AEC Mammoth

AEC Mammoth var en tung lastebil produsert av Associated Equipment Company i Storbritannia fra 1930 til 1978 i ulike varianter etter hjuloppsetting. AEC Mammoth Minor var treakslet (6x2), AEC Mammoth Major 6 treakslet (6x4) og AEC Mammoth Major 8 på fire aksler (8x4). Forskjellen mellom Major 6 og Major 8 skyldes forakslene, førstnevnt har en foraksel mens sistnevnt har to foraksler.

AEC Mammoth
Produsent		AEC
Produsert		1930-1978
Klasse		Lastebil
Karosserityper		Frambygd

Historie

Den første AEC Mammoth ble utgitt i 1930 med typebetegnelsen «667» uten tilnavnet Minor. Mammoth Major kom i 1931 med typebetegnelsen «668». Lastebilene var bygget som frembygde kjøretøyer med motoren hvilende på forakselen under førerseteren. Mammoth Major var bygget under betegnelsen «266». Med en akselavstand på 16 fot og 7 tommer hadde de en totalvekt på omtrent 7-8 tonn. Kjøretøyene ble drevet av en sekssylindret motor med en kapasitet på 110 hk . I 1934 ble AEC Mammoth Major 8 utviklet for tyngre nyttelast opptil 15 tonn, som svar på vektrestriksjonene på britiske vegene som ikke tillatt høy aksellast. Den eneste løsning var dermed å ha flere aksler og flere hjuler. Konseptet med fireakslede kjøretøyer ble først introdusert i 1929 i dampdrevne kjøretøyer. Mammoth og Mammoth Major 8 forble i produksjon frem til 1935, Mammoth Major til 1939.

Den første generasjonen ble erstattet med serien «366» (treakslede) og «386» (fireakslede) fra 1935, som var i produksjon fram til 1948. Dette var også betegnet som Mk II-serien, som senere ble erstattet i 1948 av Mk III-serien. Konstruktivt likt utformet, hadde de nye kjøretøyene nå en fronthåndtakmontering av Park Royal. Etter oppkjøpet av konkurrenten Maudslay i 1948 tilbød AEC sine Mammoth kjøretøyer under dette merkenavnet i en tid. På Commercial Motor Show i 1958 introduserte AEC Mk V-serien. (Mk IV eksisterte ikke). Mk V skiller seg fra sine forgjengere med en ny førerhus, nye motorer, styrte foraksler, et forbedret bremsesystem og en ny bakakselkonstruksjon. Den eldre Mk III ble produsert 18 måneder parallelt med den nye versjonen før produksjonen ble avsluttet. En av største kunder for Mammoth Major 8 var British Road Services. Fra Mk V ble det bygget over 6000 stykker.

I 1965 kom den siste serien Mammoth med en ny førerhusdesign. Denne designen som var introdusert av AEC under motorutstillingen i London i 1964, var kalt «det ergonomisk førerhuset» med størst fokus på bedre arbeidsforhold og større komfort for sjåføren, som ble også tilgjengelig for andre lastebiler. For første gang ble det også tilbudt en treakslede variant med to styrbare foraksler.

Kjøretøyene ble utstyrt med med forskjellige fire-, seks- og åttesylindrede dieselmotorer fra AEC, Leyland Motors og Gardner i den lange produksjonstiden. Ulike manuelle, fire-, fem- og seks-trinns girkasser med og uten overdrive var også brukt. Eldre kjøretøy ble ofte omgjort med ikke-autoriserte komponenter installert for tilpasse kjøretøyene i forhold til kundenes bestemmelsene. AEC hadde ikke bare det ordinære lastebilmarkedet som satsingsområde for Mammoth-lastebilene, man hadde også solgt kjøretøyer for veivedlikehold, som spesiallastebiler og dumpere.

Norges største tankbil

AEC hadde en svak posisjon i etterkrigsmarkedet for lastebiler i Norge ettersom de norske kundene foretrukket spesialiserte tunge lastekjøretøyer, men i 1963 ble en meget uvanlig trekkvogn levert til Norsk Brændselolje A/S for levering av jetdrivstoff på Gardermoen lufthavn. Denne trekkvognen er en slags «tanksemi» til tross for sin oppbygging som Mammoth Major Mk V med meget lang akselavstand og et stort pumpehus som også rommet et vannutskillings- og filtreringsanlegg. Ovenpå dekslet som hvilte på boggien satt man en svingskive man festet en semitilhenger med drivstofftank på 45 000 liter på. Dette volumet som ikke er uvanlig i det tjueførste århundret på norske veger, gjort flyplasstankebilen til «Norges største tankbil» i begynnelsen på 1960-tallet. Dessuten var pumpekapasiteten imponerende etter datidens standard, 3509 liter per minutt.

Denne tankbiltypen var utviklet for oljeselskapet BPs datterselskap Air BP som forsørget lufthavnene med jetdrivstoff i 70 land, deriblant Norge, og er kjent under navnet «Yorkshire Class Super-Fuellers». Det enslige kjøretøyet ble senere utrangert og sendt til Hellerudsletta på Gardermoen, senest i 2008 er trekkvognen fremdeles der.

Galleri

• 
  Mammoth Major 6
• 
  Mammoth Major 8
• 
  Mammoth Major 8 i sving
• 
  Mammoth Major front

Litteratur

• Pat Kennett; AEC World Trucks No. 10. Patrick Stephens, Cambridge 1980, ISBN 0-85059-398-0
• Steve Lanham; Little book of Trucks Demand Media Limited 2012 ISBN 978-1-909217-13-3
• Asbjørn Rolseth; Norsk lastebilleksikon II; Lastebiler i Norge 1940-1990 Bilforlaget 2009 ISBN 9788291062112

Eksterne lenker

• (en) AEC Mammoth Major – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• AEC