Aalen er en by i Tyskland sør i delstaten Baden-Württemberg med rundt 65 000 innbyggere. Byen er sete for landkreisen Ostalbkreis.

Aalen

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatBaden-Württembergs flagg Baden-Württemberg
DistriktRegierungsbezirk Stuttgart
LandkretsOstalbkreis
StatusBy
Grunnlagt7. århundre (Julian)
Postnummer73430–73434
Retningsnummer07361
Areal146,63 km²[1]
Befolkning68 816[2] (2022)
Bef.tetthet469,32 innb./km²
Høyde o.h.430 meter
Nettsidewww.aalen.de/
Kart
Aalen
48°50′14″N 10°05′37″Ø

Geografi rediger

Aalen ligger ved elven Kocher, ved foten av Schwabisk Alb, som ligger sør og sørøst for byen. I nord ligger åslandskapet Ellwanger Berge. Aal er en liten elv som kun løper innenfor byens territorium. Kocher ankommer byen i sør fra Oberkochen og renner i nordlig retning gjennom bydelen Unterkochen, passerer bykjernen og bydelen Wasseralfingen, før den forlater byen i nord i retning Hüttlingen. I nærheten av Aalen har også elvene Rems (ved Esslingen vest for Aalen) og Jagst (ved Unterschneidheim øst for Aalen) sitt utspring, begge er sideelver av Neckar, i likhet med Kocher.

Byen ligger omtrent 70 km øst for Stuttgart og 48 km nord for Ulm.[3]

Historie rediger

 
Marktplatz i Aalen

Omkring 150-160 e.kr. lå det en liten romersk festning her som huset kavalerienheten Ala II Flavia militaria. Denne posisjonen var strategisk viktig på denne tiden, siden den lå i nærheten av limes (grensen til Romerriket). Enhet bestod av 1000 soldater og var den største festningen av Auxilia langs grensen til Germania. En sivil bosetning lå ved siden av sør og øst for festningen. Romerne oppgav festningen rundt 260 da de trakk sin grense mot Germania tilbake til Rhinen og Donau. Alamannerne overtok så regionen.[4] Det har blitt lagt frem en teori om at navnet Aalen går tilbake til det romerske fortet.

Første gang Aalen ble nevnt i middelalderen var i en innholdsliste i Ellwangen fra ca. 1136 som landsbyen Alon[4]. Det er usikkert om den fikk byprivilegier av huset Hohenstaufen eller grvene av Oettingen, sannsynligvis i det 13. århundre. Den ble først nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet da den var underlagt grevene av Oettingen. Aalen var en riksstad fra 1360 til 1802, da den ble annektert av Württemberg. En alvorlig bybrann rammet byen i 1634. Den ble så sete for en Oberamt, som landkreisen Aalen oppstod fra i 1938. I 1973 ble denne slått sammen med landkreisen Schwäbisch Gmünd til det nye Ostalbkreis. I 1975 ble Wasseralfingen, en by med en tredjedel av innbyggerne i Aalen, slått sammen med Aalen.

Økonomi rediger

Tidlig i det 20. århundre bestod befolkningen av 10 000 innbyggere. Det ble produsert varer av ull og lin, det var sløyfevever og garverier i byen og et stort jernverk i nabolaget. Økonomien i Aalen domineres i dag av metallforedling. Ved siden av maskinproduksjon spiller optisk sektor en viktig rolle, i tillegg til tekstil- og papirindustri. Der er flere mikrobryggerier. Det som ligger i Wasseralfingen er det mest populære med et øl kalt Wasseralfinger.

Kirken til St Nikolas stammer fra 1765, rådhuset er fra 1636. I tillegg til sine historiske steder, ble Aalens Limesmuseum med romerske gjenstander åpnet i 1964.

Aalen er et helseferiested med Limes-Thermen (tysk: «Limes Thermae») varme kilder. Gruvene Tiefer Stollen (tysk: «dyp stoll») tilbyr nå terapi for astma og har et gruvemuseum for besøkende. Tidligere ble det her hentet opp malm til jernverkene i Wasseralfingen. En gruvejernbane tar besøkende dypt inn i fjellet Braunenberg.

Samferdsel rediger

 
Aalen jernbanestasjon

Aalen ligger direkte på A7 og er også godt forbundet til nettverket av føderale veier (Bundesstraßen).

Jernbanestasjonen i Aalen er en regional hub med Intercitytog på ruten KarlsruheStuttgart–Aalen–Nürnberg, og regionale tog som går til Stuttgart, Ulm, Crailsheim og Donauwörth.

Det lokale bussystemet er av høy kvalitet. Deres dobbeldekkerbusser er blant de få som er i bruk i Tyskland.

Sport rediger

Städtisches Waldstadion (Ostalb Arena) er hjemmebanen til fotballklubben VfR Aalen. Aalens bryteklubb, KSV Aalen, er en av toppklubbene i Tyskland, i likhet med bryteavdelingen i TSV Dewangen som hører hjemme i kretsen Dewangen.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger