4’33"
4'33" eller Four, thirty-three er et musikkverk som John Cage komponerte i 1952. Stykket består ganske enkelt av at det i 4 minutter og 33 sekunder ikke blir spilt en eneste tone. Dermed er det alt det andre av lyder på stedet der stykket blir framført som utgjør musikken. Fullstendig stillhet blir det aldri. Den stille undring og de tilfeldige lydene som oppstår på spillestedet er ment å være selve opplevelsen.
Verket kan derfor bli fremført på et hvilket som helst instrument eller med en hvilken som helst besetning. Urfremføringen ble foretatt av David Tudor på piano. Han lukket da igjen pianolokket og satte frem en klokke på klaveret. Videre ble han sittende rolig på pianokrakken i nøyaktig 4 minutter og 33 sekunder.
Intensjonen til Cage var å vise at all lyd, være det seg støy, toner eller annet, kan være musikk. Stykket viser også påvirkningen fra Zen-buddhismen, som Cage studerte sent på 1940-tallet. I mange intervjuer oppgav komponisten selv 4'33" som hans viktigste verk.
Premierer, forestillinger og innspillinger rediger
| De gikk glipp av selve poenget. Det finnes ikke noe slikt som stillhet. Det de trodde var taushet, fordi de ikke visste hvordan de skulle lytte, var fylt av tilfeldige lyder. En kunne høre vinden pipe utenfor i første del. Under den andre del begynte regndråpene å dryppe på taket, og i løpet av tredje del laget publikum selv alle slags interessante lyder mens de snakket sammen eller forlot lokalet. |
| -- John Cage om premieren på 4'33 ".[1] |
Premieren på de tre delene av 4'33 " den 29. august 1952 var i Woodstock ved New York ved David Tudor som ansvarlig. Det var som innslag i en intimkonsert med moderne pianomusikk. Publikum så ham sitte ved pianoet. For å markere begynnelsen av stykket, lukket han lokket for tastaturet, for etter en stund å åpne det en kort stund. Dette markere slutten på første del. Denne prosessen ble gjentatt for andre og tredje del.[2]
4'33" har vært oppført ved flere anledninger: Frank Zappa spilte det inn på plate som en del av A Chance Operation: The John Cage Tribute (Koch 1993, 2002). James Tenney fremførte 4'33" ved Rudolf Schindlers historiske Kings Road House i 2002 for å markere stykkets femtiårsjubileum.[3]
En forestilling med 4'33" ble sendt på den australske radiostasjonen ABC Classic FM, som del av et program om «sonisk resepsjon» av John Cages komposisjoner.[4]
BBC-komedien The Fast Show inneholdt en jazzversjon av 4'33 " som en del av det faste Jazz Club-innslaget i serien. Den kunstneriske frihet en tillot seg ved på la denne versjonen kun vare i cirka 90 sekunder ble det slått en vits om i programmet. Det er en gyllen regel ved alle fremførelser av jazzmusikere at de musikkstykkene en ga seg i kast med også var åpne for improvisasjon og fortolkninger.[5]
På Barbican i London ga BBCs symfoniorkester den 16. januar 2004 den første fremførelse av 4'33" for fullt orkester. Forestillingen ble kringkastet direkte på BBC Radio 3, men en av de største utfordringene var at radiostasjonens backupsystem har en nødsikring som automatisk begynner å spille forhåndsprogrammert musikk dersom det opptrer noen sekunders stillhet (dead air) i kanalen. Disse funksjonene måtte bli slått av på forhånd.[6]
Referanser rediger
- ^ Kostelanetz 2003, 70
- ^ Tudor markerte satsene ved hjelp av en stoppeklokke.
- ^ Tenneys innspilling finnes arkivert online ved The Society for the Activation of Social Space through Art and Sound (SASSAS).
- ^ «ABC Classic FM». Arkivert fra originalen . Besøkt 21. desember 2009.
- ^ Jf. også The Best of Marcel Marceau som omvendt varte litt i overkant av fire minutter og trettitre sekunder.
- ^ «BBC Press Office, Cage Uncaged». 21. februar 2007.