Solomon, en forretningsmann som hadde emigrert til Sør-Afrika fra Litauen (som var under russisk okkupasjon), og hans kone, Alida.[9] Da Eban var syv måneder gammel, flyttet familien til England.[9] Faren døde av kreft innen ett år var omme, og moren giftet seg på nytt etter noen år med Isaac Eban, en lege fra London hvis etternavn Eban tok.[9] Han vokste opp som Aubrey Solomon Eban, etter at han fikk det engelske fornavnet i tillegg til det hebraiske «Abba».[9]

Eban avsluttet sitt studium i klassiske og orientalske språk ved Queens' College i Cambridge i 1938[9] (eller i 1937[10]) med utmerkede karakterer, og underviste deretter i arabisk, persisk og hebraisk ved Pembroke College fra 1938 til 1939.[9][10]

Ved utbruddet av annen verdenskrig dro Eban for å arbeide for Chaim Weizmann ved World Zionist Organization i London fra desember 1939. Få måneder senere gikk han inn i den britiske hæren som etterretningsoffiser, og steg etter hvert i gradene til major. Fra 1942 var han stasjonert i Jerusalem, først som liaisonoffiser ved hovedkvarteret til de allierte og deretter, fra 1944, som «chief instructor» ved Middle East Arab Centre.[10]

Politiker rediger

Eban flyttet tilbake til London for å arbeide i informasjonsavdelingen til Jewish Agency, og ble senere sendt til New York, der FNs generalforsamling var i ferd med å behandle «Palestinaspørsmålet». I 1947 ble han utnevnt som liaisonoffiser til FNs spesialkomité om Palestina, der han oppnådde å få godkjenning av en deling av Palestina i en jødisk og en arabisk del. På denne tiden endret han navnet sitt til det hebraiske ordet «Abba» (far). Eban tilbrakte et tiår i FN, og fungerte samtidig som landets ambassadør til USA. I 1952 ble han valgt til visepresident i FNs generalforsamling.

Eban forlot USA i 1959 og dro til Israel, der han ble valgt inn i Knesset (det israelske parlamentet) som medlem av Israels arbeiderparti. Han var utdannings- og kulturminister under David Ben-Gurion fra 1960 til 1963, deretter som sekretær for statsminister Levi Eshkol frem til 1966. Gjennom hele perioden (1959–1966) var han samtidig president for Weizmann-instituttet i Rehovot.

Fra 1966 til 1974 var Eban Israels utenriksminister, blant annet under seksdagerskrigen. Han var likevel en sterk tilhenger av å gi bort områdene som ble okkupert under krigen for å oppnå fred.

I 1988 mistet han sin plass i Knesset etter intern splittelse i Arbeiderpartiet. Resten av sitt liv arbeidet han med å skrive og undervise, blant annet som gjesteforeleser ved Princeton University og Columbia University. I 2001 mottok Eban Israel-prisen, landets høyeste æresbevisning. Han døde i 2002 og ble begravd i Kfar Shmaryahu, nord for Tel Aviv.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Abba S. Eban, Munzinger IBA 00000007545, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Aba Eban, Proleksis enciklopedija ID 19070[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0023367[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Freebase[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f Charney, Marc D. (18. november 2002). «Abba Eban, Eloquent Defender And Voice of Israel, Is Dead at 87». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 13. april 2020. 
  10. ^ a b c «Obituary: Abba Eban». the Guardian (engelsk). 18. november 2002. Besøkt 13. april 2020. 

Kilder rediger

  • The Commentator; «In Memoriam»; bind 67, nummer 5 – 25. november 2002

Eksterne lenker rediger