Østerhaug
Østerhaug er en skog- og jordbrukseiendom i Elverum i Innlandet, beliggende 3 km. sør for Elverum sentrum, øst for Glomma. Gården omfatter per 2015 et areal på 19 000 dekar, hvorav 18 000 dekar skog og 410 dekar dyrket mark.[1][2][3]
| Østerhaug | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Østerhaug 60°50′31″N 11°36′11″Ø | |||
Historie rediger
Gården hørte tidligere til Mariakirkens prostigods. På 1500-tallet var gården krongods pantsatt til rike Oslo-borgere, lenge til den store jordegodseieren og rådmann Lauritz Hansen (d. ca. 1635) og hans arvinger. Etter innføringen av eneveldet ble 9 skinn i gården solgt av kronen til oberst Otte Skade. Det er knyttet flere sagn til gravhaugene ved gården.[4][5][6]
Fra 1667 var John Gundersen eier av hele Østerhaug. Hans arvinger eide gården til slutten av 1700-tallet, da den ble gradvis oppstykket og solgt. Gården ble fra 1789 samlet igjen av den nye eieren, prokurator Frantz Wilhelm Dorph.[7] Han fikk i 1790-årene bygget et nytt stort våningshus med to fulletasjer og loft. Han utvidet også eiendommen med flere husmannsplasser og en del skog. Ved prokuratorens død i 1820 overtok sønnen, løytnant Peter A. Dorph. I 1834 solgte han Østerhaug til prokurator Henrik Johan Paus (Henrik Ibsens onkel) for 5 000 speciedaler, fordi han selv var blitt forflyttet til et nytt embete. Paus ble i 1843 utnevnt til fogd i Østerdalen fogderi. Paus solgte en del skog og husmannsplasser i årenes løp; alt i 1843 solgte han skog for 3 500 speciedaler. Han ble fogd i Øvre Romerike fogderi i 1858, og året etter solgte han gården for 7 500 speciedaler til Elverum kommune. Da hadde formannskapet i Elverum på forhånd truffet vedtak om å kjøpe gården. Senere solgte imidlertid Elverum kommune Østerhaug slik at gården igjen kom på private hender, og i 1862 kjøpte Henrik Opsahl eiendommen.[8]
Opsahl var en aktiv investor;[9] han kjøpte opp skog i Brandval, Eidskog og Hof (bl.a. Odals Verk), og senere også i Sverige. Sammen med åtte andre skogeiere fra Elverum etablerte han i 1875 Halla Aktiebolag i Finland; foretaket drev foredling og eksport av trelast. Henrik Opsahl var ordfører i Elverum 1881-1883, og hadde flere andre offentlige verv. Han etterlot seg ved sin død en betydelig formue (beregnet til 250 000 kroner i 1883), og sønnen Henrik Opsahl jr. overtok Østerhaug med store skoger. I årene 1872–74 ble det oppført en ny låvebygning, den største i Elverum, og i 1902–03 ble det bygget en ny herskapelig hovedbygning etter tegninger av arkitekt Emil Christiansen. Hovedbygningen inneholder blant annet en større portrettsamling.
Gammellåven på gården ble i 1956 flyttet til Glomdalsmuseet.[7]
Eiere rediger
- Mariakirkens prostigods
- Oberst Otte Skade
- John Gundersen
- Prokurator Frantz Wilhelm Dorph 1789–1820
- Løytnant Peter A. Dorph 1821–1834
- Henrik Johan Paus 1834–1859
- Henrik Opsahl 1862–1883
- Henrik Opsahl d.y. 1883–1929
- Henrik Opsahl 1929–1972
- Per Henrik Opsahl 1972–2009
- Jan Henrik Opsahl 2009–[10]
Referanser rediger
- ^ Østerhaug i Store norske leksikon
- ^ Finne-Grønn, S.H. (1909). Elverum : en bygdebeskrivelse. 1 : Gaardhistorie med ættetavler. Cammermeyer. s. 66–74.
- ^ Stener, Magne (1988). Elverum bygdebok 4. Heradsbygd 1. Kommunen. s. 93-105. ISBN 8299134226.
- ^ Skrede, Magne (1958). Elverum. Elverum : en bygdebeskrivelse. 4 : Tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum: kommunen. s. 108.
- ^ Berg, Arne (1967). Tingbøkene og byggjeskikken i Glåmdalen. Glomdalsmuseet. s. 9, 57.
- ^ Nergaard, Sigurd (1907). Segner fraa Elvrom. Oslo: Samlaget. s. 38.
- ^ a b Skirbekk, Håvard (1963). Hus og tun : Glomdalsmuseet, Elverum. I hovudkommisjon: Samlaget. s. 249-250.
- ^ Engelstad, Eivind S. (1963). Storgårder i Norge. 2. Oslo: Hjemmenes forlag. s. 260-262.
- ^ Skrede, Magne (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år. Banken. s. 57.
- ^ To generasjoners innsats feid ned, Østlendingen