Șerban Voinea
Șerban Voinea (pseudonymet til Gaston Joseph Boeuve; født 14. mars 1894 i Paris, død 6. mars 1969 sammesteds) var en fransk-født rumensk sosialdemokratisk politiker, sosiolog, journalist og diplomat.
| Șerban Voinea | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. mars 1894[1] Paris | ||
| Død | 6. mars 1969[1] (74 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, journalist, sosiolog, skribent | ||
| Utdannet ved | University of Paris Universitetet i București Vienna Business School, Hamerlingplatz | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Romania | ||
Biografi rediger
Romania rediger
Voinea flyttet til Romania i 1901 sammen med moren sin, Alexandrine Francis Boeuve, da hun giftet seg med Henri Stahl, som regnes som grunnleggeren av den rumenske stenografiskolen.[2] Voinea var dermed stebror til forfatteren Henriette Yvonne Stahl og til sosiologen Henry H. Stahl.[3] Șerban Voinea er et pseudonym Boeve valgte i 1919, da han ble bedt om å skrive en avisartikkel, og redaksjonen antok at et rumensk navn ville slå bedre an på leserne. Han brukte en stund også pseudonymet «Joseph Korn Oțeleanu». Voinea giftet seg i 1923 med Eugenia Lindenberg og ble rumensk statsborger i 1929. Hans kone, som var lege og brukte navnet «Maria Voinea», hadde vært gift før med en kommunistleder og oversatte sosialistisk litteratur til rumensk ved siden av å utøve sitt yrke.
Etter fullført gymnas i București, besøkte han først Handelsakademiet i Wien og studerte deretter samfunnsvitenskap og rettsvitenskap i Paris ved Sorbonne. Han tok avsluttende eksamen der i 1927 og i 1933 tok han doktorgraden i rettsvitenskap ved Universitetet i București.
Voinea ble kjent med den sosialdemokratiske ideologien rett før og under første verdenskrig og ble påvirket av Karl Kautsky og Constantin Dobrogeanu-Gherea.[4] Han ble medlem av det sosialdemokratiske partiet i 1918. Da en fløy i det sosialdemokratiske partiet slo seg sammen med kommunister i 1921 og dannet Det rumenske kommunistpartiet, ble han værende og ble etterhvert partisekretær av Romanias sosialdemokratiske parti. I 1930 stilte han opp til parlamentsvalg for dette partiet, men nådde ikke frem. Fra 1931 og frem til andre verdenskrig var han mindre aktiv som politiker og konsentrerte seg for det meste om sitt arbeid i RADOR.[3]
Mellom 1929 og 1946 var han ansatt i RADOR, den rumenske krinkastingens presseagentur, der han til slutt ble direktør.[3][5]
I 1946 ble han utnevnt til Romanias ambassadør i Sveits, men han gikk av i 1947, da Romania ble kommunistisk.[6][7] Han reiste ikke tilbake til Romania, men bodde en stund i Genève, for deretter å bosette seg i Paris, der han bodde til sin død. I Paris arbeidet han en stund for telegrambyrået Reuters, men for det meste var han ansatt ved den rumenskspråklige avdelingen ved Den franske krinkastingen, en avdeling som han ledet i flere år.
Frankrike rediger
Takket være sitt vennskap med Guy Mollet, sosialistlederen som senere skulle bli statsminister, ble han rådgiver for det franske Parti socialiste.[8] Med dets hjelp, og med hjelp fra Labourpartiet i Storbritannia dannet han en rumensk sosialdemokratisk gruppering i Frankrike, men de ble ikke medlemmer av Det rumenske partipolitiske rådet som de fleste andre eksilsosialdemokrater og -sosialister tilhørte. Hans gruppering ble ansett for å være det mest venstrevridde blant eksilsosialdemokrater og -sosialister. Han ble en markant personlighet i fordømmelsen av sovjetiseringen av Øst-Europa.[9]
Sammen med Eftimie Gherman ble han valgt til formann av Eksilrumenernes sosialistgruppering (1949) og viseformann av Eksilsosialistpartienes forbund, og var derved lenge denne gruppens representant i Sosialistinternasjonalen. I 1960-årene var han også medlem av ACEN (Assembly of Captive European Nations).
Bøker rediger
- La socialisation, Paris: Presses universitaires de France, 1950
- Ni guerre, ni bolchévisme, 1948-1954, Edition: Paris: L.A.S., 2005
- Ni guerre, ni bolchévisme, 1950-1954, Edition: Bucharest: Editura Universității, 2006
- La dictature et la démocratie, Edition: Paris: P. H. Stahl, 2008
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, oppført som S̡erban Voinea, BNF-ID 155320313[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Henri Stahl». ipfs.io. Besøkt 29. oktober 2018.
- ^ a b c «Geografia exilului». www.arhivaexilului.ro. Besøkt 29. oktober 2018.
- ^ Trencsényi, Balázs; Baár, Mónika (30. august 2018). A History of Modern Political Thought in East Central Europe: Volume II: Negotiating Modernity in the 'Short Twentieth Century' and Beyond (engelsk). Oxford University Press. ISBN 9780198737155.
- ^ Brădăţeanu, V. «„Aici Radio Paris!” | Agenția de presă Rador». www.rador.ro (rumensk). Besøkt 29. oktober 2018.
- ^ Yvonne, Stahl Henriette (14. juni 2016). Voica. Pontiful (rumensk). Litera. ISBN 9786066863476. Arkivert fra originalen 29. oktober 2018. Besøkt 29. oktober 2018.
- ^ Yvonne, Stahl Henriette (14. juni 2016). Voica. Pontiful (rumensk). Litera. ISBN 9786066863476. Arkivert fra originalen 29. oktober 2018. Besøkt 29. oktober 2018.
- ^ Lovinescu, Monica (28. februar 2014). La apa Vavilonului (engelsk). Humanitas SA. ISBN 9789735043889.
- ^ Linden, Marcel Van Der (2007). Western Marxism and the Soviet Union: A Survey of Critical Theories and Debates Since 1917 (engelsk). BRILL. ISBN 9004158758.
Litteratur rediger
- Nicolae Jurcă, Istoria social-democrației în România, Editura Științifică, București, 199
- Marcel van der Linden, Western Marxism and the Soviet Union. A Survey of Critical Theories and Debates since 1917, Brill, Leiden, 2007
- Zigu Ornea, Portrete, Editura Minerva, Bucureşti, 1999.
- Constantin-Titel Petrescu, Socialismul în România, Ediția a II-a, Editura Fundației „Constantin-Titel Petrescu”, Bucureşti, 2003
- Paul Stahl, Șerban Voinea (1894 - 1969): Contribuţie la istoria social-democrației române, Fundația „Constantin-Titel Petrescu”, București, 2004
- Vladimir Tismăneanu, From Arrogance to Irrelevance: Avatars of Marxism in Romania, i: Raymond Taras, (ed.), The Road to Disillusion: From Critical Marxism to Post-communism in Eastern Europe, Armonk, N.Y.: M.E. Sharpe, 1992, pp. 135-150.
- Ion Calafeteanu, Politică şi exil 1946 – 1950. Din istoria exilului românesc, Editura Enciclopedică, Bucureşti, 2000