Abadan-krisen

Abadan-krisen pågikk fra 1951 til 1954, etter at Iran nasjonaliserte Anglo-Iranian Oil Company, og utviste vestlige selskaper fra oljeraffineriene i byen Abadan. Storbritannia var nær krig med Iran, som forble en alliert med USA som håpet at Iran ville fortsette som en bufferstat mot kommunismen. President Eisenhower, som ble USAs president i 1953, forandret denne statusen. USA hadde fram til da støttet Irans nasjonalisering, og arbeidet for en fredlig løsning mellom Storbritannia og Iran, og vært motstander av sanksjoner mot Iran.

Resultatet av krisen var at den iranske statsministeren Muhammed Mossadegh ble kastet fra makten. Under kuppet, med kodenavnet Operasjon Ajax (TPAJAX), plasserte CIA og MI6 Muhammed Reza Pahlavi ved makten i landet. I august 1954 ble oljeselskapet satt under et konsortium som ble foreslått delt på følgende måte: Anglo Iranian Oil Company (AIOC) (senere British Petroleum) skulle ha en 40 % andel, Shell skulle ha 14 % og CFP, et fransk selskap, skulle ha 6 %, mens de fem store amerikanske selskapene Standard Oil (NJ), Socony, Socal, Texas og Gulf skulle få 8 % hver. Men amerikanske uavhengige oljeselskaper hadde vært interessert i å starte operasjoner i Iran i lengre tid og hadde såvidt startet mens krisen fortsatte. Da det ble kjent at uavhengige selskaper ble ekskludert fra konsortiumet, uttrykte disse selskapene sitt sinne. I respons til disse klagene, overtalte Hoover de store selskapene å avgi 5 % (eller 1 % hver) av deres andel i konsortiumet til de uavhengige amerikanske selskapene.

Litteratur

• Mark J. Gasiorowski and Malcolm Byrne; Mohammad Mosaddeq and the 1953 Coup in Iran Syracuse University Press, 2004
• Stephen Kinzer; All the Shah's Men : An American Coup and the Roots of Middle East Terror John Wiley and Sons, 2003