Ønskediktet
- «Ønskediktet» har flere betydninger.
Ønskediktet var et program i NRK Radio som ble sendt fra 1962 til 2000. Dikt som var ønsket av lytterne ble lest av enten forfatteren selv eller andre opplesere.[1]
Programmet ble første gang sendt 21. september 1962.[2] Initiativtaker til Ønskediktet var Hartvig Kiran, som også ledet programmet fram til sin død i 1978. Deretter var Birgit Gjernes programleder, delvis sammen med Olav Vesaas, Yngvar Ustvedt, Nils Heyerdahl og Eilif Straume.[3] Mari Beinset Waagaard ledet Ønskediktet fra 1988 til 2000.[4]
Mye av tida ble programmet sendt annenhver lørdag, men i enkelte perioder med lengre mellomrom. De siste årene gikk Ønskediktet annenhver søndag i P2.[5][6] Rundt 1977 hadde programmet en lytterandel på 13 %.[7] Ifølge programleder Mari Beinset Waagaard kom ønskene til programmet fra hele Norge, med en liten overvekt av ønsker fra lyttere i Lillehammer-distriktet. Diktønskene var varierte, både klassisk og mer moderne lyrikk, med noen sesongvise gjengangere.[8] Både dikt på nynorsk og bokmål ble ønsket, men alvorlig lyrikk var mer populært enn muntre dikt.[9] Også noen utenlandske dikt ble ønsket og lest opp i programmet.[10]
Ikke så få ønsker nynorsk lyrikk, og ønskene går på tvers av de geografiske språkgrenser. Vi kan få brev fra Hardanger med ønske om dikt av Øverland, og fra Oslo-folk som ønsker å høre Halldis Moren Vesaas.
Programskaper Hartvig Kiran[9]
De første årene måtte lytterne betale for å sende inn ønsker, og diktene ble utvalgt ved loddtrekning. I 1967 ble betalingen sløyfet, og deretter ble diktene utvalgt etter programfaglige vurderinger.[9] Pengene som kom inn finansierte Ønskediktprisen, som ble utdelt årlig fra 1963, og som fortsatte etter at betalingen for ønsker opphørte. Den første lyrikeren som ble tildelt prisen var Aslaug Vaa.[11][9]
Den siste tida hadde hver sending av Ønskediktet ca. 20 000 lyttere. Programmet gikk på lufta for siste gang 18. juni 2000. Det var økonomiske grunner til at programmet ble nedlagt, siden hver sending kostet drøyt 12 000 kroner (2000-verdi) i honorarer.[12]
Et lignende program, Önskedikten, ble sendt i Sveriges Radio i årene 1961–1969.[13]
Med utgangspunkt i Ønskediktet ble det utgitt to diktantologier med samme navn som programmet. Utgivelsen i 1965 var redigert av Hartvig Kiran og kom i løpet av ti år ut i åtte opplag (37 000 eksemplarer).[14] Mari Beinset Waagaard var redaktør for utgivelsen i 1998.
Jan Erik Vold skrev i 1967 det satiriske verset Ønskediktet, publisert i tidsskriftet Profil.[15]
Referanser rediger
- ^ Fredriksstad Blad: Den verbale ønskekonsert (s. 12, 6. november 1980, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Arbeiderbladet: Vi skal sende hilsen i dikt (s. 18, 13. september 1962, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Ønskediktet 1998 (s. 7)
- ^ Østlands-Posten: Poesipris plaster på såret (s. 14, 24. juli 2000, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Ønskediktet 1965 (s. 3)
- ^ Ønskediktet 1998 (s. 8)
- ^ Halden Arbeiderblad: Har kvinna best sans for lyrikk? (s. 2, 21. mai 1977, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Ønskediktet 1998 (s. 7-8)
- ^ a b c d Tidens Krav: Ønskediktet legges om (s. 5, 20. september 1967, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Ønskediktet 1965 (s. 4)
- ^ Arbeiderbladet: Aslaug Vaa fikk Ønskediktprisen (s. 5, 1. juni 1963, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Dagsavisen: Fortsatt dikt i P2 (s. 19, 11. juli 2000, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Lars Hänström: Lär mig att mäta tiden. Dagens dikt 1955–1989. Stiftelsen Etermedierna i Sverige 1997. ISBN 91-1-972461-6 (s. 78)
- ^ Ønskediktet 1965 (s. 96)
- ^ Profil: Ønskediktet (s. 8, nr. 1 1967, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Litteratur/bibliografi rediger
- Hartvig Kiran (red.): Ønskediktet. Den norske Bokklubben, Oslo 1965
- Mari Beinset Waagaard (red.): Ønskediktet. Gyldendal 1998. ISBN 82-05-25510-5