Wikipedia

Ötzi

Ötzi (også omtalt som blant annet ismannen eller – spøkefullt-kvasivitenskapelig – som Homo tyrolensis) er kallenavnet til de over 5000 år gamle mumifiserte levningene etter et menneske som i 1991 ble funnet i mer enn 3200 meters høyde på en isbre ved den italiensk–østerrikske grensen. Navnet kommer av at levningene ble funnet i Ötztal-Alpene i Tirol. Mumien er usedvanlig godt bevart, og mumien regnes som Europas eldste.

Rekonstruksjon av Ötzi slik han ble funnet. Fra en utstilling ved musée de Préhistoire de Quinson i Alpes-de-Haute-Provencei Frankrike.

En italiensk forskergruppe hevdet i 2010 at Øtzi døde nede i dalen på våren. Han hadde blitt mummifisert ved røking. På høsten ble han transportert opp på fjellet til området som funnstedet ligger i.[1]

Alder rediger

 
 
Ötzi ble funnet i Syd-Tirol, lengst nord i Italia på grensen til Østerrike

Ötzi levde i kobberalderen (som delvis betraktes som en del av yngre steinalder). Mumien har ved hjelp av karbondatering blitt datert til å være ca. 5200 år gammel: Dødsåret lå med stor sikkerhet mellom 3350 og 3110 f.kr.[2]

Mumien er usedvanlig godt bevart, noe som forklares med at liket må ha blitt dekket med snø kort tid etter at mannen døde. Nedsnødd, men utsatt for langvarig god lufting og veldig lav luftfuktighet, ble kroppen nærmest frysetørket.[3] En påfølgende nedkjøling av klimaet medførte at kroppen ikke tinte frem om sommeren, slik at den til slutt ble omsluttet helt av is.[4] I én eller flere kortere perioder har isen vært tint, men kroppen lå da nedsenket i smeltevann, ikke i luft. Før mumien ble oppdaget i 1991 kan den høyst ha ligget avdekket i noen få dager.

Mannen rediger

Ötzi var en mann på rundt 46 år (46 pluss/minus seks år) da han døde. Han hadde blå øyne, håret var mørkt og nesten skulderlangt og han hadde skjegg.[5] Mumien er 1,54 m lang, noe som tilsvarer en opprinnelig kroppshøyde på 158±2 cm. Han veide 59±2 kg da han levde. Mumien veier i dag 11 kg.[6]

På grunnlag av tennenes mineralsammensetning har man kunnet fastslå at Ötzi var hjemmehørende i området der han ble funnet, det vil si i dagens Syd-Tirol. Han må ha vokst opp i eller nær dagens Eisacktal, men hadde de siste årene levd i Vinschgau eller Schnalstal.[7] Ved inngangen til Schnalstal har man funnet en større bosetting fra samme tidsperiode, og det er mulig at det var der Ötzis hjem befant seg.

En undersøkelse av Ötzis mitokondrielle DNA viser at han tilhørte haplogruppe K1f.[8]

At en person fra kobberalderen oppholdt seg i over 3000 meters høyde, er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Man vet at øvre Ötztal ble oppsøkt av mennesker minst 4500 år før vår tidsregning, og at menneskene som den gang bosatte seg i dette området, kom sydfra. Det betyr at Hochjochpasset (2885 moh.) og Niederjochpasset (3017 moh.) var jevnlig brukte fjelloverganger allerede lenge før Ötzis levetid.

Det er uvisst hva slags status eller rolle Ötzi hadde i sitt eget samfunn. Tidligere antagelser om at han var sjaman har ikke kunnet stadfestes. Alderen og helsetilstanden indikerer imidlertid at han var en person med høy sosial status. Spor av tungmetaller i håret antyder at han har deltatt i smelting av malm, dvs. metallbearbeidelse.[9]

Ötzi hadde en rekke tatoveringer, bestående av grupper av parallelle linjer. Ettersom tatoveringene er plassert ved leddene har det blitt antatt at de hadde en medisinsk funksjon, dvs. at de skulle gi smertelindring.[10]

Klær og utstyr rediger

Oppdagelsen av Ötzi har gitt unik innsikt i kobbertidens teknologi, håndverk, materialkunnskap, ferdigheter og «mote».

Ötzi hadde på seg en jakke, et lendeklede og to buksebein av geiteskinn, et belte av kalveskinn, og sko av bjørne- og hjorteskinn med høy som isolasjon. Luen var også av bjørneskinn.[11]

Ved siden av mumien lå en rekke våpen, verktøy og andre gjenstander.[12] Det mest verdifulle etter datidens standard var en øks av kobber. Videre hadde han en 180 cm lang bue av barlind og et pilkogger av gemseskinn med 14 ikke helt ferdigstilte piler av filtkorsved. Pilspissene og lommekniven var laget av flint. Blant mye annet utstyr fant man også en bæremeis av hassel og lerk, to beholdere av bjørkebark som inneholdt glør, og et «husapotek» bestående av tørket sopp (knivkjuke) med antibiotisk virkning. Rett ved mumien ble det også funnet et slåpebær; et beskt lite bær som tilhører plommefamilien. Det er rundt, blått og veldig bittert.

  •  
    Rekonstruksjon av Ötzis kobberøks.

Dødsårsaken rediger

Umiddelbart før Ötzi døde, ble han truffet av en pil bakfra i det venstre skulderbladet.[13] Skuddet skadet en stor blodåre (arteria subclavia), slik at han mest sannsynlig blødde ihjel i løpet av få minutter.[14] Han har også fått et sterkt slag mot hodet, men det er usikkert om dette medvirket til døden.[15] Skader på hånden dokumenterer at han hadde vært involvert i et håndgemeng noen dager i forveien.[16] Man vet videre at Ötzi oppholdt seg nede i dalen bare få timer før han døde.[17] Det kan altså hende at han ble skutt mens han forsøkte å flykte over fjellene.

Pilen var fjernet fra liket, noe som kan indikere at drapspersonen gikk helt frem til liket. Imidlertid lå Ötzis eiendeler igjen, blant annet den verdifulle øksen. Dette kan mest sannsynlig utelukke rovmord som forklaring på drapet, og antyder at drapspersonen og offeret hadde en forholdsvis nær relasjon.

Oppdagelsen rediger

 
Minnesmerke over Ötzi
 
Funnstedet i Ötztal-Alpene

Ötzi ble funnet 19. september 1991 av et tysk ektepar. Funnstedet var en isbre i 3214 meters høyde mellom Niederjochpasset og Finailspitze. På dette tidspunktet var bare bakhodet og skulderne synlige i isen. Finnerne antok at liket var minst ti år gammelt, og østerriksk og italiensk politi ble informert om funnet. På grunn av den store høyden og værforholdene tok det fire dager før liket kunne bli berget. Kroppen ble fjernet fra isen av de østerrikske myndighetene under vanskelige forhold og med enkelt utstyr (isøks og bormaskin), som bl.a. medførte at kroppen brakk ved hoften. Liket ble fraktet til det rettsmedisinske instituttet i Innsbruck. Det var først her at «straffesak 619/91», som statsadvokaten hadde opprettet «mot ukjent gjerningsmann», viste seg å gjelde en person fra bronsealderen.

Etter at mumiens forhistoriske alder var fastslått, ble den frosset ned igjen. Tallrike eksperter fra ulike fagdisipliner har deretter undersøkt kroppen og de medfølgende funnene.[18][19]

Funnstedet (koordinater: 46°46′44″N 10°50′23″Ø) lå på grensen mellom Nord- og Syd-Tirol, og det oppstod derfor raskt en disputt om Østerrike eller Italia eide mumien. Siden Ötzi hadde ligget nord for Alpenes hovedvannskille, ble han først bragt til Innsbruck i Nord-Tirol. Senere undersøkelser av det nøyaktige grenseforløpet på isbreen avklarte imidlertid at funnstedet lå 93 meter inn på italiensk territorium.[20]

Ötzi ligger derfor i dag på Syd-Tirols arkeologiske museum i Bolzano, der han oppbevares ved −6°C, synlig for publikum.

Referanser rediger

  1. ^ https://secretsoftheice.com/news/2018/07/04/otzi/
  2. ^ R. Prinoth-Fornwagner & T.R. Niklaus (1995). «Der Mann im Eis. Resultate der Radiokarbon-Datierung». Der Mann im Eis. 2. se ref. 17. s. 77–89. 
  3. ^ T.L. Bereuter, W. Mikenda & C. Reiter (1994). «Iceman's mummification – implications from infrared spectroscopical and histological studies». Chemistry (Weinheim). 3: 1032–1038. doi:10.1002/chem.19970030708. 
  4. ^ M. Magny & J.N. Haas (2004). «A major widespread climatic change around 5300 cal. yr BP at the time of the Alpine Iceman». Journal of Quaternary Science. 19: 423–430. doi:10.1002/jqs.850. 
  5. ^ M. Wittig & G. Wortmann (1992). «Untersuchungen an Haaren aus den Begleitfunden des Eismannes vom Hauslabjoch. Vorläufige Ergebnisse». Der Mann im Eis. 1. se ref. 16. s. 273–298. 
  6. ^ C.B. Ruff, B.M. Holt, V. Sladek, M. Berner, W.A. Murphy jr., D. zur Nedden, H. Seidler & W. Recheis (2006). «Body size, body proportions and mobility in the Tyrolean "Iceman"». Journal of Human Evolution. 51: 91–101. doi:10.1016/j.jhevol.2006.02.001. 
  7. ^ W. Müller, H. Fricke, A.N. Halliday, M.T. McCulloch & J.-A. Wartho (2003). «Origin and migration of the Alpine Iceman». Science (Washington, D.C.). 302: 862–866. doi:10.1126/science.1089837. 
  8. ^ Espen Eggen: Ötzi har ingen slektninger, Forksning.no - http://forskning.no/arkeologi-historie-steinalder/2008/10/otzi-har-ingen-slektninger, 2008 og 1.V. Coia, G. Cipollini, P. Anagnostou, F. Maixner, C. Battaggia, F. Brisighelli, A Gómez-Carballa, G. Destro Bisol, A. Salas, A. Zink. Whole mitochondrial DNA sequencing in Alpine populations and the genetic history of the Neolithic Tyrolean Iceman. Scientific Reports, 2016; 6: 18932 DOI: 10.1038/srep18932 .
  9. ^ W. Gössler, C. Schlagenhaufen, K.J. Irgolic, M. Teschler-Nicola, H. Wilfing & H. Seidler (1995). «Priest, hunter, alpine shepherd, or smelter worker?». Der Mann im Eis. 2. se ref. 17. s. 269–273. 
  10. ^ O. Gaber, K.H. Künzel & T. Sjøvold (1995). «Die Tätowierung des Eismannes aus klinisch-anatomischer Sicht». Berichte des naturwissenschaftlich-medizinischen Vereins Innsbruck. 82: 347–354. 
  11. ^ W. Groenman-van Waateringe (1992). «Analyses of the hides and skins from the Hauslabjoch». Jahrbuch des Römisch-germanischen Zentralmuseums Mainz. 39: 114–128. 
  12. ^ M. Egg (1992). «Zur Ausrüstung des Toten vom Hauslabjoch, Gem. Schnals (Südtirol)». Der Mann im Eis. 1. se ref. 16. s. 307–312.  [Andre kapitler i den samme boken inneholder bl.a. nærmere analyser og artsbestemmelser av materialet som stammer fra hhv. dyr (Wittig & Wortmann, s. 273–298), planter (Bortenschlager m.fl., s. 307–312) og sopp (Pöder, Peintner & Pümpel, s. 313–320)]
  13. ^ P. Gostner & E. Egarter Vigl (2002). «Report of radiological-forensic findings on the Iceman». Journal of Archaeological Science. 29: 323–326. doi:10.1006/jasc.2002.0824. 
  14. ^ P. Pernter, P. Gostner, E. Egarter Vigl & F.J. Rühli (2007). «Radiologic proof for the Iceman's cause of death (ca. 5'300 BP)». Journal of Archaeological Science. 34: 1784–1786. doi:10.1016/j.jas.2006.12.019. 
  15. ^ A.R. Zink, M. Janko, O. Peschel, P. Gostner & E. Egarter Vigl (2009). «New findings on life and death of the Tyrolean Iceman». American Journal of Physical Anthropology, Supplement. 48: 279–280. doi:10.1002/ajpa.21030. 
  16. ^ A. Nerlich, B. Bachmeier, A. Zink, S. Thalhammer & E. Egarter Vigl (2003). «Ötzi had a wound on his right hand». Lancet. 362: 334. doi:10.1016/S0140-6736(03)13992-X. 
  17. ^ K. Oeggl, W. Kofler, A. Schmidl, J.H. Dickson, E. Egarter Vigl & O. Gaber (2007). «The reconstruction of the last itinerary of "Ötzi", the Neolithic Iceman, by pollen analyses from sequentially sampled gut extracts». Quaternary Science Reviews. 26: 853–861. doi:10.1016/j.quascirev.2006.12.007. 
  18. ^ F. Höpfel, W. Platzer & K. Spindler, red. (1992). Der Mann im Eis. 1 (2 utg.). Innsbruck: Universität Innsbruck. ISBN 3-901249-01-X. 
  19. ^ K. Spindler, E. Rastbichler-Zissernig, H. Wilfing, D. zur Nedden & H. Nothdurfter, red. (1995). Der Mann im Eis. 2. Wien & New York: Springer. ISBN 3-211-82626-2. 
  20. ^ M. Neubauer (1992). «Ötzi und die Staatsgrenze – Bericht über die Arbeiten zur Feststellung der Fundstelle in Bezug auf die Staatsgrenze Österreich–Italien am Hauslabjoch». Eich- und Vermessungsmagazin. 67: 5–10. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ötzi&oldid=24219572»