913 Otila
| 913 Otila | |||
|---|---|---|---|
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | Karl Wilhelm Reinmuth | ||
| Oppdaget | 19. mai 1919 | ||
| Oppdaget fra | Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl | ||
| Overgangsnavn | 1919 FL, 1935 ES, 1942 NB, 1955 LB, A909 HD, A919 KD | ||
| Objekttype | asteroide | ||
| Gruppe | asteroidebeltet | ||
| Baneegenskaper Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008) | |||
| Moderlegeme | solen | ||
| Aphelium | 384,664 mill. km (2,571 AE) | ||
| Perihelium | 272,795 mill. km (1,824 AE) | ||
| Store halvakse | 328,730 mill. km (2,197 AE) | ||
| Eksentrisitet | 0,170 | ||
| Omløpstid | 1189,786 d (3,26 år) | ||
| Midlere anomali | 78,438° | ||
| Inklinasjon | 5,804° | ||
| Lengden til oppstigende knute | 95,031° | ||
| Perihelargument | 188,428° | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Spektralklasse | Sa (SMASS) | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 11,9 | ||
| Kilder | |||
| JPL-id | lenke | ||
913 Otila er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora.[1] Den ble oppdaget den 19. mai 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg.
rediger
Asteroiden fikk navnet "Otila", etter et kvinnelig navn plukket fra almanakken Lahrer Hinkender Bote, publisert i Lahr i Sør-Tyskland. Det var en veldig populær almanakk, spesielt i den alemannisk-talende regionen fra slutten av det 16-tallet til tidlig på 1900-tallet. Kalenderdelen inneholder høytidsdager, datoene for viktige messer og astronomiske hendelser.[2] Reinmuth hadde problemer med å finne på egende navn på grunn av sine mange asteroideoppdagelser(nesten 400), derfor valgte han navn fra denne kalenderen. Andre eksempler på navn på asteroider han hentet fra samme almanakk er 987 Wallia, 994 Otthild, 997 Priska og 1144 Oda.[3]
Referanser rediger
- ^ «Zappala, V., Ph. Bendjoya, A. Cellino, P. Farinella, and C. Froeschle, Asteroid Dynamical Families. EAR-A-5-DDR-FAMILY-V4.1. NASA Planetary Data System, 1997»
- ^ «Lahrer hinkender Bote – Kalender 1925». Badischen Landesbibliothek. 1925.
- ^ Schmadel, Lutz D (2007). Dictionary of Minor Planet Names. Berlin: Springer. s. 86. ISBN 978-3-540-00238-3.
