Årsverk
Årsverk er en betegnelse på det arbeidet en arbeidstaker kan utføre i løpet av et helt arbeidsår, og brukes også om resultatet av et års arbeidsinnsats. I forskjellige sammenhenger, for eksempel når det gjelder store byggverk eller konstruksjoner, uttrykker man helheten ved at det for eksempel er gått med 2 500 årsverk til å komme frem til ferdig resultat.
Utregningen av et årsverk er ukentlig arbeidstid i antall timer multiplisert med antall arbeidsuker i året. Faktiske årsverk ligger som regel noe under dette teoretiske årsverksbegrepet på grunn av helligdager, ferieavvikling, sykefravær osv.
I Norge, hvor mange arbeidstakere har tariffestet 37,5 timers arbeidsuke og 5 ukers ferie, vil et årsverk utgjøre ca. 1 695 timer.[1] I SSBs lønnsstatistikker regnes et årsverk som 1 950 timer (inkludert ferie).[2] 1 750 timer (eksklusive ferie) brukes som årsverk i bygg- og tjenestestatistikk. Definisjonen av utførte årsverk tar utgangspunkt i avtalte og utførte timer per uke i SSBs arbeidskraftundersøkelse.[3]
Ved fulltidsarbeid regnes normalt 230 arbeidsdager i året.[4]
For arbeidstakere som jobber i turnus (dag, kveld, natt) er normalarbeidstiden i dag 35,5 timer per uke for for eksempel en sykepleier, mens en skiftarbeider i industrien har en arbeidsuke på 33,6 timer. I 2009 ble det lagt frem et nytt lovforslag som setter normalarbeidstiden for alle som jobber i turnus til 33,6 timer. Utvalget foreslår at en time om natten (kl 21-06) skal regnes som en time og 15 minutter og en time på en søndag vil telle som en time og ti minutter.[5] Et årsverk i turnus vil etter dette utgjøre 1 568 timer.
Det reelle antall årlige arbeidstimer per arbeidstaker i OECD-landene i 2007, varierte fra 1 389 timer i Nederland til maksimale 2 316 i Sør-Korea.[6]
Lærerårsverk rediger
I norsk skole skal lærernes samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor et årsverk på 1 687,5 timer. Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår mens 6 dager (45 timer) brukes til kompetanseutvikling og planlegging. Utover dette er lærernes årsverk ikke delt opp i arbeidstid per uke eller dag, slik det ofte er i arbeidslivet forøvrig. Årsverket består av to hovedelementer:
- Planfestet arbeidstid og
- egendisponibel resttid.
Undervisningens andel av den planfestede arbeidstiden er definert gjennom årsrammene og lengden på undervisningstimen. Arbeidsplanfestet tid utgjør 1 300 timer på barnetrinnet, 1 225 timer på ungdomstrinnet og 1 150 timer i videregående opplæring.[7]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ 7.5 timers arbeidsdag, 365 dager, 25 feriedager, 104 helgedager, 10 andre røde dager. 7.5 (365-25-104-10) = 1695
- ^ Definisjon av begrep i SSBs statistikker, besøkt 5. desember 2009
- ^ Variabeldefinisjon: Utførte årsverk, SSB besøkt 5. desember 2009
- ^ «Skatteetaten - 3.2.8 Fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)». www.skatteetaten.no. Besøkt 21. august 2015.
- ^ «Menn kan vinne kvinnekamp», artikkel i DN,[død lenke] besøkt 5. desember 2009
- ^ OECD Employment Outlook 2009 Tackling the Jobs Crisis, besøkt 21. august 2015
- ^ Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i norsk lektorlag, Lektorbladet, nr. 2, 2011, side 34.