Ślężanere
Ślężanere eller Ślężanie var en vestslavisk stamme, som bebodde territoriene i Nedre Schlesien, i nærheten av elven Ślęza og fjellet Ślęża,[2] på begge bankene av Oder,[3], nordover til den moderne byen Wrocław.[4] De tilhørte hovedsakelig den polske delen av den lekhitiske språkgruppe. De utgjorde den første permanente bosetningen omkring byen Wrocław, hvor de i det 9. århundre eller tidligere bygde et festningsverk på Ostrów Tumski, på en tid da dette var en øy på elven Oder.[4][5]
Sammen med det vestslaviske folket opolanie, utgjorde ślężanerne den ene av to større slaviske stammer i Schlesien. Ślężanerne grenset mot dziadoszanie i nord[6] og biezunczanie i vest. Andre mindre stammer i Schlesien på denne tiden var golęszyce, trzebowianie (som kan ha vært en del av Ślężanie), bobrzanie (som trolig var underlagt dziadoszanie), og głubczyce lengre mot sør.[2]
Deres stammenavn var avledet av navnet på elven Ślęza eller fjellet Ślęża.[2] Ifølge én teori stammer elvens og fjellets navn fra det gammelpolske ordet Ślagwa, som betyr «fuktighet» og refererer til klimaet i området.[7] Andre knytter navnene på elven og fjellet til den østgermanske stammen silingerne, som i det 2. århundre utvandret sørover fra Østersjøen langs elvene Elben, Oder og Wisła, og benyttet fjellet som et religiøst senter.[8][9] I så fall kan ślężanie ha vært et forvrengt og adoptert østgermansk navn, som ble adoptert av den vestslaviske stammen, etter at silingerne forlot området på 400-tallet, i folkevandringstiden. Begge stammenavnene knyttes til det historiske landskapet Schlesien, som deler seg mellom Polen og Sachsen i Tyskland.
Forskere strides om hvem som ga opphav til navnet Schlesien, selv om det knyttes til elven og fjellet. Fjellet Ślęża var et hellig sted for den forhistoriske Lausitzkulturen kanskje så tidlig som 1300 f.Kr.[10] – lenge før de østgermanske silingerne ankom området. Det kan derfor ha vært silingerne som adopterte et lokalt navn på fjellet eller elven, og ikke omvendt. Endelig har nærværet av sterke festningsverk mot vest og sør – og ikke mot nord og øst, fått enkelte til å postulere at Schlesien var befolket av et vestslavisk folk allerede fra 400-tallet og fremover til 1200-tallet.
Referanser rediger
- ^ Koemer og Szwedek, side 133
- ^ a b c Jasienica, 2007, side 32
- ^ Wieczorek og Hinz, 2000, side 155
- ^ a b Wroclaw-life.com, Cathedral Isle, besøkt 31. august 2010
- ^ Krzysztof Dydyński: Poland: a travel survival kit, Pennsylvania State University, Lonely Planet Publications, 2009, ISBN 0864421575, ISBN 9780864421579
- ^ Buko, sidene. 83-84
- ^ Jasienica, 2007, side 35
- ^ Room, 2004, side 333
- ^ Agricola and Germany, 1999, side 130, fotnoter til sidene 56-60
- ^ Jasienica, 2007, side 35
Litteratur rediger
- Anthony Richard Birley: Agricola and Germany, Oxford University Press, 1999, ISBN 0-19-283300-6
- Andrzej Buko: The archaeology of early medieval Poland: discoveries-hypotheses-interpretations, Brill, 2008
- Avner Falk: A psychoanalytic history of the Jews, Fairleigh Dickinson Univ Press, 1996
- Paweł Jasienica: Polska Piastów, Piast Poland, Munken, 2007
- A. Koerner, A. Szwedek: Towards a history of linguistics in Poland: from the early beginnings to the end of the twentieth century.
- Jerzy Jan Lerski, Piotr Wróbel, Richard J. Kozicki: Historical dictionary of Poland, 966-1945, Greenwood Publishing Group, 1996
- Adrian Room: Placenames of the World, McFarland 2004, ISBN 0786418141
- Alfried Wieczorek, Hans-Martin Hinz: Europe's centre around AD 1000, Volume 1, Theiss, 2000.