Øreselfamilien

Familie med rovpattedyr

Øreselfamilien er en familie med seldyr som tilhører gruppen med bjørnelignende rovpattedyr.

Øreselfamilien
Australsk sjøløve (Neophoca cinerea)
Nomenklatur
Otariidae
Gray, 1825
Populærnavn
øreseler,
pelsseler,
sjøløver,
otariider
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
GruppeHundelignende rovpattedyr
InfraordenSeler
OverfamilieOtarioidea
FamilieOtariidae
Økologi
Antall arter: 14
Habitat: marint/terrestrisk
Utbredelse: Stillehavet, Atlanterhavet, Indiahavet
Inndelt i

Beskrivelse rediger

Dyr i denne familien kjennetegnes ved at medlemmene har ytre ører og baklemmer som kan bøyes framover og brukes til å gå med når de er på land. Otariidene skiller seg også fra dyr i selfamilien (Phocidae) gjennom å ha betydelig større framluffer og mye kraftigere brystmuskulatur. Noen av artene blir enormt store. En fullvoksen hann av arten stellersjøløve (Eumetopias jubatus) kan veie mer enn 1 100 kg.[1] Pelsseler blir generelt fysisk mindre enn sjøløver.

Atferd rediger

Dyr i denne familien er gjerne svært sosiale. De danner store flokker i paringstiden, der individuelle hanner, avhengig av posisjon og styrke, forsvarer et harem på 3-40 hunner.

Taksonomi rediger

Otariidene som gruppe oppsto i det nordlige Stillehavet i miocen, for omkring 15–17 millioner år siden. Derfra spredde den seg raskt til den sørlige halvkulen, hvor de fleste artene finnes i dag. Det eldste fossile beviset man har for denne gruppen er Eotaria crypta, fra det sørlige California.[2] Gruppen inkluderer pelsseler og sjøløver og teller 14 arter.

Tidligere ble gjerne pelsseler (Arctocephalinae) og sjøløver (Otariinae) systematisert i to grupper, med bakgrunn i at dyr i førstnevnte gruppe hadde et spesielt tykt lag av underull. Imidlertid viste en studie at minst ett dyr fra den ene gruppen, nordlig pelssel (Callorhinus ursinus), var nærmere beslektet med sjøløver en pelsseler, så denne inndelingen ble frafalt. Flere arter er dessuten kontroversielle med hensyn til inndeling i pelsseler og sjøløver, men noen velger fortsatt å omtale dem slik av praktiske årsaker.

Fylogeni rediger

Anetre rediger

Fylogenien under viser grupens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)-[3]

   Arctoidea   
   

Hemicyonidae



Ursidae




Pinnipedia

Enaliarctidae



   

Phocidae



   

Otariidae



Odobenidae





   Musteloidea   
   

Ailuridae



   

Mephitidae



   

Procyonidae



Mustelidae








Etterkommertre rediger

Pinnipedia   

Phocidae (selfamilien)



Otariidae





antarktisk pelssel (Arctocephalus gazella)




guadalupepelssel (Arctocephalus townsendi)



Juan Fernández-pelssel (Arctocephalus philippii)






galápagospelssel (Arctocephalus galapagoensis)



New Zealand-pelssel (Arctocephalus forsteri)






australsk sjøløve (Neophoca cinerea)



New Zealand-sjøløve (Phocarctos hookeri)





tropisk pelssel (Arctocephalus tropicalis)



sørafrikansk pelssel (Arctocephalus pusillus)



søramerikansk sjøløve (Otaria flavescens)








californiasjøløve (Zalophus californianus)



galápagossjøløve (Zalophus wollebaeki)




japansjøløve (Zalophus japonicus) (†)




stellersjøløve (Eumetopias jubatus)





nordlig pelssel (Callorhinus ursinus)



   Odobenidae   

hvalross (Odobenus rosmarus)




Kladogrammet over viser slektskapet mellom ulike pinnipedier.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Keranen, D. 2013. Eumetopias jubatus (On-line), Animal Diversity Web. Besøkt 2015-04-23
  2. ^ Boessenecker, R. W.; Churchill, M. (2015). The oldest known fur seal. Biology Letters 11 (2): 20140835. doi:10.1098/rsbl.2014.0835 Besøkt 2015-04-23
  3. ^ Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). Phylogeny of the Carnivores. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28. Besøkt 2014-08-21
  4. ^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x. 

Eksterne lenker rediger