Étaíns friere
Étaíns friere (irsk: Tochmarc Étaíne; engelsk The Wooing of Étaín) er en tidlig tekst fra irsk mytologi.
Teksten består muligens av tre opprinnelige fortellinger som har blitt redigert sammen, og kan i sin sammenredigerte form trolig dateres til 800-tallet.[1] Teksten er kjent fra manuskriptet Lebor na hUidre (ca 1106), og i sin helhet kjent fra Lecans gule bok (ca 1401). Personene det fortelles om er også kjent fra Ulster-syklusen og Konge-syklusen.
Et hovedmotiv i fortellingen er kjærlighetsforviklinger og romantiske trekanter. Noen av disse forbinder guder og mennesker.
Hovedguden Dagda røver gudinnen Boann fra hennes ektemann Elcmar; sammen får Dagda og Boann sønnen Óengus, som senere i fortellingen blir helt og hjelper. Alle personene og gudene i fortellingen har doble navn, som gjør at de både kan assosieres med gamle irske guddommer og med nyere myter om de underjordiske.[1]
Tittelpersonen Étaín er en vakker kongsdatter av mulig guddommelig herkomst fra Ulaid. Kong Midir, som fra før er gift med Fuamnach, ønsker å vinne Etian, og sender Óengus til Etains far Ailill; hvor Óengus må utføre flere prøver. Både Óengus og Midir nevnes som tilhørende alvefolket Tuatha Dé Danann. Etter at Etain kommer til Midir gjør Faumnach flere forsøk på å skade henne.
Overkongen Eochaid Airem forelsker seg i Etain, og utfordrer Midir til forskjellige dyster for å vinne henne. Gjennom flere knep fra Midirs side ender Eochaid opp med å ligge med sin egen datter. De får datteren Mess Búachalla, som igjen blir mor til helten Conaire Mór.
Kvinnenes rolle som dronning, herskergudinnen eller jomfru har betydning i fortellingen, og flere samleier skildres. Dette kan forstås som om fortellingen har vært knyttet til seksualritualer. «Initieringen av kongen besto i at han skulle ligge med herskergudinnen om representerte det landet han skulle herske over [...] Tara-festen kalles faktisk 'Tara-samleie' (Feis Temro)»[1].
Påvirkninger rediger
Den mellomengelske ridderromanen Sir Orfeo, fra 12- eller 1300-tallet, skildrer Orfeus som redder sin kone fra alvekongens makt. Teksten inneholder flere fellestrekk med legenden om Étaíns friere, og antas å være påvirket av denne.[2]
Referanser rediger
- ^ a b c Kilde for sitat og vurderinger er Jan Erik Rekdals innledning til Keltiske myter, 2006
- ^ Laura A. Hibbard, Medieval Romance in England p197-8. New York, 1963
Teksten på norsk rediger
- Fortellingen er utgitt på norsk i antologien Keltiske myter, 2006.