461 Ocean Boulevard

461 Ocean Boulevard er det andre studioalbumet fra Eric Clapton som soloartist, gitt ut i juli 1974 på RSO etter suksess med «I Shot the Sheriff».[1] Huset på plateomslaget er 461 Ocean Boulevard i Miami.

461 Ocean Boulevard
FormatCD
Artist, bandEric Clapton
UtgittJuli 1974[1]
SjangerBluesrock
Lengde00:43:21
Lengde43:21
SpråkEngelsk
PlateselskapRSO
Produsent(er)Tom Dowd[1]
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Eric Clapton
(August 1970)
There's Teig in Every Crowd
(Mars 1975)

I 2003 ble albumet rangert på 409. plass på listen til Rolling Stone over de 500 største albumene gjennom tidene.[2] I 2004 ble det gitt ut en dobbel-CD med 461 Ocean Boulevard med ny digital lyd. Den andre disken inneholder et konsertopptak fra HMV Hammersmith Apollo (tidligere Hammersmith Odeon).

Historie rediger

Etter å ha blitt kvitt heroinmisbruket sitt, gav Eric Clapton en demotape til Carl Radle – tidligere bassist for Derek and the Dominos – med sanger spilt av Radle sammen med klaverspiller Dick Simms og trommeslager Jamie Oldaker. Manageren til Clapton, Robert Stigwood arrangerte det slik at Clapton kunne spille inn musikk i Criteria Studios i Miami, med Radle, Simms, Oldaker, og plateprodusent Tom Dowd.[1] Stigwood betalte også for huset Clapton bodde i på adressen 461 Ocean Boulevard.

Da Clapton startet innspillingen ved Criteria, ble Yvonne Elliman på korvokal og gitarist George Terry fulltidsmedlemmer av gruppen hans. På denne tiden spilte Terry albumet Burnin' av Bob Marley and the Wailers, og dette inspirerte ham til å spille inn en utgave av «I Shot the Sheriff». I starten ønsket ikke Clapton å gi ut denne sangen på 461 Ocean Boulevard, men de andre i bandet overbeviste ham om å ta den med.[1] Sangen ble gitt ut som singel og ble den eneste førsteplassen Clapton fikk på den amerikanske singellista.[3]

Mottakelse rediger

Stephen Thomas Erlewine fra Allmusic skildret albumet som fokusert og konsistent med estetikken til Eric Clapton.[4] I Blender sin anmeldelse av albumet i 2004 (spesialutgaven) kaller Jon Pareles Eric Clapton-tiden med Cream for langt bedre enn Clapton på 461 Ocean Boulevard, fordi han mente det var noe anstrengt synging på 461 Ocean Boulevard. Pareles skildrer også versjonen til Clapton av «I Shot the Sheriff» som en kopi av det originale arrangement. Han hyllet sangen «Let It Grow», men kritiserte den for å være for lik «Stairway to Heaven».[5] Robert Christgau kalte albumet ærlig og banebrytende for Clapton, men hyllet coversangene som de beste på albumet.[6] Ken Emerson i Rolling Stone kalte gitarspillingen til Clapton lite merkverdig og kritiserer Clapton for å gjemme seg bak de andre musikerne, som utenom Jamie Oldaker, ikke var særlig gode. Emerson kritiserer også Clapton for å bruke dobro på albumet, men kaller «Let It Grow» et høydepunkt.[7]

Innhold rediger

Side en
  1. «Motherless Children» - 4:55
  2. «Give Me Strength» - 2:51
  3. «Willie and the Hand Jive» - 3:31
  4. «Get Ready» - 3:50
  5. «I Shot the Sheriff» - 4:30
Side to
  1. «I Can't Hold Out» - 4:10
  2. «Please Be With Me» - 3:25
  3. «Let It Grow» - 4:57
  4. «Steady Rollin' Man» - 3:14
  5. «Mainline Florida» - 4:05

Deluxe-utgaven rediger

Plate en
  1. «Motherless Children» - 4:55
  2. «Give Me Strength» - 2:54
  3. «Willie and the Hand Jive» - 3:31
  4. «Get Ready» - 3:47
  5. «I Shot the Sheriff» - 4:25
  6. «I Can't Hold Out» - 4:14
  7. «Please Be With Me» - 3:26
  8. «Let It Grow» - 5:00
  9. «Steady Rollin' Man» - 3:14
  10. «Mainline Florida» - 4:09
  11. «Walkin' Down the Road» - 5:17
  12. «Ain't That Loving You» - 5:30
  13. «Meet Me (Down at the Bottom)» - 6:59
  14. «Eric After Hours Blues» - 4:23
  15. «B-Minor Jam» - 7:11

Alle sangene på den andre platen ble spilt inn 4. og 5. desember 1974 i Hammersmith Odeon i London.

Plate to
  1. «Smile» - 4:39
  2. «Let It Grow» - 6:23
  3. «Can't Find My Way Home» - 4:49
  4. «I Shot the Sheriff» - 7:49
  5. «Tell the Truth» - 7:03
  6. «The Sky Is Crying/Have You Ever Loved a Woman/Rambling On My Mind» - 7:23
  7. «Little Wing» - 6:49
  8. «Singin' the Blues» - 7:42
  9. «Badge» - 8:36
  10. «Layla» - 5:26
  11. «Let It Rain» - 6:33

Personell rediger

Andre musikere

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Clapton, Eric (2007). «461 Ocean Boulevard». Clapton: The Autobiography (1st utg.). United States: Broadway Books. s. 147–154. ISBN 978-0-385-51851-2. 
  2. ^ "The 500 Greatest Albums of All Time"[død lenke] 1. november 2003.
  3. ^ https://www.allmusic.com/artist/eric-clapton-p64692/charts-awards/billboard-singles
  4. ^ Stephen Thomas Erlewine. «461 Ocean Boulevard - Eric Clapton : Overview». Allmusic. Rovene Corporation. Besøkt 14. mars 2011. 
  5. ^ Pareles, Jon (1. november 2004). «Review: Eric Clapton - 461 Ocean Boulevard (Deluxe Edition)». Blender.com. Alpha Mediene Group. [død lenke]
  6. ^ Christgau, Robert. «Eric Clapton - Consumer Guide Reviews» (.Php). RobertChristgau.com. Besøkt 14. mars 2011. 
  7. ^ Emerson, Ken. «Album Reviews - 461 Ocean Boulevard by Eric Clapton». RollingStone.com. Jann S. Wenner. Arkivert fra originalen 30. august 2010. Besøkt 14. mars 2011. 

Eksterne lenker rediger