Île Saint-Paul
Île Saint-Paul er ei lita øy i Indiahavet, omtrent 85 km sør for Île Amsterdam (38° S, 77°32 E) som er en del av de franske sørterritorier. Den er 8 km² stor og ubebodd. Dens høyeste punkt er vulkanen Crête de la Novara som er 268 meter høy. Île Saint-Paul er sammen med Île Amsterdam distriktet Saint-Paul-et-Amsterdam. Øya ble oppdaget av nederlendere i 1522 og er under fransk herredømme fra 1955.
| Île Saint-Paul | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Indiahavet | ||
| Øygruppe | Sankt Paul og Amsterdam | ||
| Areal | 8,4 km² | ||
| Lengde | 5,0 kilometer | ||
| Bredde | 2,5 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Frankrike | ||
| Posisjon | |||
 Île Saint-Paul 38°43′48″S 77°31′20″Ø | |||
Øya er en del av naturreservatet (2006), Ramsar-området (2008) og verdensarvområdet (2019) Franske sørlige land- og havområder.
På øya finnes en forskningsstasjon som ikke er permanent bebodd. Ved øya ligger dessuten to mindre øyer: Ilot Nord og Rocher Quille.
Historie rediger
I 1559 peker geografen Evert Gysaerths på et kart med 38°S som T.Q. descrobio o nao S. Paulo. Et hundreår etter får den nederlandske sjømannen Willem de Wlaming øye på øya, og i 1696 er han den første europeeren som setter fot på den. Senere er det bare fiskere fra Île Bourbon (idag Île de la Réunion), engelske og amerikanske hvalfangere og skipbruddene som kommer til øya.
I 1843 foreslår Adam Mieroslavski for den franske stattholderen for île Bourbon at de skal ta île Saint-Paul og Île Amsterdam i besittelse. Frem til de gir avkall på suvereniteten i 1853 har Frankrike herredømme over øyene.
I 1874 blir øyenes geologi undersøkt av den franske geografen og geologen Charles Velain.
Frankrike tar igjen suverenitet over øyene i 1892 med avisoskipet La Bourdonnais og i 1893 med L'Eure som kom tilbake fra Kerguelenøyene.
Eksterne lenker rediger
- Île Saint-Paul – fotografier på en turists nettsted.