Østersurt
Østersurt (Mertensia maritima) er en flerårig urt i rubladfamilien. Selv om noen kilder oppgir at den er spiselig, finnes det ting som tyder på at den kan inneholde skadelige stoffer.
Østersurt | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Mertensia maritima (L.) Gray | |||
Populærnavn | |||
østersurt[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Orden | rubladordenen | ||
Familie | rubladfamilien | ||
Underfamilie | Cynoglossoideae | ||
Tribus | Asperugeae | ||
Slekt | østersurtslekta | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
For fastlandet:
NT —
Nær truet Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard: LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | havstrender | ||
Utbredelse: | kjølige områder på den nordlige halvkule |
Den er glatt og blågrønn med nedliggende, forgrenede stengler. Bladene er lansett- eller skjeformede og sitter spredt; de nederste har stilk, mens de øvre er sittende. Blomstene sitter i toppstilte, bladbærende klaser; de er først rosa og blir så blå.
Utbredelse rediger
Planten vokser på grusstrender ved havet og har en vid utbredelse i nordlige strøk, men mangler langs det meste av den russiske ishavskysten. I Norge vokser den langs hele kysten, samt på Svalbard og Jan Mayen.
Rødlistet rediger
Arten har vært utbredt på sand- og grusstrand og i tangvoller langs størstedelen av norskekysten fra Østfold til Finnmark. Siden 1960-tallet har den forsvunnet fra stordelen av sine tidligere forekomster i Sør-Norge, og mellom 1980 og 2000 har den forsvunnet fra en tilsvarende andel av forekomstene i Midt-Norge sør for Nord-Helgeland. Arten er også i tilbakegang i Møre og Romsdal. Tilbakegangen antas å skyldes økte temperaturer.[4]
Underarter rediger
Panarctic Flora deler østersurt i følgende underarter.
- subsp. asiatica – begge sider av det nordlige Stillehavet (amfipasifisk) sørover til Britisk Columbia og nordlige Japan
- strandøstersurt (subsp. maritima) – begge sider av det nordlige Atlanterhavet (amfiatlantisk) sørover til Massachusetts, De britiske øyer og Danmark og nordover til Labrador, Island, Finnmark og Kolahalvøya
- polarøstersurt (subsp. tenella) – Svalbard, Jan Mayen, Grønland, arktisk Canada, arktisk Alaska og lengst øst i arktisk Russland vestover til Kolyma
Bruk og virkestoffer rediger
Østersurt oppgis som spiselig i Norges sopp- og nyttevekstforbunds «nyttevekstleksikon», men frarådes spist i større mengder eller over lang tid. Innfødte i Alaska spiser planten, og i det sørvestlige Frankrike og det nordlige Skottland dyrkes den for å kunne utnytte duften i bladene.[5][6] Det sies at den lukter som østers, noe som også har gitt den dens norske og engelske navn.[7]
Andre arter i samme slekt, Mertensia bakeri og Mertensia ciliata, inneholder lycopsamin. Det er dessuten funnet intermedin i M. ciliata.[8]. Disse stoffene er i gruppen pyrrolizidinalkaloider. De kan akkumuleres i organismen, føre til alvorlige leverskader og være kreftfremkallende.[9] I 2020 ble det for første gang publisert dokumentasjon på at østersurt også inneholder syv stoffer i gruppen av pyrrolizidinalkaloider, noe som taler mot å bruke den i matlaging.[6] Fra 1. juli 2022 gjelder EUs grenseverdier for pyrrolizidinalkaloider i honning, te, krydder og andre plantebaserte næringsmidler, også i Norge.[10]
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av østersurt Mertensia maritima som NT for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av østersurt Mertensia maritima for Svalbard» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av østersurt Mertensia maritima for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.
- ^ «Native American Ethnobotany Database». Besøkt 26. juli 2021.
- ^ a b Kihwan Song; Iyyakkannu Sivanesan; Gunes Ak; Gokhan Zengin; Zoltán Cziáky; József Jekő; Kannan RR Rengasamy; O New Lee; Doo Hwan Kim (2020). «Screening of Bioactive Metabolites and Biological Activities of Calli, Shoots, and Seedlings of Mertensia maritima (L.) Gray» (PDF). Plants (engelsk) (11 utg.). 9: 1151. doi:10.3390/plants9111551. «For the first time, seven pyrrolizidine alkaloids, such as echimidine, heliosupine, heliotrine, intermedine or lycopsamine, and their N-oxides were identified in M. maritima extracts by UHPLC-MS/MS»
- ^ «Mertensia maritima». Plants for a Future. Besøkt 26. juli 2021.
- ^ El-Shazly, Assem og Wink, Michael (1. april 2014). «Diversity of Pyrrolizidine Alkaloids in the Boraginaceae Structures, Distribution, and Biological Properties». Diversity (6): 199. ISSN 1424-2818. doi:10.3390/d6020188. Besøkt 26. juli 2021.
- ^ Pyrrolizidine alklaoids - structure and toxicity.
- ^ «Grenseverdier for pyrrolizidine alkaloider i visse næringsmidler». Regjeringen.no (norsk). 13. august 2020. Besøkt 17. august 2022. «Det er i Kommisjonsforordning (EC) 1881/2006 fastsatt grenseverdier for forurensende stoffer (kontaminanter) i næringsmidler. Kommisjonen har nå inkludert grenseverdier for pyrrolizidine alkaloider (PA) i visse næringsmidler. (---) Fordi det er krevende å legge om innhøsting- og produksjonspraksiser er det foreslått en overgangsperiode på to vekstsesonger. Grensverdiene trer i kraft fra 1. juli 2022. Næringsmilder som er lovlig på markedet før 1. juni kan forbli på markedet til 31. desember 2023.»
Litteratur rediger
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 324–325. ISBN 82-512-0355-4.
- «Ostronört». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 26. september 2015.
- R. Elven m.fl. (red.) Mertensia maritima i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 1. november 2015.
- Weidenfeld, Helmut; Roeder, Erhard; Bourauel, Thomas and Edgar, John (2008). Pyrrolizidine alklaoids - structure and toxicity (engelsk). Göttingen, Germany: V&R unipress - Bonn University Press. ISBN 978-3-89971-426-5. Arkivert fra originalen 7. november 2021. Besøkt 13. januar 2022.
Eksterne lenker rediger
- (en) østersurt i Encyclopedia of Life
- (en) østersurt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) østersurt hos Artsdatabanken
- (sv) østersurt hos Dyntaxa
- (en) østersurt hos ITIS
- (en) østersurt hos NCBI
- (en) østersurt hos Panarctic Flora
- (en) østersurt hos The International Plant Names Index
- (en) østersurt hos Tropicos
- (en) Kategori:Mertensia maritima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mertensia maritima – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir østersurt som «spiselig med merknad».